Home
News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Bergen 950 år

- Skiftet fra vikingtid til middelalder var skjellsettende for folk

Kirkeklokker som ringer ustanselig, våte sko og en streng, kristen gud som etter hvert fortrenger de norrøne. Bli med Popviten tilbake til middelalderen i anledning Bergens 950-årsjubileum.

UiB Popviten middelalderen
Bergen fyller 950 år i 2020. I anledning jublieet inviterer Popviten til en reise tilbake til middelalderens Bergen og Norge med leder for middelalderklyngen ved UiB, Irene Baug.
Photo:
Thor Brødreskift

For omtrent tusen år siden tok Norge steget fra vikingtiden og inn i middelalderen. For store deler av Europa startet middelalderen 500 år tidligere, men nå fikk kirken og kongemakt stor betydning også i Skandinavia. Norge ble både samlet og kristnet, og i 1070 grunnla kong Olav Kyrre den nye hovedstaden Bjørgvin.

I den nyeste utgaven av UiB Popviten får du bli med på en tidsreise tilbake til middelalderens Norge og bli kjent med dagliglivet den gang.

Helligdag hver tredje dag

- Skiftet fra hedendom til kristendom er noe som har opptatt forskere i årevis. Hedendommen var en polyteistisk religion med mange guder, så det at det kom en ny gud var kanskje ikke så problematisk i begynnelsen. Han kunne inkluderes i den troen de allerede hadde, sier forsker i arkeologi, Irene Baug. Hun er prosjektkoordinator for middelalderklyngen ved UiB og gjest i nyeste utgave av UiB Popviten.

Men selv om det første møtet med den kristne guden kanskje ikke var så dramatisk, ble innføringen av katolisismen etterhvert mer krevende.

- Da forstod folk at de ikke lenger fikk tro på de hedenske gudene, at de ikke kunne gravlegge i gravhauger og at de måtte begynne å gå i kirken. Det var nok ganske skjellsettende, forteller Baug.

I tillegg ble befolkningen kjent med alle de strenge, katolske levereglene.

- Den nye troen regulerte en stor del av folks liv og helse. De måtte gå i kirken, skrifte, faste og forholde seg til en stor mengde helgener. En tredjedel av årets dager var faktisk helligdager, og da fikk man ikke jobbe. Det var en stor omveltning, sier hun.

Kloakk og tørrfisk

Levestandarden i middelalderen var svært ulik den vi har i dag. I byene, som i Bergen, tror Baug at et nåtidsmenneske ville blitt overrasket over alle sanseinntrykkene.

- I tillegg til at man ville hørt et vell av kirkeklokker fra de 20 kirkene og 5 klostrene, og en kakofoni av ulike språk ville man nok lagt merke til den stramme lukten. Kloakken rant fra latriner og rett ned i vågen, og lukten derfra blandet seg med lukten fra søppel og tørrfisk, sier hun.

Byen var konsentrert rundt vågen, og der bodde byfolket tett på hverandre i trehus som lignet dagens bryggehus. På grunn av den store brannfaren var det ulovlig å bruke ild i husene.

- De hadde ildhus bakerst i husrekkene, hvor det var oppvarming og hvor de kunne spise, men ellers var det nok både mørkt og kaldt, sier Baug.

Men selv om livet var tøffere og mørkere enn i dag, ser ikke Baug noen grunn til å referere til middelalderen som en mørk periode historisk.

- Tvert i mot! Det moderne Norge ble formet i middelalderen, og det er en periode med en rivende utvikling, sier hun.

Bli bedre kjent med middelalder-norge i episoden her: