Datateknologi: Talende maskiner

Programvarer for genereringen av kunstige stemmer har flere bruksområder, blant annet som assisterende teknologi for mennesker med funksjonsnedsettinger, for eksempel mennesker som har mistet taleevnen. Hvordan kunstig tale er kjønnet kan ha konsekvenser for hvordan slik tale blir oppfattet og tolket.

Tidlige systemer for assistert tale gav kun rom for mannlige stemmer, og medførte ubehag blant kvinnelige brukere som ikke identifiserte seg med stemmen som ble generert. Det mannlige biaset i tidlig assisterende teknologi begrenset bruken av slik teknologi. Evnen til å generere troverdige kvinne- og mannsstemmer er viktig både fra et medmenneskelig og økonomisk perspektiv.

Integreringen av kjønnsperspektiver i utviklingen av tekst-til-tale teknologi har bidratt til programvarer som er i stand til å produsere stemmer som representerer kvinner og menn i ulike aldersgrupper, kjønnsidentiteter, og med ulike dialekter, slik at de er best mulig tilpasset brukeren. Gjennom kjønnsanalyser av stemmer har forskere fått økt forståelse for hvordan sosial identitet kommuniseres gjennom tale.

Forskning på menneskestemmer har vist større likheter i dagligtale mellom mann- og kvinnestemmer en tidligere antatt, og utfordret stereotype oppfatninger av kvinnestemmer som mer dramatiske og emosjonelle, og mannsstemmer som monotone og følelsesløse. Videre kan slik forskning fortelle oss noe om kulturelle kjønnsnormer, og hvordan disse påvirker stemmebruk blant menn og kvinner. Forskningen på dette området har vist at stemmen påvirkes både av biologiske faktorer, men også tillærte, kulturelle normer for stemmebruk. Forskning har også vist at mange tilpasser sin stemme til sin kjønnsidentitet i forsøk på å leve opp til kulturelle kjønnsnormer. Studier har også vist at det finnes store kulturelle forskjeller i skillet mellom manns- og kvinnestemmer: for eksempel snakker fransktalende kvinner i et mye høyere toneleie enn menn, mens kinesisktalende kvinner sitt toneleie ligger nært opptil kinesisktalende menn sitt toneleie. Dette viser at stemmebruk i stor grad er tillært.

Forskere har funnet at brukere misliker tvetydige stemmer, og tilskriver digitale stemmer et kjønn, selv når disse er tvetydige. Kulturelle kjønnsnormer og stereotype oppfatninger omkring kjønn påvirker også hvordan digitale stemmer blir tolket og oppfattet, og hvordan budskapet i teksten som leses opp blir mottatt. Dette kan føre til et dilemma mellom utviklingen av brukervennlig teknologi og teknologi som ikke reproduserer stereotype forestillinger om kjønn. For eksempel har bilprodusenter funnet at bilførere er mer villig til å følge instruksjonene til GPS-systemer dersom disse har en mannlig stemme. Slike stereotypier gjør seg også gjeldende for andre sosiale identiteter basert på for eksempel klasse og etnisitet.

Utviklingen av ny digital taleteknologi tar sikte på å skape emosjonelt sensitiv tale og individualiserte digitale stemmer som reflekterer brukerens identitet.