Romerne lot mangfoldet blomstre

Silkeveien var møtepunktet mellom Europa, Asia og Afrika. Under Romerriket var veien en flerkulturell møteplass for handelsfolk, soldater, misjonærer og lokale innbyggere.

I prosjektet Mechanisms of cross-cultural interaction: Networks in the Roman Near East, finansiert av Norges forskningsråd, forsøker forskerne å se forbi den romerske sentralmakten. I stedet beveger de seg ned på grasrotnivå for å finne svar på hva som gjorde at Romerriket overlevde i 700 år, på tross av borgerkriger, invasjoner og naturkatastrofer.

– Vår hypotese er at stabiliteten i området skyldtes at staten bare i liten grad grep inn i folks hverdagsliv, sier forsker Eivind Heldaas Seland, som leder prosjektet.

• Les hele artikkelserien: Historiefaget i medvind

Finner sivilsamfunnet i imperiene

– Vi ser på hvilke mekanismer som holder et samfunn sammen. Hva er det som gjør at enten man har romersk eller persisk styre, så ser det ut til at strukturene fungerer og er de samme. Vi forsøker å finne sivilsamfunnet i denne verden under de store rikene.

Området Seland forsker på omfatter dagens land Tyrkia, Syria, Jordan, Israel og Palestina samt deler av Saudi-Arabia, Irak og Egypt. En region som fra 800 før Kristus og frem til andre verdenskrig var styrt av store multietniske imperier, der ulike etniske og religiøse grupper eksisterte under samme tak.

– De hadde det til felles at deres politisk sentrum nesten alltid lå utenfor regionen selv, enten det var Roma, Konstantinopel og Kairo, eller Paris og London i senere tid.

Så lenge de ulike gruppene betalte skatt og ikke gjorde opprør mot imperiet, fikk de stort sett passe sine egne saker. Seland tror at nøkkelen til å forstå stabiliteten i området skyldtes selve måten hverdagsrelasjonene var sydd sammen på.

– Vi studerer måten ulike folkegrupper var i kontakt med hverandre gjennom handelsnettverk, religiøse nettverk og maktrelasjoner, sier han og viser til at disse tilsynelatende løse forbindelsene viste seg svært motstandsdyktige mot sentralmakten.

Samfunnsstrukturen eksisterer fortsatt

Forskerne baserer seg på arkeologiske funn fra bosteder, bygninger og veier. I tillegg studerer de tekster som innskrifter, personlige historiske fremstillinger og religiøse tekster; opprinnelig skrevet på gresk, latinsk, syrisk, arameisk og koptisk.

Samtidig er denne samfunnsstrukturen tilstede i deler av Midtøsten i dag. Under til dels svake statsdannelser finner man fortsatt stammer, etniske og religiøse grupper som lever sitt eget sosiale liv.

– Denne samfunnsordenen kan på en dårlig måte sees i borgerkrigen i dagens Syria. Mange av de stridende ser seg ikke først og fremst som borgere av staten Syria, men har sin primære tilhørighet hos etniske og sosiale grupper utenfor nasjonalstaten. Det er ut fra denne typen samfunnsstruktur vi forsøker å forstå hva som ga Romerriket slik varighet, forklarer Seland.

Forskningen på de gamle imperiene skal også gi innsikt til å forstå dagens vestlige identitet, også den norske.

–Historie handler om identitet og antikken har vært enormt viktig, både i den vestlige verden og andre steder. Ved å studere eldre historie fra nye vinkler utvikler og nyanserer vi fortellingen om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvordan vi lever sammen, sier Eivind Heldaas Seland.

Forsker Eivind Heldaas Seland er del av Forskergruppen Antikkens historie, kultur og religioner.