Home
History

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Studieretning

Tidlig moderne tid

Mann i uniform og teksten Join the revolution
Photo:
(ukjent)

Main content

Perioden tidleg moderne tid, 1500–1800, spenner frå store oppdagingar og kolonisering, reformasjon og statsbygging, folkevekst og nye næringar, til sterke einevaldsregime, verdshandel og sosial polarisering, og vidare til opplysnings- og revolusjonstid med begynnande liberalisering, demokratiutvikling og allmenne menneskerettar. Alle som vil henta emne til masteroppgåva i denne perioden, er velkomne til seminaret. Seminaret har ei viss tyngd på felta under, men dersom det høver, er det òg rom for større emnemessig spreiing. Hovudverksemda på seminaret er konsentrert om manuskriptdiskusjonar. Det overordna føremålet med seminaret er at kvar student skal få innspel til arbeidet sitt både frå medstudentar og lærarar. Mykje læring skjer òg gjennom diskusjon av manuskript som andre legg fram. Det er difor ein føresetnad at deltakarane møter fast på seminaret og tek aktivt del i dei faglege diskusjonane der.

Bøker, lesing og lærdomskultur i Noreg (1650-1814)

Kontaktperson: Arne Solli

Me ønskjer masterstudentar som kan bidra inn mot eit forskingsprosjekt kring lærdomskulturen i tidleg moderne tid. Emnet kombinerer bokhistorie med lesehistorie. Bok- og lesehistorisk forsking i Noreg er av relativt ny dato. Merksemda har særleg blitt retta mot bønder og prestar innanfor somme geografisk avgrensa områder. Dette emnet har eit vidare sosialt, kulturelt og geografisk perspektiv. I denne perioden var den danske heilstaten (Danmark, Noreg, Hertugdømma Slesvig og Holstein) ein bokmarknad og ein arbeidsmarknad, men med store variasjonar innan økonomi, skulevesen og utdanningsnivå. Desse skilnadane kan utnyttast komparativt.

Me ønskjer masterstudentar som kan kartleggje og analysere den bok- og lesehistoriske utviklinga med utgangspunkt Noreg mellom kring 1650 og 1814. Ei masteroppgåve kan ta utgangspunkt i eit felt (som historie, topografi, religion, politikk, vitskapsfag   osv.), ein periode eller eit geografisk område. Eit annan inngang er via ein sjanger og format. Perioden var kjenneteikna av sensur slik at politiske og systemkritiske tekstar kunne vere forkledd som skjønnlitteratur (komedie). Ein tredje inngang er individ eller grupper av individ, t.d. katalogiserte boksamlingar og såkalla sjeleregister som er register over lesing og lesedugleik.»

Religion – undertrykking og toleranse

Kontaktperson: Gunnar W. Knutsen

Religionen gjennomsyret alt i det tidlig moderne Europa. Politikk, krigføring, filosofi, kultur og endog handel ble påvirket. Det er derfor mange muligheter for å skrive masteroppgaver knyttet til religionens rolle i samfunnet. Dette var en tid med religiøs intoleranse, Inkvisisjonens storhetstid i de katolske landene. De religiøse minoritetene – spesielt jødene, men også andre som armenere – dannet gjennom sine diasporaer internasjonale handelsnettverk. Parallelt med undertrykkingen, religionskrigene og intoleransen vokste en slags toleranse frem i Nederlandene og i Det osmanske riket. Den protestantiske reformasjonen kom også til å forvandle Norge, og var nært knyttet til tapet av egne politiske organer i 1537. Også i Norge ble katolikker forfulgt, og en håndfull dramatiske rettssaker er kjent.

Krig – privatisering og statsbygging

Kontaktperson: Gunnar W. Knutsen

Dette var en tid med nesten kontinuerlig krigføring i Europa. Krigen var delvis privatisert: Regimentseiere leide ut sin regimenter til fyrster som trengte soldater, og kapere drev legalisert sjørøveri mot fiendens sjøfart. Soldatene beveget seg også, og skandinaviske soldater gikk i engelsk tjeneste i India og spansk tjeneste i Europa. Her finnes flere mulige masteroppgaver, for eksempel om norske skip oppbragt av nederlandske kapere, dansk-norsk kaper-diplomati og kaperfart fra Norge.

