Marcus studerer biologi

Hvorfor valgte du å studere biologi?

– Godt spørsmål! Kort sagt er det som følge av en livslang kjærlighet og fascinasjon for natur og friluftsliv. Jeg har alltid vært opptatt av å være ute og utforske. Jorden består av alle disse finurlige systemene og prosessene som på et vis bare fungerer sammen. Hvorfor? Det spørsmålet grep meg i ung alder. Som barn var jeg ganske forsiktig og unnlot å ta noen store sjanser med mindre jeg hadde beregnet sannsynligheten for at det gikk bra. Da jeg bestemte meg for å ta dykkersertifikat, åpnet det opp en helt ny verden - en mulighet til å få oppleve og senere forstå naturen og dens mangfoldighet fra et helt nytt perspektiv. Gjennom mine 23 år har denne interessen gradvis økt, som til slutt medførte at biologistudiet var det eneste naturlige alternativet. Nysgjerrigheten har alltid vært en stor drivkraft og har skapt en videre ambisjon om å tilegne ytterligere dybdekunnskap ibiologiens henrivende verden. 

Fortell oss tre ting som gjør at du trives på studiet ditt og ved UiB!

1. Sosialt miljø

– Noe som er en stor grunn til at jeg trives så godt her på UiB, er det sosiale miljøet. Det er fantastisk å se engasjementet og interessen blant studentene for å bidra til at andre får en god studietilværelse. De diverse studentorganisasjonene ( f.eks BFU, BSI eller biOrakel) gir muligheten til å kunne ta del i studentaktivitet som farger hverdagen. Å kunne treffe gode venner, diskutere fag i lag med andre medstudenter eller høre på engasjerende og dyktige undervisere, gjør at hver dag er noe å se frem til. 

2. Faglig utfordring og nysgjerrighet

– Det fine med å studere biologi er at man aldri kommer til å kunne vite alt. Som student har man et kompetansenivå som stort sett samsvarer med hvor langt i studiet man har kommet. Jeg liker å se på studieløpet som en «trakt», hvor pensum anses som enormt bredt og generelt i starten og gradvis tilstrammer seg etterhvert som man kommer lenger i løpet. Du blir alltid utfordret på det faglige plan men det er opp til en selv i hvilken grad dette forekommer. Biologi er et fagområde som kan utforskes i det uendelige, og er man nysgjerrig og motivert nok til å tilegne ny kunnskap kan man aldri få nok. 

3. Fremtidsrettet studieretning

– Det er et enormt behov for ekspertise og kompetanse innenfor de fleste vitenskapelige områder. Jorden er bebodd av alle slags levende organismer som krever at forskere blir utdannet i hvordan vedlikeholde og pleie systemene som holder alt, inkludert oss selv, sammen i en relativ harmoni. Vi må vite hvordan håndtere de ulike utfordringene som oppleves på global basis. Jeg setter meg ned en gang i blant og tenker på det - at det man studerer har såpass stor relevanse og aktualitet til dagens problemer. Rundt i verden pågår det forskning på en omfattende skala der ulike løsninger til disse utfordringene er i stadig utvikling. Det synes jeg er enormt spennende. 

Hvordan var det første halve året ditt som student på realfag ved UiB?

– Da jeg begynte på UiB hadde jeg litt blandede følelser. Som fersk student vet du aldri helt hva du går til. For de fleste er alt nytt. Man må starte fra bunnen av; bli kjent med byen, de du bor med, universitetet, skaffe deg venner, utvikle en rutine og bli vant med en annen hverdag en det du er vant med. Samtidig vil jeg si at min bakgrunn ikke er som de fleste. Gjennom mine 23 år har jeg fått erfare hvordan det er å være ny og på et vis «utenfor» i alle slags omstendigheter. Min far jobbet i offshore store deler av livet mitt og i 2004 ble han presentert med en mulighet som skulle vise seg å prege det neste tiåret til vår familie. En kontrakt som skulle flytte en tobarnsfamilie fra komforten i tettstedet Neskollen, til Yokohama, hovedstaden i prefekturet Kanagawa og Japans nest mest befolkede by. Det var et kulturelt skifte uten like. I årene som fulgte skulle vi bosette oss i småbyen Katy, Texas og St. John’s, Newfoundland.

Poenget med dette er at å begynne som ny student på UiB var en ny opplevelse. Samtidig kjente jeg meg igjen i situasjonen. Man blir fort komfortabel med å begynne fra scratch. Det som var mest åpenbart fra dag én, da jeg satte foten på Biologen ved Marineholmen, var at alle rundt meg var der av samme grunn. Alle var der for å bli kjent med andre likesinnede; andre som brant for og hadde en interesse for biologi. Det var noe jeg aldri hadde opplevd før. Det var forfriskende på et vis, for man kunne senke skuldrene og slippe bekymringer for å bli utstøtt for å være interessert i noe muligens ansett som ukult innad i visse studentmiljø. Man kunne være seg selv. 

En viktig del av det å være ny student innebærer å bli kjent med andre; bygge seg et sosialt nettverk. Her skal en stor takk skal gis til kontaktstudentene på hver av gruppene som var med på å veilede oss gjennom den første uken. Usikkerheten og nervene forsvant fort. Tilhørighetsfølelsen vokste med daglige innskudd fra lidenskapelige undervisere og et fundamentalt faglig studentopplegg. Jeg anbefaler studenter å utforske de ulike studenttilbudene i bl.a. frivillighetsarbeid og aktivitet utenfor studiehverdagen. Mitt første halvår ville ikke vært det samme uten. I nyere tid vil jeg si opprettelsen av mentorordningen er noe av det beste som har skjedd universitetet. Integreringen og sosialiseringen studentene får i tidlig fase av tilværelsen er et uvurderlig aspekt i å gi dem en best mulig start på tiden som universitetsstudent.