Home
Crucial Issues in Science and Society

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Dannelsesemne våren 2018

Mennesker på flukt: Hva vet vi? Hva bør vi gjøre? (VIT215)

Emnet gir deg innsikt i den komplekse bakgrunnen den pågående flyktningkrisen utspiller seg på.

Kart over Europa med med modeller av mur og mennesker
PÅ FLUKT: Er det mulig å vurdere flyktningpolitikken moralsk? I så fall, hva kjennetegner en god flyktningpolitikk?
Photo:
Colourbox

Main content

Ikke siden andre verdenskrig har det vært registrert så mange mennesker på flukt. I følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var det midtsommeren 2017 hele 65,6 millioner fordrevne mennesker i verden – en økning på om lag 14,5 millioner bare de siste fem årene. Den dramatiske økningen skyldes ikke én enkeltfaktor, men utspiller seg på en sammensatt, uoversiktlig og til dels uforutsigbar bakgrunn. Mens flyktningstrømmen til Europa nådde en foreløpig topp i 2015, var tilkomsten av asylsøkere Norge i 2017 den laveste siden 1997.

På dette emnet vil vi

  • gå mer i dybden på den komplekse bakgrunnen for dagens flyktningstrømmer i et forsøk på å forstå problemet på tvers av ulike fag
  • stille spørsmålet om hvorvidt flyktningretten er utdatert
  • reflektere over hvordan erfaringene til mennesker som søker asyl kan komme til uttrykk
  • spørre om det er mulig å vurdere flyktningpolitikken moralsk og i så fall hva som kjennetegner en god flyktningpolitikk

Mer om emnet

Ikke siden andre verdenskrig har det vært registrert så mange mennesker på flukt. I følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var det midtsommeren 2017 hele 65,6 millioner fordrevne mennesker i verden – en økning på om lag 14,5 millioner bare de siste fem årene. Den dramatiske økningen skyldes ikke én enkeltfaktor, men utspiller seg på en sammensatt, uoversiktlig og til dels uforutsigbar bakgrunn. Mens flyktningstrømmen til Europa nådde en foreløpig topp i 2015, var tilkomsten av asylsøkere Norge i 2017 den laveste siden 1997.

Ifølge artikkel 1. A. av FNs flyktningkonvensjon er en flyktning definert som «enhver person som befinner seg utenfor det land han er borger av på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe». Den juridiske definisjonen inkluderer imidlertid verken internt fordrevne eller mennesker som tvinges på flukt ut fra andre grunner enn de som her er oppgitt. Definisjonen angir kun hvilke kriterier som gir grunnlag for å få innvilget asyl, ikke hvilke faktorer som faktisk får mennesker til å flykte, flytte eller bli fordrevet fra sitt hjemsted. Vurderingen av gitte kriterier må også baseres på en skjønnsmessig fortolkning av hva som regnes for en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Fortolkningene er forskjellige fra land til land.

Den historiske bakgrunnen for flyktningkonvensjonen er etterspillet etter 2. Verdenskrig og selv om staters urettmessige forfølgelse av egne borgere er et vedvarende problem, er situasjonen i dag i større grad preget av ulike former for systemkollaps: Statsoppløsning, væpnet konflikt og ødeleggelse av økosystemer kan skape flyktningstrømmer uten flyktninger i egentlig juridisk forstand. Mangfoldet og antallet aktører som handler i og på flyktningsituasjonen har heller aldri vært større. Koordineringen mellom ulike aktører er en utfordring i seg selv og typisk fragmentert eller mangelfull.

Det foregår også en betydelig kunnskapsproduksjon om migrasjon generelt og flyktningsituasjonen spesielt, både av aktørene selv og ved ulike forskningsinstitusjoner (e.g. universiteter, instituttsektoren, tenketanker). Selv om forskningsresultater sirkulerer mellom aktører og akademia, gjør mangfold og fragmentering seg også gjeldende her. Sentrale begreper defineres og forstås på forskjellige måter. Ulike faglige perspektiv reflekterer ulike verdensanskuelser, forutsetninger og verdier som aktørene selv ikke alltid er klar over. Summen av komplekse årsaksforhold og et komplekst aktør- og kunnskapsfelt gjør flyktningkrisen svært utfordrende å få grep på, hvilket ikke alltid reflekteres når de politiske og prinsipielle stridsspørsmålene som preger det offentlige ordskiftet er oppe til debatt.  

