Revisjonsprosjektet

I løpet av femårsperioden 2018–2023 skal ordbokredaktørane gå gjennom Bokmålsordboka og Nynorskordboka frå A til Å. Utvalet av oppslagsord skal bli likare i dei to nettordbøkene, definisjonane av orda skal reviderast, og vi skal leggje inn nyare ord og tydingar. Før prosjektet begynte, var det 70 000 oppslagsord i Bokmålsordboka og 90 000 i Nynorskordboka. Målet er at det skal vere rundt 100 000 oppslagsord i begge når prosjektet er over.   

Det er ordbokredaksjonen ved Universitetet i Bergen som vel ut kva slags ord og tydingar som skal vere med i ordbøkene, medan Språkrådet bestemmer korleis orda skal skrivast og bøyast på bokmål og nynorsk. I tilfellet abaya ('lang, ofte svart kappe som tradisjonelt har vore brukt av kvinner i arabiske land') har ein redaktør sett at det er solid grunnlag i ulike norske tekstsamlingar for å ta ordet inn i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, men det er opp til Språkrådet å bestemme skrive- og bøyingsmåten.  

Hovudmålet med revisjonen er å sikre at Bokmålsordboka og Nynorskordboka også i framtida skal vere dei viktigaste kjeldene språkbrukarane har til oppdatert og gratis informasjon om rettskriving i bokmål og nynorsk. Ordbøkene skal gje eit så fullstendig og korrekt bilde av norsk språk som mellomstore ordbøker kan gjere når det gjeld ordutval, ordlaging, rettskriving, tyding og bruk.

Universitetet i Bergen (UiB) og Språkrådet eig Bokmålsordboka og Nynorskordboka i fellesskap, og begge er representerte både i styringsgruppa og arbeidsutvalet for ordbøkene og ordbanken.

Foto/ill.:

Margunn Rauset

Ordbokredaktørane i Revisjonsprosjektet er tilsette ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium ved UiB, og har jamleg kontakt med fagmiljøa i nordisk språkvitskap og allmenn lingvistikk. Mellom anna held redaksjonen med jamne mellomrom innlegg på forskargruppeseminara om nordisk språkvitskap og diskuterer datatekniske løysingar med allmennlingvistane. Dessutan samarbeider vi tett med Språksamlingane ved Universitetsbiblioteket i Bergen:  

• Den fast tilsette leksikografen på Språksamlingane brukar om lag halvparten av arbeidstida si på Revisjonsprosjektet. 

• Språksamlingskoordinatoren er tilsett på Universitetsbiblioteket.  

• Arkivarane og dei IT-tilsette på Språksamlingane arbeider med løysingar både for ordbøkene og resten av samlingane. 

For Språkrådet er Bokmålsordboka og Nynorskordboka dei viktigaste reiskapane dei har for å spreie informasjon om gjeldande rettskriving i bokmål og nynorsk. Ordbokredaksjonen i Bergen har dagleg kontakt med seksjonen for språkrøkt og språkrådgjeving i Språkrådet om konkrete og prinsipielle språkspørsmål. 

Revisjonsprosjektet ønskjer studentar på ulike nivå velkomne til å forske på ord og ordbøker. Innanfor leksikologien og leksikografien kan ein velje mange retningar, som grammatikk, semantikk, pragmatikk, etymologi, uttale, sosiale og geografiske tilhøve, forholdet mellom norm og språkbruk, importord/avløysarord/norvagisering, lemmautval, fraseologi, ordbokbrukarundersøkingar, korpuslingvistikk med meir.  

Revisjonsprosjektet og Språksamlingane har eit rikhaldig kjeldemateriale å by på, og vi samarbeider tett med infrastrukturprosjekt som Clarino. Om du er student ved UiB, skjer rettleiing som regel i samarbeid med forskarar ved nordisk språkvitskap og allmenn lingvistikk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE). Andre studentar må ordne med rettleiing ved sine heimeinstitusjonar. Ta kontakt med hovudredaktør Margunn Rauset på e-post om du har spørsmål.  