Et av de sentrale trekkene ved europeisk statsutvikling på 1600-tallet er fremveksten av store stående hærer. En stående hær forandrer forholdet mellom staten og innbyggerne. Hæren krever skatter og soldatene gir staten middelet den trenger for å tvinge folk til å betale. Derfor er det ingen overraskelse at statene ekspanderte og skattetrykket økte samtidig som hærene vokste. Hva som var årsakene til veksten, om det var de økte hærene som drev statens ekspansjon, eller om det var de sterke statene som kunne organisere store hærer, er et av de mest diskuterte temaer. De store hærene så også tekniske og taktiske endringer i bruken av skytevåpen og befestninger. Her er det mulig å skrive historiografiske oppgaver ettersom det finnes en omfattende litteratur på mange språk.

Trolldom

Kontaktperson: Gunnar W. Knutsen

Et av de mest særmerkete fenomenene i denne perioden var trolldomsprosessene, rettssaker mot menn og kvinner som var anklaget for å manipulere overnaturlige krefter med djevelens hjelp. Vi kjenner drøyt 800 saker i Norge. Mulig emner her kan være mestermannens (bøddelens) rolle, menn som anklagede, eller et forsøk på plassere disse rettssakene i en lokal kontekst ved å se på andre rettssaker i samme bygd. Det er også mulig å sammenlikne deler av Norge med andre land, slik som Danmark eller Tyskland.

Byhistorie – komparativ byhistorie

Kontaktperson: Arne Solli

Urbaniseringa i tidleg moderne tid er kjenneteikna av ny vekst, både nye byar og sterk vekst i byane etablert i mellomalderen. I perioden var statsmakta var sterkt involvert i mange byetableringar, men samstundes som byane hadde stor autonomi (sjølvstyre) på fleire felt. Studie av byen og bysamfunn («Urban history») opnar for mange ulike tema for masteroppgåver, innan kulturhistorie, økonomisk, sosial, demografisk og politisk historie.

Underskotet på komparativ byhistorie er stor, særleg i Norge. Derfor er det ønskjeleg med tema og problemstillingar der ein samanliknar urbaniseringsprosessar og bysamfunn. Kva faktor låg bak byvekst? Kva utfordringar skapte veksten og korleis forsøkte personar, sosiale grupper, by og stat å løyse desse? Oppgåvetema kan ta utgangspunkt i byråkrati og offentlege tenester (byingeniør, bygningsvesen, utdanning, velferd, borgarvæpning), ordningar for å støtte både privat økonomi (børs, kreditt, marknad, byting) og offentleg økonomi, budsjettering og styring (magistrat, kemnar). I mange byar hadde hadde ein liten byelite (storkjøpmenn) stor politisk og økonomisk makt, men i løpet av 1700-talet blei desse utfordra nedanfrå. Studie av representative byorgan (eligerte menn), byopprør og folkelege politiske aksjonar i byane er særleg velkomne.

Historisk demografi – aktiv familiepolitikk

Kontaktperson: Arne Solli

Historisk demografi er studie av storleik, samansetning og endringar av befolkningar. I studie av historiske befolkningar har ein ofte som mål å forklare samanhengar mellom befolkningsendringar økonomi, sosiale og politiske endringar. I eit langtidsperspektiv er statens rolle for befolkningsendringar interessant, frå kontroll av giftermål, tiltak for reduksjon av mortalitet, først avgrensing av fødselstal (barnebegrensing) seinare oppmuntring til familieetablering og ein aktiv familiepolitikk.

Gjennom prosjektet «National Historical Population Register for Norway» (1800–1950) er nye omfattande forskingsdata tilgjengeleg for Norge. NAPP (North Atlantic Population Project) tilbyr forskingsdata for Vest-Europa med vekt på 1800-talet. Kunnskapen om befolkningsendringar på landsbygda i Norge er god, og det blir oppfordra til å studere byfolkingar i Norge og Vest-Europa.

Øst- og sentraleuropeisk historie

Kontaktperson: Stephan Sander-Faes

Periods: Renaissance, Early Modern and Modern European History

Areas: Central and Eastern Europe; Republic of Venice, Habsburg Monarchy

Themes: Fiscal-Financial Institutions, State Formation, Political Economy, Economic and Social History, Administrative History from Seigneurial Domination to the Modern “Institutional State” (Max Weber), “Little Divergence”, Urban History, Rural History, Crime History, History of Everyday Life

Approaches: Quantitative History, Transnational and Transimperial History, Entangled History/histoire croisée, Communication and Media Studies, Cultural History, Microhistory