Samfunnsvitere vil sterkere inn i klimadebatten
Sosiologen Gisle Andersen ønsker å bidra til at klimaendringene i større grad også blir sett fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv.
Hovedinnhold
Førstelektor Gisle Andersen fra Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB) deltar på den viktige konferansen Arctic Frontiers 22.–27. januar. Sammen med forskere fra UiBs Matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Bjerknessenteret for klimaforskning vil han sette klimautfordringene i Arktis enda sterkere på dagsorden. UiBs delegasjon vil bli ledet av rektor Dag Rune Olsen, som lenge har engasjert seg i klimaspørsmålet.
Nettverk av samfunnsforskere
Andersen har de siste årene engasjert seg i klimadebatten gjennom et forskernettverk med samfunnsvitere fra Universitetet i Tromsø (UiT) og Nordlandsforskning. Disse samles som en del av konferansen i Tromsø. Han er opptatt av å synliggjøre samfunnsvitenskapenes rolle og betydning i klimaforskning og klimadebatten.
– Samarbeidet startet opp fordi vi fant ut av vi var mange unge samfunnsvitere – sosiologer, geografer og antropologer – som arbeidet med å analysere endringene i naturforvaltning i nordområdene, og da særlig konfliktene knyttet til petroleumsnæringen i området, forteller Andersen.
Selv mottok sosiologen og hans kolleger støtte til å bygge et forskernettverk gjennom Forskningsrådets Miljø 2015-program.
– Min rolle har særlig vært å se på norsk miljøpolitikk og petroleumsforvaltning og hvordan denne har utviklet seg siden 1945. Mens flere av de andre i nettverket kjenner til hva som skjer i lokalsamfunnene i nord og de lokalpolitiske spenningene, bidrar jeg med innsikt i de nasjonale debattene og da særlig bruken av vitenskapsbasert ekspertkunnskap for å ta beslutninger, forklarer Andersen.
Viktig arena i Tromsø
Arctic Frontiers er en viktig arena for Andersen og nettverket han er del av.
– For meg er konferansen både en mulighet til å holde meg oppdatert på hva som skjer innen forskning, forvaltning og politikk samt å videreutvikle eksisterende nettverk og bygge nye relasjoner, sier sosiologen.
I tillegg er konferanseprogrammet spekket med seminarer og debatter som er faglig interessante for både samfunnsvitere og forskere innen naturvitenskapene.
– Eksempelvis en debatt om konflikten knyttet til petroleumsaktivitet i iskantsonen, noe jeg har forsket på tidligere, forteller Andersen, som foruten å delta på seminarer under konferansen vil bruke Tromsø-oppholdet til å arbeide videre med kollegene i nettverket.
Samfunnsvitenskap + klima = sant
Han ønsker at samfunnsvitenskapene skal bidra enda sterkere til klimadebatten i årene fremover.
– Jeg håper særlig at vi kan bli enda bedre til å stille kritiske spørsmål ved premissene for debatten slik den er i dag. I forhold til mange andre europeiske land er den norske klimadebatten særpreget ved at den som hovedregel tar utgangspunkt i at alle klimatiltak koster mye penger, sier sosiologen.
Han mener også at norsk klimadebatt er basert på sterk teknologioptimisme.
– Internasjonalt vekker også ideen om at økt norsk oljeutvinning kan bidra til å løse klimaproblemet betydelig undring. En del av det samfunnsvitenskapene kan bidra med er å løfte debatten over i noen nye spor. Måten vi diskuterer klimaspørsmålene på har nemlig i overraskende liten grad endret seg de siste 20 årene, mener Gisle Andersen.