Barnerett

Barneretten omfatter alle de nasjonale og internasjonale rettsnormene som har betydning for barns rettslige stilling. Etter FNs Barnekonvensjon defineres barn som personer under 18 år. Som en følge av endringer i synet på barn og barns plass i et demokratisk samfunn og stadig økende kunnskap om barn har barneretten vokst frem som et eget rettsområde. I barneretten er barn selvstendige rettssubjekt. På barnerettens område balanserer rettslige normer og standpunkter mellom hensynet til barn som subjekt med, i hvert fall en viss, vilje og evne til å ta egne valg, og barn som sårbare individer som har et behov for omsorg og beskyttelse.

De barnerettslige normene er i stadig utvikling på grunn av stadig ny kunnskap om barn og barns utvikling samt samfunnsmessig og rettslig utvikling som påvirker synet på barn og barns rettmessige stilling i samfunnet. De barnerettslige normene beror på samspillet mellom rettslige, tverrfaglige og samfunnsmessige faktorer, og er i stadig utvikling. Innenfor barneretten kommer ofte motstridende hensyn og interesser i konflikt med hverandre, og det oppstår ofte vanskelige etiske spørsmål.

FNs Barnekonvensjon, som er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven, bygger på fire grunnprinsipper: hensynet til barnets beste, barnets rett til liv og utvikling, barnets rett til å bli hørt og barnets rett til ikke-diskriminering. Disse fire, og særlig barnets beste, gjennomsyrer faget og gjenspeiles i innholdet, utformingen og tolkningen av barns øvrige rettigheter. Emnet legger derfor stor vekt på innholdet i, utviklingen av og forholdet mellom grunnprinsippene, samt hvordan grunnprinsippene brukes som rettsgrunnlag og tolkningsnorm.

De mest sentrale rettslige problemstillingene innen barnerett er knyttet til forholdet mellom barn og foreldre. Hvordan skapes slike familiebånd, naturlig eller assistert befruktning, adopsjon eller surrogati. Hvordan skal foreldreansvar, barnets bosted og spørsmål om samvær reguleres ved samlivsbrudd og hva går systemet for barnebidrag ut på. Dersom barnets foreldre har problemer med å gi barnet tilstrekkelig god omsorg, barnet risikerer å bli utsatt for vold og overgrep eller har alvorlige atferdsproblemer, oppstår spørsmålet hvilke tiltak som kan og bør settes inn fra det offentlige, enten samtykkebasert eller under tvang. Undervisningen bygger videre på kunnskaper som studentene har fra fagene familie- og arverett og forvaltningsrett.

Barn som begår straffbare handlinger vekker ofte debatt, men stiller også samfunnet - og jussen - ovenfor viktige dilemmaer. På den ene siden har barn rett til beskyttelse og har dårligere impulskontroll og vurderingsevne enn voksne, på den annen side er det viktig at straffbare og -verdige handlinger får konsekvenser. Emnet tar derfor også opp utvalgte problemstillinger knyttet til barn som tiltalt og strafferettslige påfølger for barn og unge.

Barns prosessuelle rettigheter er særlig viktig både for å sikre avgjørelser som er i tråd med barnets beste og barns rett til medvirkning og for at rettigheter som ikke kan håndheves ikke har særlig verdi. Barns "access to justice" har det seneste tiåret vokst frem som et sentralt tema. Emnet tar for seg barns prosessuelle rettigheter innen prosesser etter barnevernsloven, barneloven og straffeloven, særlig i ulike meklingsbaserte prosesser.

I barneretten, i likhet med andre deler av menneskerettene, er samspillet mellom internasjonal og nasjonal rett et viktig metodespørsmål. Emnet behandler derfor både rettskildemessige og metodiske spørsmål knyttet til de sentrale internasjonale rettskildene, særlig Barnekonvensjonen, barnekomiteens generelle kommentarer og kommentarene til de periodiske rapportene fra konvensjonsstatene, og de nasjonale rettskildene, samt forholdet mellom internasjonale og nasjonale kilder. Emnet bygger videre på emnet Rettsstaten.

