Home
Centre for Crisis Psychology

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Defusing

Ivaretagelse av helsepsersonell i en pandemi

Helsepersonell står overfor svært krevede oppgaver under en pandemi. Det er helt sentralt at ledere lager en plan for ivaretagelse og forebygging av mental slitasje.

Helsepersonell i korridor
Photo:
Colourbox.com

Generelt om defusing

Vanligvis er defusing en gjennomgang av hva som skjedde, gjennomført rett etter en traumatisk hendelse. Gjennomgangen har til hensikt å redusere følelsesmessig kaos og emosjonell uro gjennom å få snakket ut om hendelsen. I utgangspunktet er dette en samtale som skjer for innsatspersonell. Hendelsen eller arbeidsdagen gjennomgås i grupper av de involverte, som etter tur beskriver det de har opplevd. Det gis konkrete råd om hvordan den enkelte kan håndtere situasjonen og mobilisere støtte. Målsettingen er å la involverte få en første anledning til å få satt sammen fakta etter en hendelse, gi oversikt og roe ned.

Ivaretagelse av helsepersonell under en pandemi

Helsepersonell kan stå overfor svært krevede oppgaver under en pandemi. Det er helt sentralt at ledere lager en plan for ivaretagelse og forebygging av mental slitasje. Her følger forslag til tiltak som kan være til hjelp:

  • Legg stor vekt på at alle blir sett og får korte tilbakemeldinger på jobben de gjør, enten av leder eller nære kollegaer. Det er utrolig hvor mye tilbakemeldinger kan lindre slitasje under en krevende arbeidssituasjon. Usikkerhet om egen jobbutførelse er ofte mer belastende enn selve arbeidsbyrden.
     
  • Del inn arbeidslaget i mindre grupper med ansvar for å støtte hverandre om det bli umulig for ledere å ha kontakt med alle.
     
  • Bruk kollegastøtte.  Har ikke arbeidsplassen allerede en slik ordning, be noen av personalet være kollegaerstøtte som de andre ansatte kan henvende seg til når de trenger råd, støtte eller har vært i særlig krevende situasjoner. Sørg for at noen har ansvaret for oppfølging av «kollegastøtterne».
     
  • Passe på at nye og uerfarne medarbeidere får veiledning og tilbakemelding av erfarne kollegaer, eller leder. Det er lett å overse at enkelte medarbeidere vil være usikre, og føle på at de ikke får gjort en god nok jobb. De kan oppleve at de har gjort en feil, eller er redde for å gjøre feil. Å arbeide med smittevern og respirator er krevende. I en slik situasjon er det spesielt viktig med veiledning og oppfølging.
     
  • Ta opp spørsmål og frykt for å feile på fellesmøter eller i defusingssamtalen. Normaliser slike reaksjoner og henvis gjerne til kollegastøtter eller leder.

Ta generelt opp risikoen for å føle seg utilstrekkelig når det blir for mange oppgaver og for mange pasienter. Opplevelse av å ikke få gjort nok og noen ganger skyldfølelse på grunn av dette, kan bli særlig utbredt blant helsepersonell i en pandemisituasjon, der det kan bli nødvendig å prioritere hvor mye hjelp den enkelte kan få. Å snakke om slike reaksjoner, både i forkant av at de oppstår og underveis kan virke lindrende, særlig i kombinasjon med tydelige tilbakemeldinger på den viktige og gode jobben som gjøres.

Forslag til innhold i defusingssamtale

  • Kort innledning med hensikten og innholdet i samtalen
  • Kort fra hver enkelt om hvordan skiftet har vært

1. Er det bestemte ting den enkelte har opplevd som de har behov for å dele?

2. Er det noe den enkelte lurer på?

3. Er det spesielle ting som må ordnes med eller tas tak i på neste skift, eller i løpet av kort tid?

4. Hva har fungert bra?

5. Hva kan den enkelte gjøre av gode ting for å sørge for distraksjon fram til neste skift?
 

  • Kort tilbakemelding fra leder med positiv feedback
     

Mange er slitne etter et skift, så samtalen bør ikke være for lang for eksempel 15--20 min.

Viktige avsluttende råd fra krisepsykologen

Sørg for selvhjelpsråd for distraksjon og vær obs på om noen kan trenge å snakke med leder eller en kollega. Om det er noen du blir bekymret for, ta kontakt med dem individuelt.

Om noen melder tilbake at de har opplevd spesielt sterke sanseinntrykk (noe de har sett, hørt, eller luktet), vent med å fokusere på disse og beskrive dem i detalj til neste dag. Forskning og erfaring tyder på at fokus på sterke inntrykk de første 6-12 timene etter hendelsen øker risikoen for flash-backs. Gi i stedet råd om å distrahere seg og fokusere på nøytrale inntrykk om det er vanskelig å tenke på noe annet, for eksempel spille et dataspill (tetris) eller se en beroligende film.

Dersom ansatte uttrykker sterke følelser, gi støtte og sympati, men ikke legg opp til en runde der alle oppfordres til å uttrykke sterke følelser. Når dette gjøres i en gruppe der mange er slitne og kanskje traumatiserte, øker det aktivering og sterke følelser. Det er ubehagelig å avslutte arbeidsdagen på denne måten.