Home
Line Gjerstad Tjelflaat's picture

Line Gjerstad Tjelflaat

PhD Candidate
  • E-mailline.tjelflaat@uib.no
  • Phone+47 55 58 95 91
  • Visitor Address
    Magnus Lagabøtes plass 1
    5010 Bergen
  • Postal Address
    Postboks 7806
    5020 Bergen
Academic article
  • Show author(s) (2023). Karnov Lovkommentar: Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Karnov lovkommentarer.
  • Show author(s) (2022). Gyldendal Rettsdata, Åpenhetsloven med kommentarer . Norsk Lovkommentar. 40 pages.
Lecture
  • Show author(s) (2023). Åpenhetsloven - Styrets plikter og ansvar .
  • Show author(s) (2023). Styremedlemmers informasjonsansvar overfor investorer ved kapitalutvidelser i aksjeselskap.
  • Show author(s) (2023). Rettslig regulering av virksomheters bærekraftsansvar .
  • Show author(s) (2023). Menneskerettigheter i tekstilindustrien - 10 år etter Rana Plaza.
  • Show author(s) (2023). Aksjonæravtaler- rettsvirkninger, ugyldighet og mislighold.
  • Show author(s) (2022). EUs direktivforslag om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak - sanksjonsregime .
Popular scientific lecture
  • Show author(s) (2023). Rett på sak: Åpenhetsloven.
  • Show author(s) (2022). Panelsamtale om åpenhetsloven .
Academic lecture
  • Show author(s) (2023). Rettslig regulering av virksomheters bærekraftsansvar - samspill mellom privatrett og offentlig rett.
  • Show author(s) (2023). Nordisk selskapsrett .
  • Show author(s) (2023). Morselskapet erstatningsansvar for alvorlige integritetskrenkelser i konsern- en analyse av selskapsoverskridende systemkravs betydning for culpanormen.
  • Show author(s) (2023). Lovvalgsreglenes betydning for erstatningsreglenes anvendelighet ved skader som involverer menneskerettighetskrenkelser i konsern .
  • Show author(s) (2023). Corporate Group Liability and the impact of Human Rights Due Diligence (HRDD).
  • Show author(s) (2023). Corporate Group Liability and the impact of Human Rights Due Diligence (HRDD).
  • Show author(s) (2022). Foreign Direct Liability for group torts in a Norwegian perspective .
  • Show author(s) (2022). Erstatningsansvar i konsern der skaden skyldes negativ påvirkning på menneskerettigheter.
Popular scientific article
  • Show author(s) (2023). Åpenhetslovens krav til styremedlemmer. Magma forskning og viten.
Feature article
  • Show author(s) (2023). Åpenhetslovens krav til norske styremedlemmer. Rett24.no.
  • Show author(s) (2022). Åpenhetsloven + mulig EU-importforbud = norsk konkurransefordel? Juridika Innsikt.
  • Show author(s) (2022). Når selskaper krenker menneskerettigheter og skader miljøet – Europakommisjonens nye direktivforslag om næringslivets bærekraftsansvar. Juridika Innsikt.
  • Show author(s) (2022). EUs forslag til direktiv for virksomheters aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter, klima og miljø – ett skritt frem og to tilbake eller et sidesprang? Juridika Innsikt.
Article in business/trade/industry journal
  • Show author(s) (2023). Karnov Lovkommentar: Frivillighetsregisterloven. Karnov lovkommentarer.

More information in national current research information system (CRIStin)

Den overordnede problemstillingen i prosjektet er om – og eventuelt på hvilke betingelser – norske selskaper kan holdes erstatningsansvarlig i tilfeller hvor et utenlandsk datterselskap eller en leverandør/annen forretningsforbindelse er involvert i virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser som resulterer i alvorlig personskade.

Det klare utgangspunktet er at et selskap bare er ansvarlig for sine egne handlinger og unnlatelser. Prinsippet om rettsubjektivitet og ansvarsbegrensningen i aksjeselskapsretten står sterkt i norsk rett og et erstatningsansvar for andre aktørers skadevoldende handlinger krever et særlig grunnlag. Samtidig er det økt fokus på selskapers rolle for å bekjempe alvorlige samfunnsproblemer både nasjonalt og globalt. Mange av de mest alvorlige krenkelser av mennesker involverer globale verdikjeder – ofte ledet av vestlige selskaper.  Eksempelvis er alvorlige sikkerhetsmangler på arbeidsplasser, tvangsarbeid, slaveri, barnearbeid og  alvorlig forurensning normalt nært knyttet til næringsvirksomhet. I praksis vil norske selskapers involvering i denne type skader normalt skje gjennom datterselskaper, leverandører eller andre forretningsforbindelser.  Selv om ansvaret for å sikre befolkningen grunnleggende rettigheter etter menneskerettighetskonvensjonene påligger den enkelte stat, mangler flere av verdens stater evne eller vilje til å iverksette adekvate beskyttelsestiltak.

Denne utfordringen har ført til økt fokus på selskapers ansvar for å respektere grunnleggende menneskerettigheter, også utenfor sin egen virksomhet. I 2011 ble FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter enstemmig vedtatt. Prinsippene bygger på tre pilarer hvor den første pilaren omhandler statens ansvar for å sikre menneskerettighetene, den andre pilaren omhandler selskapers  ansvar for å respektere menneskerettighetene og den tredje pilaren omhandler ofre for virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelsers adgang til gjenoppretting. Prinsippene er veiledende og innebærer i seg selv ingen rettslige forpliktelser, men har i løpet av kort tid blitt den rådende standard for næringslivet. Selv om vi i norsk rett i dag ikke har bindende regler for selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene, er en klar forventning om at dette gjøres.

Hovedformålet med prosjektet

Hovedformålet er å studere ulike ansvarsgrunnlag i norsk rett  for å studere hvorvidt det er grunnlag for erstatningsansvar for norske selskaper for andre aktørers virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser. Et slikt ansvar kan tenkes med grunnlag i  medvirkningsansvar basert på alminnelig skyldansvar eller på ulike identifikasjonsgrunnlag. Uavhengig av hvilket grunnlag er eventuelt ansvar søkes i, er det særlig to forhold som gjør ansvar i denne type saker utfordrende.  

Det første er hvilken tilknytning som kreves mellom det norske selskapet og den utenlandske aktørens virksomhet for å begrunne erstatningsansvar. Det andre er hvilke  normative forventinger som stilles til et norsk selskap for å redusere risikoen for andre aktørers virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser?

Prosjektet tar utgangspunkt i alminnelige norske erstatningsrettslige og selskapsrettslige prinsipper. Forholdet til folkeretten er et av de tema som vil undersøkes nærmere gjennom prosjektet. Jeg vil også se nærmere på hvordan denne type søksmål er løst denne typen saker er løst i de europeiske land som har hatt saker av denne typen  til behandling i domstolene.