Hjem
Det humanistiske fakultet
PRISEN FOR UNGE FORSKERE 2021

Forsker på hvordan kunstig intelligens påvirker livene våre

Gabriele de Seta forsker på hvordan vi samhandler med digitale medier i hverdagen. Nå får han Prisen for unge forskere for sitt fremragende arbeid.

Gabriele de Seta - vinner av Prisen for unge forskere 2021
PRISVINNER: Gabriele de Seta er tildelt prisen for unge forskere i humanistiske fag for 2021.
Foto/ill.:
Janne-Beate Buanes Duke

Hovedinnhold

– Jeg er ydmyk over å bli nominert, lettet over å fortsatt regnes som ung og beæret over å kvalifisere som lovende, sier Gabriele de Seta.

Bindeledd mellom øst og vest

Som forsker utgjør de Seta et bindeledd mellom østlig og vestlig forståelse av digital kultur. Han har brukt mange år på å lære seg kinesisk språk og kultur, og har bodd og studert i både Europa og kinesisk-talende områder de siste ti årene. 

I forbindelse med masterstudiet tilbrakte de Seta et år i Shanghai for å forske på eksperimentelle musikere. Det var også da han for alvor begynte å forstå hvilken sentral rolle digitale medier har for kinesere og deres sosiale liv, forteller de Seta.

– Jeg begynte å utforske ulike lokale sosiale medier, apper og plattformer for å forstå mer av hvordan de ulike mediene fungerte. Men på lik linje med andre aspekter i sosialt og kulturelt liv, er det vanskelig å definere en klar forskjell mellom øst og vest siden alt er i konstant endring. Dette er nettopp spenningen jeg står i som forsker, sier de Seta, som nå er tildelt fakultetets pris for unge forskere 2021.

I skjæringspunktet mellom kultur og teknologi

Den doble kulturkompetansen som de Seta besitter er sjelden. Samtidig er det et stort og økende behov for forskere som er i stand til å kommunisere mellom verdensdeler. Kanskje er behovet enda større innenfor digital kultur.

– Når vi forsker på digital kultur jobber vi i skjæringspunktet mellom teknologiindustrien, som på sin side jobber mot global ekspansjon og fortjeneste på tvers av markeder, og menneskene som bruker teknologi i hverdagen og er styrt av ulike økonomiske, samfunnsmessige og politiske hensyn, forklarer de Seta.

De Seta er både produktiv og kreativ i sitt arbeid, og har hatt uvanlig mye innflytelse for å være en så ung forsker. Hans artikler er til sammen sitert 400 ganger, ifølge Google Scholar. For tiden er Gabriele de Seta tilknyttet det han selv omtaler som drømmeprosjektet.  I det femårige prosjektet Machine Vision in Everyday Life forsker han på hvordan maskinsynsteknologier utvikles, brukes og representeres som en del av hverdagen vår.

Skreddersydd drømmeprosjekt

– Maskinsyn kommer ofte med en tung bagasje i form av skjevheter, begrensninger og uventede utfall. Det er derfor helt nødvendig å se nærmere på hvordan vi skal inkludere maskiner som skal ha innsyn og tolke våre sosiale verdener, sier de Seta.

Hans rolle er å undersøke den kinesiske maskinsynsindustrien, og se på hvilken rolle disse teknologiene spiller i det kinesiske samfunnet. En oppgave som passer perfekt til hans kompetanse og som gjør dette til et drømmeprosjekt.

– Jeg har fra begynnelsen fått mulighet til å skreddersy mitt bidrag, i henhold til egen ekspertise. Jeg har også stor frihet til å forfølge den linjen som interesserer meg. Forhåpentligvis vil det bidra til en mer nyansert forståelse av kunstig intelligens og hvordan det påvirker livene våre.