Home
Physical Geography

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Masterprosjekt

På jakt etter spor fra fortidens stormer

I mitt masterprosjekt studerer jeg hvordan stormaktiviteten på Langøya i Vesterålen har variert gjennom de siste 10000 år.

Ingvil Prestegård, master i natureografi

I sitt masterprosjekt i naturgeografi studerer Ingvild Prestegård variasjon i storm- og ekstremværaktiviteten gjennom de siste 10000 år. Kunnskap om hvordan stormaktiviteten har variert i fortida er viktig for å forstå fremtidens kimaendringer.
Producer:
Grethe Meling

Main content

Studieområdet mitt er et lite tettsted med navn Fjærvoll. Fjærvoll ligger eksponert ut mot havgapet i vest. Slike kystnære områder er svært utsatt for kraftige stormer, særlig i vinterhalvåret.

Disse stormene fører ofte til store ødeleggelser for infrastruktur og bebyggelse. De er et resultat av temperaturkontraster mellom luftmasser, og følger faste baner over Atlanterhavet. Utvikling viser at været i Norge er blitt varmere og våtere enn før. Hvordan dette vil påvirke stormaktiviteten og disse stormbanene er viktig kunnskap for fremtidig planlegging.

Naturens eget klimaarkiv

For å bedre forstå fremtidens utvikling er det lurt å studere hvordan fortidens stormer har variert. I Norge har vi kun meteorologiske målinger fra de siste 150 år. For å se langtidstrender må vi forsøke å utvide dette datagrunnlaget.

Derfor har jeg undersøkt et av naturens egne klimaarkiv – en innsjø. I innsjøer avsettes lag på lag med sedimenter. Hvor stor mengde sedimenter som blir avsatt og hvilken type det er vil variere som et resultat av klimaet og hvor sterke krefter som er i sving.

Feltarbeid og analyser på laboratorium

I august 2018 var jeg 2 uker på feltarbeid i Vesterålen. Da ble to sedimentkjerner hentet opp fra en innsjø. Disse er i løpet av vinteren blitt analysert på laboratorium på jakt etter spor fra fortidens stormer.

En viktig indikator på dette er innhold av flygesand. Det er enkelt og greit små, glattpolerte sandkorn som er fraktet inn til innsjøen ved hjelp av sterke vindkast.

Mangfoldige landskapstyper og sterke naturkrefter

Valget om å studere naturgeografi, har i likhet med mange av mine medstudenter, sprunget ut fra en interesse for friluftsliv. Ute på tur i vårt vakre land har jeg i alle år latt meg fascinere av mangfoldige landskapstyper og sterke naturkrefter. Krefter vi mennesker ikke kan temme, men må lære oss å leve side om side med.

Geografifaget gir deg muligheten til å studere aktuelle problemstillinger i skjæringspunktet mellom natur, miljø og samfunn – og sjeldent har vel denne kunnskapen vært mer aktuell enn i dag?