Velgermakt, valgflesk og valgdeltakelse
Hvordan skal vi forstå lokalvalget og sakene som er aktuelle i 2023? UiBs forskere gir deg litt innsikt i serien "Valget forklart".
Main content
Valg og velgermakt
Elisabeth Ivarsflaten, professor ved Institutt for politikk og forvaltning.
«Bussene, skolene, barnehagene, primærhelsetjenesten, NAV-kontor, flyktningmottak – du vil ikke overlate alt dette til noen som ikke er flinke, eller ikke vet hva de gjør. Du må finne det partiet og de politikerne som forstår dine interesser og verdier, og samtidig evner å faktisk fremme dem. De som faktisk får ting gjort.
Valgkamp har en del å si for hva folk ender opp med å stemme. Mange følger ikke så nøye med på politikk ellers. Men når det er valgkamp ligger alt til rette for et annet og skjerpet modus. Folk blir bevisste på at de skal foreta et valg.
Jeg tror vi ville fått et bedre lokaldemokrati hvis flere medier og velgere hadde fokusert mer på de politiske nivåene det faktisk skal velges til, og fulgt litt mindre med på de overordnede nasjonale nyhetene akkurat når det er lokalvalg.
I de lokale partienes valgprogrammer står det hva de har tenkt å gjøre med SFO, eldreomsorg, skatter, avgifter, bompenger, bybaner og busser osv. Det er ingen partier som klarer å gjøre alt de ønsker. Derfor må man tenke litt over hvem det er sannsynlig at partiene kommer til å samarbeide med. Man bør også se på hvem som har hatt makten. Har de gjort en god jobb? I så fall kan man vurdere å stemme på noen av de partiene. Har de gjort en dårlig jobb? Hvem er du mest enig i av opposisjonspartiene?
I det siste har det blitt veldig populært å stemme på nye partier og protestpartier. Man bør være litt bevisst på hvor samarbeidsorienterte og hvor godt organiserte disse partiene er. Partier må inngå i forhandlinger og finne fram til kompromisser, og spesielt på kommunalt nivå. Da trenger man folk som er flinke til det, og forstår den biten av politikken. Lokalpolitikerne har et begrenset handlingsrom, men de tingene de har ansvar for har veldig mye å si for livene til folk».
Unge voksne og valg
Jana Birke Belschner, postdoktor ved Institutt for sammenlignende politikk.
«Førstegangsvelgere blir gjerne tatt med til stemmelokalet av foreldrene, men andre gang man skal stemme er man flyttet ut og mange er opptatt med helt andre ting på valgdagen. Det fører til at hele ti prosent færre stemmer når de skal stemme for andre gang.
Noen unge føler ikke politikken angår dem, og de sliter med å forstå forskjellen på partiene. Andre igjen, har så mye som foregår i livet sitt at de ikke har tid til politikk. Når de først slutter å møte opp ved valg, kan det være vanskelig å dra dem inn igjen. Representasjon av alle grupper på listene er viktig for at folk skal føle det nytter å stemme.
Stadig flere unge stiller til valg, men det blir vanskeligere og vanskeligere å motivere de unge til å stille igjen på grunn av hat og et ubehagelig debattklima på sosiale medier. De unge har lyst å engasjere seg, men mange mener er ikke verdt det. Forskningen viser at de unge foretrekker å stemme for unge kandidater og de vil helst se politiske resultat. Derfor er det veldig viktig å legge til rette for at unge folk klarer å bli i politikken over tid».
Valg og påvirkning
Ruben Mathisen, postdoktor ved Institutt for sammenlignende politikk.
«Stortinget i dag består av mange flere høyt utdannede enn det gjorde for femti år siden. Det er sjeldnere og sjeldnere at man ser Stortingspolitikere som kommer fra en gjennomsnittlig bakgrunn – at de for eksempel har tatt yrkesfag og ikke høyere utdanning, og så har gått inn i politikken.
I min forskning har jeg funnet ut at det er en sterk sammenheng mellom det de med høy inntekt og det de med høy utdanning vil ha, og politikken som føres.
80 prosent av politikerne på Stortinget har høyere utdanning. Det er en mye høyere andel enn i resten av befolkningen, der det bare er omtrent 30 prosent som har det. De som lager politikk er altså mye høyere utdannet enn folk flest. I tillegg er de under konstant påvirkning og konstant press av folk med penger.