Kunnskaper

Studenten skal ha tilegnet seg god kunnskap og forståelse av barns rettigheter både på et overordnet plan og på barnelovens og barnevernsrettens område. Samspillet mellom internasjonale konvensjoner, særlig Barnekonvensjonen og norsk rett er et sentralt tema. I tillegg skal studentene ha kunnskap om barns rettigheter på strafferettens område samt barns prosessuelle rettigheter.

Studentene skal kunne drøfte barnerettens særstilling som rettsområde og samspillet mellom endringer i synet på barn og barns rettigheter slik de blir anerkjent og gjennomført i Norge og internasjonalt.

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne:

• gi en fremstilling av Barnekonvensjonens sentrale innhold, struktur og formål,
• finne frem til, tolke og vektlegge sentrale barnerettslige rettskilder,
• presentere og aktivt bruke de fire barnerettslige grunnprinsippene: hensynet til barnets beste, barnets rett til liv og utvikling, barnets rett til medvirkning og barnets rett til ikke-diskriminering,
• forklare forholdet mellom Barnekonvensjonen og norsk rett, særlig forholdet mellom Barnekonvensjonen og Grunnloven § 104,
• beskrive reglene om barns rett til familie og omsorg, særlig reglene om foreldreansvar, barnets bosted, samvær og barnebidrag, også i lyset av nye familie- og reproduksjonsformer,
• gjøre rede for reglene om barnets rett og statens ansvar til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt, særlig innholdet i og vilkårene for å iverksette tiltak etter barnevernloven
• beskrive vernet av barn i strafferettspleien, særlig under etterforskningen og ved valg og gjennomføring av straff,
• forklare barns prosessuelle rettigheter i saker etter barnevernsloven, barneloven og straffeloven i både domstols- og meklingsprosesser,
• vurdere om norsk rett er i tråd med Barnekonvensjonen,
• fortelle om den gjensidige påvirkningen mellom barneretten, tverrfaglige innsikter og samfunnsutviklingen og
• fremstille samspillet mellom Barnekonvensjonen og utvalgte andre internasjonale instrumenter, særlig den Europeiske menneskerettskonvensjonen.

Ferdigheter

Studenten skal kunne bruke juridisk metode og nasjonale og internasjonale rettskilder for å foreta en drøftelse av juridiske spørsmål som reiser seg innenfor faget, og gjøre rede for både gjeldende rett og sentrale rettspolitiske spørsmål i faget barnerett. Dette innebærer at studentene evner å:

• identifisere de barnerettslige problemstillinger og sammenhenger,
• drøfte og ta standpunkt til konkrete barnerettslige spørsmål i de deler av barneretten som er omfattet i emnet på en metodisk og etisk forsvarlig måte,
• analysere hvorvidt og på hvilken måte de fire prinsippene hensynet til barnets beste, barnets rett til liv og utvikling, barnets rett til å bli hørt og barnets rett til ikke-diskriminering er ivaretatt i den rettslige reguleringen av spørsmål som berører barn, og i avgjørelser som berører barn,
• gjøre rede for verdimessige, rettslige og samfunnsmessige hensyn og verdier som barneretten bygger på,
• avdekke rettsregler og rettslig praksis som ikke er i tråd med barnerettens grunnprinsipper samt å argumentere de lege ferenda for å fremme at barns rett blir oppfylt i praksis.

Generell kompetanse

Studenten skal ha utviklet generell kompetanse til å

• tilegne seg ny kunnskap om barnerett og tilgrensende fag,
• formidle juridiske analyser og konklusjoner, gi råd,
• presentere og drøfte barnerettslige problemstillinger og vurderinger for større og mindre grupper i muntlig format,
• identifisere og vurdere handlingsalternativer i henhold til etiske aspekt ved juridisk argumentasjon og standpunkt med tanke på barn,
• illustrere hvordan og hvorfor tverrfaglige kunnskaper er nødvendige for å ivareta barns rettigheter,
• gi og ta imot tilbakemeldinger på muntlige presentasjoner.