Kosthold: Bedre diagnoseverktøy

I løpet av de siste tiårene har kostholdsrelaterte sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer har økt globalt. Kjønn, sammen med andre faktorer som alder, fysisk aktivitet og sosioøkonomisk status, påvirker hva og hvor mye folk spiser. En analyse av samspillet mellom ulike dimensjoner ved kjønn (biologiske og sosiale), kan bidra til økt forståelse omkring forholdet mellom kosthold og kostholdsrelaterte sykdommer. Dette kan igjen føre til utviklingen av bedre forebyggingsstrategier.

Kosholdsspørreskjema er det mest brukte verktøyet for kostholdsundersøkelser i epidemiologiske studier, men bare et mindretall av studier utført med slike spørreskjemaer inkluderer kjønn som variabel. Analyser av kjønn og kosthold, viser samspill mellom ulike dimensjoner (biologiske og sosiale) av kjønn, både når det gjelder type mat og størrelse på porsjoner. For eksempel har en koreansk studie funnet at kvinner spiser større porsjoner med frukt og grønt enn menn, mens menn spiser større porsjoner av ris enn kvinner. Variasjon i funnene mellom menn og kvinner har bidratt til utviklingen av mer presise kostholdsspørreskjemaer. Kjønnssensitive spørreskjemaer førte til en viktig korreksjon av inntaket av kreftrelaterte kosholdsfaktorer blant kvinner, men ikke blant menn. Videre har studier vist at andre faktorer, som alder, BMI, sosioøkonomisk status, trening og utdanning i større grad påvirker kosholdsmønster hos kvinner enn hos menn.

Kjønnsforskjeller kan også komme til uttrykk i responsrater på spøreskjemaer, særlig i land hvor kvinner i stor grad har ansvar for matlaging. Slike former for kjønnet arbeidsdeling kan gjøre det vanskelig å utvikle kjønnsnøytrale verktøy for datainnsamling, og det er viktig å reflektere over mulige bias i metodene som brukes, deriblant spørreskjemaer. I forhold til kostholdsspørreskjemaer har det vist seg at kjønnsspesifikke spørreskjemaer er mer nøyaktige måleverktøy, både i forhold til menn og til kvinner, enn skjemaer som ikke er kjønnsspesifikke. Kjønnsspesifikke skjemaer har vist seg å være bedre i stand til å avdekke sammenheng mellom inntaket av rødt kjøtt og tykktarmskreft.

Utviklingen av kjønnsspesifikke og kjønnssensitive spørreskjemaer kan bidra til mer nøyaktige data om kosthold både hos menn og kvinner. Dette kan igjen føre til en bedre forståelse av forholdet mellom kosthold og kostholdsrelaterte sykdommer.