De med høy inntekt har et fortrinn når det gjelder å påvirke politikk: Det handler blant annet om å kunne gi økonomisk støtte til partier, om lobbyvirksomhet og om eiere av store selskaper som kan true med å flagge ut bedriftene sine, hvis rammebetingelsene blir for dårlige i Norge.
De med høy utdanning og de med høy inntekt er mer liberale i verdispørsmål – som for eksempel alkohollovgivning og homofiles rettigheter. De med høy inntekt har også en tendens til å være liberale i økonomiske spørsmål – de er positive til skatteletter til selskaper og folk med høye inntekter og deregulering. Fortrinnet til de uten høy inntekt og utdanning er de rå tallene. De må komme sammen i mye større grupper for å ha tilsvarende påvirkning».
Ungdom og skjerm
John Magnus Dahl, postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.
«I årets valgkamp er det blitt populært å fronte skjermfri skole og aldersgrenser på sosiale medier. Dette er en nokså ny politisk sak, og vi ser at forskning på mobilbruk blir vridd på og brukt populistisk. Det spilles på frykt og henvises til forskning som er av meget lav kvalitet.
Hovedproblemet i dag er ikke aldersgrensene på sosiale medier, men at aldersgrensene ikke holdes. I dag er halvparten av 9-åringene på sosiale medier og nesten ni av ti 11-åringer. Det skal mye til for å få gjennom en ny lov som enten øker aldersgrensen på sosiale medier eller forbyr telefoner i skoletiden fullstendig. Jeg tror det er mye mer sannsynlig at diskusjonen ender i regulering av tech-selskapene og krav og gjennomsiktig enkle foreldrefiltre og verifisering av aldersgrenser som gjør at aldersgrensene holdes.
For ungdom er den negative effekten ved bruk av sosiale medier såpass usikker, at det blir for enkelt å bruke dette for å score billige politiske poenger. Ungdom har rett på et privatliv og mer og mer av dette privatlivet skjer på sosiale medier. Jeg tror vi glemmer hvor viktig venner er for tenåringer og hvor viktig det er å ha hemmeligheter for voksne. Det sier seg selv at det å ha mobilen i klasserommet fører til dårlig konsentrasjon, men det betyr ikke at man må forby mobil i friminuttet.»
Valg og lærermangel
Lars Petter Storm Torjussen, professor ved Institutt for pedagogikk ved UiB.
«Det er politikernes jobb å skrelle ned alle oppgavene lærerne har i dag. Nå forventes det ikke bare at læreren skal formidle kunnskap, men også at de skal være sosialarbeidere. Det blir mye til slutt, og det fører til et negativt fokus på lærerrollen, som igjen påvirker rekrutteringen til læreryrket. Denne trenden må snus.Hvordan det går de tre første årene etter utdanning er helt avgjørende for hvorvidt de blir i yrket. Det er positivt at man har innført en mentorordning i skolen, men det trengs kraftigere grep enn dette. Løsningen er å gi mer ressurser til kommunene og fylkene slik at de får mer handlingsrom.
Politikerne og beslutningstakerne må slutte med markeringspolitikk og detaljfokus, og heller se mer grunnleggende på problemet med mangelen på kvalifiserte lærere i Norge. Skolen er underfinansiert, og det er helt urealistisk at én person skal klare å fylle alle de lagene på lagene med oppgaver en lærer blir tildelt i dag.»
Helseøkonomi og valg
Oddvar Kaarbøe, helseøkonom og professor ved Institutt for økonomi og Institutt for global helse og samfunnsmedisin.
«Den politiske debatten rundt private tilbydere innen kommunale helse- og omsorgstjenester skaper mye engasjement. Politikere på høyresiden er ofte for, venstresiden er imot. Forskningen gir derimot ikke noe entydig svar på om private aktører av disse tjenestene fører til bedre kvalitet eller lavere kostnader. Den enkelte velger kan derfor ikke basere sitt standpunkt på forskning alene.
