På tokt i Sognefjorden
Fire dager på skip, boring på havbunnen og målinger ved hjelp av ekkolodd er noe av det praktiske arbeidet studentene ved geovitenskap har gjort på tokt i Sognefjorden. Praktisk arbeid er en viktig del av studiene ved Realfag UiB.
Main content
Midt i Norges lengste og dypeste fjord har 15 studenter ved Institutt for geovitenskap tilbrakt fire dager ombord på det 77 meter lange forskningsfartøyet G.O. Sars. Målet: en praktisk innføring i feltmetodikk, bruk av instrument for innsamling maringeologiske data og utføre analyser på innsamlet data på laboratoriet.
Velger egen forskning
I løpet av toktet har studentene blant annet tatt vannprøver for å måle oksygen og saltinnholdet i fjordene, og de har boret 5 meter ned i havbunnen for å hente opp kjerneprøver. Studentene har også vært besetning på forskningsfartøyet og gått arbeidsskift gjennom dagen under hele turen. Tiril Lancelot er en av studentene som har vært på tokt i Sognefjorden. Hennes gruppe ser nærmere på hvordan Golfstrømmen har påvirket fjordene på Vestlandet.
- Det har vært veldig gøy og vi har lært veldig mye ved å være på tokt i fire dager. Det er noe med det å faktisk kunne være med å ta kjerneprøver selv, det har vi bare lest om tidligere, sier Tiril.
- Professorene har vært flink til å la oss gjøre alt selv. Vi har blitt kastet ut i det og det har vært veldig spennende. Vi har lært mye om prosessen bak forskningsresultatene en får, sier Tiril.
Anette Lydersen og Tiril Lancelot går på bachelor i geologi og tar i år emnet maringeologisk felt- og laboratoriekurs.
Emnet Tiril tar ledes av førstelektor Nil Irvali og professor Ulysses Ninnemann, og er lagt opp til å være så praktisk og forskningsnært som mulig. Studentene er med i alt fra utforming av forskningsspørsmål til å finne egne resultater. Gjennom å hente inn og analyse data lærer studentene også å tolke, behandle og sammenligne forskjellige geologiske prosesser.
- Studentene velger sine egne forskningsspørsmål, finner bakgrunnslitteratur og avgjør hvor de vil dra og hvor de vil ta prøver. De har også ansvaret for å analysere dataene sine her på mikroskop- og sedimentlaben, og de vil bli vurdert på en vitenskapelig rapport, dette er helt lik som i arbeidslivet, sier Irvali.
Analyse på lab
Innhenting av data er en viktig del av emnet, analyse og uthenting av informasjonen dataene gir, en annen. På kjerneprøve laben jobber studentene med analysering av seismiske profiler, batymetridata og sedimentkjerner. Labarbeidet er det som har overasket student Tiril Lancelot mest.
- Analyse av kjerneprøvene vi har tatt har vært spennende, og det har overasket meg hvor mange av metodene vi bruker som er mindre kompliserte enn det man egentlig skulle trodd. Vi sitter for eksempel og skylder prøvene med vann, og ut fra det vi finner oppi prøvene, kan vi finne ut om temperaturendringer de siste 10,000 årene, sier Tiril.
For å rekonstruere tidligere klima (paleoklima) leiter Anette og Tiril etter mikroorganismer som lever i havet og på havbunnen.
Tiril tar en bachelor i geologi og valgte studie fordi hun ville gjøre noe praktisk som ikke ville gi en typisk åtte-til-fire jobb.
- Vi har vært masse ute i felt i løpet av studietiden og det var jeg håpet på når jeg valgte dette studiet. Vi er også mange på studiet som er glad i være ute i naturen og syntes det er spennende. Å kunne gå et studium som lar deg gjøre det er veldig gøy, sier Tiril.
Les også: Lurer du på hva du skal bli? Realfag kan være et smart sted å begynne.
Teori og praktisk erfaring = godt utdanningstilbud
Ved fakultet for naturvitenskap og teknologi er praktisk rettet læring en sentral del av studiene for de fleste studentene. Visedekan for utdanning, Monica Jordheim, er tydelig på at dette er høyt prioritert, og noe fakultetet arbeider systematisk med.
- Undervisning i felt, på tokt eller i lab er en sentral del av mange av studietilbudene våre. Vi ser dette som en investering vi har stor tro på og som vi mener er avgjørende for kvaliteten i utdanningen. Det gir studentene erfaringer og ferdigheter som er viktige i videre studier og arbeidsliv, sier Jordheim.
Praktiske ferdigheter er også etterspurt i arbeidslivet. I tillegg til fagkunnskapen studentene tilegner seg, gir denne typen læring erfaring som ligger tett opp til arbeidsformen og forventningene de møter etter endte studier.
- Når studentene får arbeide aktivt med faget, blir teorien satt i spill på en annen måte. Det gir dypere forståelse, og samtidig erfaring med problemløsning, samarbeid og det å utforske løsninger i et trygt læringsmiljø, sier Jordheim.