På vårens dannelsesemne, ”Mennesker på flukt: Hva vet vi? Hva bør vi gjøre?” (VIT215) vil du få anledning til å bryne tenkningen din på ett av de store samfunnsspørsmålene i vår tid. Gjennom forelesninger, tverrfaglige seminarer, diskusjonsgrupper og studentøvelser vil du møte forskere og medstudenter som jobber utfra helt andre faglige perspektiver og forutsetninger enn deg selv. Formålet med emnet er å gjøre deg mer bevisst på din egen tenkning, dine faglige verdier og forutsetninger for at du dermed skal kunne gjøre deg opp egne, gjennomtenkte oppfatninger om et stort, fagoverskridende sakskompleks og se begrensninger og muligheter i ulike faglige tilnærminger.

Vi vil gå mer i dybden på den komplekse bakgrunnen for dagens flyktningstrømmer i et forsøk på å forstå problemet på tvers av ulike fag

Vi vil stille spørsmålet om hvorvidt flyktningretten er utdatert

Vi vil reflektere over hvordan erfaringene til mennesker som søker asyl kan komme til uttrykk

Vi vil spørre om det er mulig å vurdere flyktningpolitikken moralsk og i så fall hva som kjennetegner en god flyktningpolitikk

Program

Åpne forelesninger (alle er velkommen)


Fredag 9. februar 16:15-18:00 
Er flyktningretten utdatert? Innlegg og samtale mellom professor emeritus Jan Fridthjof Bernt, Juridisk fakultet og professor emeritus i vitenskapsfilosofi Gunnar Skirbekk, Senter for vitenskapsteori

Torsdag 15. februar 16:15-18:00 
To Help or Not to Help? How do We Know if a Refugee and Asylum Policy is Good? Forelesning v/professor Hakan Sicakkan, Institutt for sammenlignende politikk

Fredag 23. februar 16:15-18:00 
Nordmannen – biologisk opphav og historisk idé Innlegg og samtale mellom professor Jarl Giske, Institutt for biologi og førsteamanuensis Torgeir Skorgen, Institutt for fremmedspråk

Lukket program (bare for påmeldte)


Torsdag 1. februar 16:15-19:00 
Innledning til "Mennesker på flukt: Hva vet vi? Hva bør vi gjøre?" (Egget) forelesning og studentøvelser v/Jan Reinert Karlsen, Senter for vitenskapsteori

Tirsdag 6. februar 16:15-18:00 
"Who is a refugee?" (Shacknove 1985) Leseseminar v/Jan Reinert Karlsen, Senter for vitenskapsteori

Fredag 9. februar 18:15-19:00
Gruppediskusjoner i tverrfaglige grupper (A-E)

Tirsdag 13. februar 16:15-18:00 
Flyktningpolitikk i praksis: Hvordan kan flyktningers erfaringer komme til uttrykk? Seminar v/sosialantropolog Malin Kleppe, Institutt for sosialantropologi og PROFA

Torsdag 15. februar 18:15-19:00
Quiz og plenumsdiskusjon

Tirsdag 20. ffebruar 16:15-18:00
"The Decline of the Nation-State and the End of the Rights of Man" (Arendt 1948) Leseseminar v/Jan Reinert Karlsen, Senter for vitenskapsteori

Fredag 23. februar 18:15-19:00
Gruppediskusjoner i tverrfaglige grupper (A-E)

TIrsdag 27. februar 16:15-18:00 
Forestillinger og motforestillinger i flyktningpolitikken: Forskningens ulike roller Seminar v/Jan Reinert Karlsen, Senter for vitenskapsteori

Torsdag 1. mars 16:15-20:00 
Parlamentsdebatt Oppsummeringsseminar og evaluering i plenum

TIrsdag. 6. mars 16:15-17:00 
Arbeidet med eksamensbesvarelsen Seminar v/Jan Reinert Karlsen, Senter for vitenskapsteori

Pensum