Men når det gjelder fastlegene, som også er en helsetjeneste kommunene er ansvarlig for å tilby, ser vi mindre diskusjon og engasjement om tilknytningsform. Dette til tross for at om lag 85 prosent av fastlegene i Norge er selvstendig næringsdrivende. Samtidig viser forskning at måten fastlegene avlønnes, påvirker hvilke tjenester de tilbyr. Selv om mange av beslutningene som tas i helse er styrt av sentrale myndigheter, har kommunepolitikerne innflytelse over beslutninger i primærhelsetjenesten og kan dermed påvirke rammene for fastlegeordningen i den enkelte kommune».
Valg og klima
Håvard Haarstad, professor ved Institutt for geografi og leder av Senter for klima og energiomstilling (CET).
«Utslippene i byene kommer hovedsakelig fra transport og bolig. Da er det lurt å planlegge for at folk kan komme seg effektivt rundt ved hjelp av kollektivtransport, gåing og sykling, og at viktige funksjoner, som arbeidsplasser og butikker ligger i tilknytning til kollektivtransporten. God klimapolitikk er gjerne også det som gjør byer gode å leve i.
Jeg tror at løsningene på klimapolitikken kommer nedenfra. Det er lettere å få til klimapolitikk lokalt enn nasjonalt, for i lokalpolitikken kan helt andre koalisjoner komme sammen, og man er tettere på problemene, tettere på meningsmotstandere og det politikken handler om. Når bystyrepolitikere i Bergen skal diskuterer bybanen, går den jo rett forbi utenfor.
Valget i 2019 – der Folkeaksjonen Nei til mer bompenger fikk over 16 prosent i Bergen – var en øyeåpner både for oss forskere og etablerte politikere. Det var en voldsom grasrotmotstand mot mye av klimapolitikken, og dette har endret debatten. Vi har innsett mye tydeligere at hvis vi skal få til dette, må vi ha med oss folk, og vi er nødt til å innrette politikken på en måte som gjør at den ikke oppfattes så urettferdig.»
Innvandrere og valg
Esperanza Diaz, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og leder av Pandemisenteret, UiB.
«Vi vet at det pleier å være lavere deltakelse blant innvandrere i både Stortingsvalg og kommunevalg i Norge. Samtidig er innvandrere lite representert blant dem som skal velges. Lav representasjon gjør at mange innvandrere føler at de ikke «ser seg selv». Lav deltakelse kan også skyldes at en del innvandrere føler at de politiske sakene ikke angår dem, eller at de kommer fra et land der det ikke er noen tradisjon for valgdeltakelse og demokrati. Derfor er det viktig at man også i Norge kjemper mot korrupsjon og tar vare på demokratiet, slik at innvandrere kan se at uønsket adferd får konsekvenser.
Dialogen som ble opprettet med mange innvandrergrupper under pandemien bør også ivaretas for å øke valgdeltakelsen. Ikke bare den dagen du stemmer, men i den langsiktige involveringen av innvandrere i politikken. På systemnivå bør man kanskje også tilrettelegge bedre, for eksempel ved å jobbe med deltakelse allerede i skolen eller å inkludere flere innvandrere i partiprogrammene. De politiske partiene har selv et ansvar for å få representanter fra de ulike gruppene i samfunnet».
Sosial ulikskap og val
Helga B. Urke, førsteamanuensis ved Institutt for helse, miljø og likeverd.
"Vi må anerkjenne at manglande deltaking grunna økonomi først og fremst er et strukturelt problem, og ikkje eit individuelt, og at det er noko politikarar kan gjere noko med. Når alle born og unge blir prioritert investerer vi samstundes i eit robust framtidig samfunn.
Dyrtid i Noreg er ein risikofaktor for sosial ulikskap i helse blant born og unge. Viss familiar ikkje lenger har råd til å betale for fritidsaktivitetar som fotball eller teater mistar borna ein arena som ofte er svært viktig for positiv utvikling, fysisk, psykisk og sosialt. Når dette spesielt gjeld familiar som strevar økonomisk blir dei sosiale skilnadene i samfunnet vårt forsterka. Å ikkje kunne delta som før kan også verke stigmatiserande og dermed bli ein dobbel byrde for den enkelte.
Born og unge får brukt seg på andre måtar på ein fritidsarena enn til dømes på skulen. Dei har ofte større valfridom i type aktivitet dei er med på, dei får andre meistringsopplevingar og ikkje minst er det ofte ein svært viktig arena for tilhørigheit og gode relasjoner: Du blir ein som trengs på laget. Når alle born og unge har ein reell moglegheit til å delta kan fritidsarenaen såleis vere ein viktig utjamnar av sosiale- og helseskiljer».
