Relevant sommerjobb med realfag og rognkjeks

De aller fleste studentene på realfag har ekstrajobber ved siden av studiene, for ikke å snakke om sommerjobb! Noen er ekstra heldige – og flinke – og sikrer seg sommerjobber som både gir inntekter og relevant erfaring. 

Vi har snakket med Anna Nygård Johansen, som studerer fiskehelse på Universitetet i Bergen. Det er en ettertraktet utdannelse i en voksende sektor og et stort marked. Når hun er ferdig utdannet får hun tittelen fiskehelsebiolog.

–  Vår jobb blir i kort trekk å passe på at fisken vi produserer er frisk og har det bra, og sette i gang tiltak dersom tilstanden avviker fra lovverket. Vi får en spesialisert innføring i sykdom påført av sopp, parasitter, bakterier, virus og miljøforhold, samt diagnostisering og behandling av dem. Utdanningens faglige innhold fornyes stadig for å holde tritt med det nyeste innen innovasjon og forskning, og vi er tett på flere av landets beste forskere innen akvatiske dyr og havbruk. Som ferdigutdannet fiskehelsebiolog kan vi skryte på oss å være de best rustede spesialistene på fisk i verden.

– Fortell litt om sommerjobben din i år!

– Jeg har jobbet som røkter på et oppdrettsanlegg for rognkjeks i Bodø. Rognkjeks er en fiskeart vi har mye av naturlig langs norskekysten. Mine oppgaver omfattet daglig vedlikehold for å holde fisken frisk, trygg og mett. Dagene på anlegget startet med måling av oksygen i alle kar, fjerne fôrspill og avføring, samt hente ut og telle over eventuelle døde rognkjeks i karet. Etterpå fikk fisken påfyll av fôr på fôringsautomatene. Utenom dette kommer levering av solgt fisk, vasking av tomme kar og desinfeksjon av utstyr. Det er alltid noe som må gjøres, sier Anna.

Som ferdigutdannet fiskehelsebiolog kan vi skryte på oss å være de best rustede spesialistene på fisk i verden.

Foto/ill.:

Anna Nygård Johansen

– Hvorfor dretter man opp rognkjeks, egentlig?

– Rognkjeksoppdretten oppsto som et tiltak mot lakselus. Lakselus er et krepsdyr som lever naturlig i havet og er en parasitt på andre fisk, og spesielt på laks. I et oppdrettsanlegg for laks er det svært mange potensielle verter for lakselusa, så her trives den og kan gjøre stor skade. Lakselus spiser slim, hud og blod på verten sin og dette er vondt for fisken som bærer dette lille krepsdyret. Rognkjeksen spiser lakselusa og er dermed en av løsningene norsk oppdrett har tatt i bruk for å løse parasittproblemet. «Rognkjeksbehandling» skjer på den måten at man setter de to artene, rognkjeks og laks, i samme merd og der «beiter» den på lakselusa som sitter på laksen. Dette er skånsomt for laksen sammenlignet med mekanisk og medikamentell lusebehandling.

Det er dessverre utfordringer ved å plassere rognkjeksen sammen med laksen etter den har forlatt oppdrettsanlegget. Forholdene på rognkjeksanlegget er optimalisert til rognkjeksens beste med tanke på plass, fôr, temperatur, lysforhold, håndtering og forflytning. Dette er vanskelig å opprettholde ute i en merd med matfisk. Forhåpentligvis vil det komme gode løsninger snart som bidrar til å øke rognkjeksen og andre rensefisks velferd i merdene.

– Hva har du lært på UiB som du har brukt i sommerjobben din?

– I løpet av de siste to årene på fiskehelse ved UiB har jeg lært hvor viktig god vannkvalitet og fiskevelferd er. All sykdom har negativ innvirkning på fiskehelse og fiskevelferd. Fiskens trivsel og helse avhenger sterkt av kvaliteten på vannet som omgir den, mengden stress den påføres og håndteringen den får av oss som røktere. Det er utrolig mange kule tilpasninger hos ulike fisk. Noen er jaktspesialister, noen er mestre i kamuflasje, andre kan skifte kjønn, noen er veldig raske, andre bruker gift eller farger for å skremme annen fisk, noen vandrer opp og ned i vannsøylen, mens enkelte bor i samme «hus» hele livet. 

Foto/ill.:

Anna Nygård Johansen

– Hvorfor ville du studere fiskehelse?

– Det var mange grunner, men først og fremst fordi jeg liker biologi. På fiskehelsestudiet får jeg fem år med biologien jeg liker. Temaer jeg ikke er så interessert i, for eksempel botanikk og plantelære, slipper jeg unna. Dyrevelferd står mitt hjerte nært og jeg har aldri ansett fisk som mindre verdt andre arter. 

Sist, men ikke minst, vil jeg inn i en næring som er i vekst og som fiskehelsebiolog er jeg nærmest sikret jobb i havbruksnæringen. Jeg håper å kunne gjøre en forskjell for norsk oppdrett, da vi har potensiale til å produsere mer protein- og næringsrik mat i fremtiden. 

– Hva kan du jobbe med etter utdanning?

– Etter endt utdanning kan jeg kalle meg selv fiskehelsebiolog. Denne beskyttede tittelen kommer med en autorisasjon som veterinær, som gir meg mulighet til å skrive ut resepter og behandle akvatiske dyr (ikke sjøpattedyr) som en veterinær. Jeg ønsker å jobbe i felten rett etter masteren for å få praktisk erfaring. Når man jobber i felten reiser man mye rundt på anlegg hvor fisken oppdrettes og foretar prøvetaking. Det er lovpålagt å gjennomføre en månedlig helsekontroll på alle (store) settefisk-, matfisk- og stamfiskanlegg. Utenom å jobbe i felten, kan jeg jobbe med prøveanalyser, forskning, vaksineutvikling eller i Mattilsynet. 

– Hvilke erfaringer tar du med deg fra jobben, både til studier og jobb etter utdanningen?

– Det er alltid lurt å ha erfaringer fra felten. Som fiskehelsebiolog gjør man lite av «grovarbeidet», så å ha erfaring med røkting og praktiske problemer på et anlegg kommer nok godt med. Fiskehelsestudiet er en teoretisk utdanning, og bøkene gir deg ikke godt nok bilde av hvordan ting fungerer i praksis, for eksempel oppdrett. I oppdrett håndterer man millioner av fisk, så alt vi lærer skal som regel foregå i veldig stor skala. Jeg anbefaler alle som studerer fisk, og andre dyr, å anskaffe praktisk erfaring på en eller annen måte. 

– Hva er dine beste tips til de som planlegger å studere realfag ved UiB?

– Første råd er å engasjere seg eller delta en plass med andre studenter, om det så er en linjeforening, fagutvalg, jobb på fakultetet, organisasjon, idrettslag, kor eller fakultetsbaren. Da kan du få et sosialt nettverk, og det er aldri feil. Andre råd er å benytte seg av naturen rundt Universitetet. Vi har flotte byfjell som tilbyr gratis mosjon og muligheter for overnatting i for eksempel hengekøye.