Kvinnehelse og valg
Silje Mæland & Inger Haukenes
forskere ved Institutt for global helse- og samfunnsmedisin og representanter i Alrek helseklynge.
"Forskning viser at kvinner naturlig nok ikke snakker med arbeidsgiveren sin om plager i overgangsalderen. Samtidig vet vi at uspesifikke muskel- og skjelettplager som kan oppstå eller forverres i overgangsalderen, gir redusert arbeidskapasitet og fører til at kvinner fases ut av arbeidslivet. Derfor må vi snakke om det! Generelt vet vi lite om hvordan overgangsalderen hos kvinner virker inn på arbeidsdeltakelse, men vi vet at disse plagene er en av de viktigste årsakene til sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd i kvinnedominerte yrker. Vi vet også at rundt regnet 30 prosent av kvinner i overgangsalderen får betydelige plager som helt klart kan innvirke på deres kapasitet til å stå i arbeid. Å leve med uspesifikke plager over tid er en stor belastning, og øker risikoen for lange sykefravær eller uføretrygd. Den økonomiske gevinsten ved å bidra til at disse kvinnene står i arbeid gjennom overgangsalderen kan være enorm. Vi tror den politiske dreiningen er mulig."
Valg og engasjement
Anne Lise Fimreite, professor ved Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen.
"Folk stemmer gjerne annerledes i lokalvalg enn det de gjør i det nasjonale valget. Flere våger å eksperimentere med stemmen sin i lokalvalg. Det er heller ikke bare ett, men rundt 370 lokale valg i Norge.
Vi vet dermed aldri helt hva det er som gjør at folk stemmer som de gjør. Lokalvalget kan være et slags barometer på den nasjonale politikken. Oppfattes det slik, så vil økonomi og håndteringen av den situasjonen vi nå er i, bli en svært viktig sak for mange når de bestemmer seg for parti i år, tror jeg. Men det kan også være de lokale sakene som blir avgjørende. Kanskje stemmer folk på en lokal liste som ikke eksisterer nasjonalt, eller de velger parti utfra noe de mener er superviktig i egen kommune. Det kan dreie seg om alt fra utbygging av vindkraft, oppgraderinger av veier eller nedlegging av en skole.
Valgdeltakelsen ved lokalvalg er vanligvis ca 10 prosentpoeng lavere enn ved nasjonale valg. Trenden har også vært nedadgående. Stadig færre har stemt ved lokalvalg, men i 2019-valget snudde faktisk trenden. Dette valget ble mange steder et mobiliseringsvalg, som i Bergen hvor Folkeaksjonen nei til mer bompenger - FNB fikk stor oppslutning. I Bergen så vi også stor variasjon i stemmegivning mellom bydeler og valgkretser. I sentrumsbydelene stemte folk på andre partier enn i Loddefjord og Åsane."
Valgresultatet
Yngve Flo, professor i politisk historie ved UiB.
«Det mest overraskende med årets lokalvalg er at Industri- og Næringspartiet (INP) gjør betydelig et innhogg i veldig mange kommuner i landet. De etablerer seg på en helt annen måte enn Bompengepartiet gjorde. De etablerer seg ikke bare industrikommuner eller kommuner med tilknytning til oljeindustrien, men i veldig mange kommuner landet rundt. Faktisk har partiet over 10 prosent oppslutning i 19 ulike kommuner. Det store spørsmålet nå er om dette er et blaff, eller om de klarer å etablere seg så sterkt at de kommer inn i rikspolitikken for fullt ved valget om to år.
Ferske tall fra Medborgerpanelet ved UiB viser at velgerne av Industri- og næringspartiet er påfallende like Fremskrittspartiet sine velgere. Siden Fremskrittspartiet også har gått mye frem, vil jeg tro INP har tatt noe av veksten som FrP ellers ville hatt. Jeg mistenker også at en del velgere har gått bort fra Sp og Ap og til det nye partiet, dels som en protest mot den sittende regjeringen. INP står for det samme som Sp bl.a. når det gjelder energipolitikk og landets forhold til EU, og enkelte oppfatter vel dessuten at INP forsvarer industriinteresser som Ap nå har sviktet.»
Ved UiB har vi en rekke eksperter på valg. Finn flere av dem her.