Konkretisering av tenkjelege prosjekt 

• Revisjonsprosjektet ønskjer at Bokmålsordboka og Nynorskordboka skal vere gode ressursar også for brukarar som har andre språk enn norsk som førstespråk. Kva (særskilte) behov har desse brukarane, og i kva grad stettar ordbøkene behova dei har? 
• Det finst ikkje eit norsk standardtalemål, og det ligg ikkje til mandatet til Bokmålsordboka og Nynorskordboka å peike på ein uttalevariant av ord som meir korrekt enn andre. Kva les brukarane ut av dei sparsame uttaleopplysingane ordbøkene faktisk gjev – og korleis kunne brukarane ønskje seg at ordbøkene gjer greie for uttale?  
• Korleis handterer Bokmålsordboka og Nynorskordboka «sensitive» ord? 
• Komparativ studie mellom norsk og svensk/skandinaviske språk: Når bruksmarkørar som "ned­sätt." og "kan verka stötande" er mykje meir frekvente i Svensk ordbok enn tilsvarande markørar i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, fortel det om skilnader i redaksjonell praksis eller om skilnader i språkhaldningar?
• Ordklassesystematikk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, særleg for dei mindre ordklassane og ved overlapping. 
• Handsaming av konvensjonelle metaforar og metonymiar i Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Når blir det gjeve opp at eit ord kan bli brukt med overført tyding? Nokre tydingar er heilt føreseielege, og det verkar nesten unødvendig å markere dei som overførte (t.d. kvardag om 'det vanlege livet'), andre er kanskje meir metaforisk etablerte (balje om 'båt'), medan andre igjen verkar mindre etablerte (balkongplass om konkret billettplass på balkong vs. ein stad med god utsikt eller god plassering). 
• Norsk har mange arveord frå norrønt, men korleis gjer Bokmålsordboka og Nynorskordboka greie for ord som fanst i norrønt, men som har kome inn i norsk via dansk? 
• Korleis handsamar Bokmålsordboka og Nynorskordboka importord og avløysarord? 
• Geografisk og sosial variasjon i ordpar som boss og søppel. 
• Studiar av grammatiske eller semantiske trekk ved grupper av ord som kan gje innspel til korleis ordbokartiklane deira bør sjå ut.
• Korleis gjer ulike ordbøker greie for variasjon i idiom og andre faste uttrykk? Korleis kunne dette vore gjort betre i Bokmålsordboka og Nynorskordboka?

• Korleis kan ein setje opp artiklar om t.d. konjunksjonsbruk og kommareglar mest mogeleg instruktivt og pedagogisk? Og i kva grad bør ordbøker av den mellomstore typen ta mål av seg til å gjere greie for grammatiske fenomen? 

• Redigeringsskjema for personlege pronomen: Bør kvar enkelt form av personlege pronomen ha sin eigen artikkel? 

• Korleis kan ordbøker som Bokmålsordboka og Nynorskordboka best handtere valensopplysningar?

• Kor produktive er ulike prefiks i norsk? Korleis kan dei kategoriserast, og kva kriterium kan ein bruke for kva for nokre og korleis dei kan ordbokførast?

Fleire døme på prosjekt med mogleg leksikografisk vinkling

Dei to førelesarane på emnet Ordkunnskap og norsk ordboksarbeid hausten 2020, Mikkel Ekeland Paulsen og Torodd Kinn, har konkretisert nokre masterprosjekt dei kan rettleie på: 

Torodd Kinn: Ordgrammatikk og ordsemantikk

Dette er eit stort felt som kan vinklast på mange måtar. Det vil ofte vere aktuelt å bruke korpusbaserte og kvantitative metodar. Oppgåver kan vinklast synkront (vår samtid eller eit eldre språksteg) eller diakront (utvikling over tid). Ordfeltet har blitt særleg aktuelt ved UiB etter at vi overtok Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Norsk Ordbok (nynorsk og talemål). Eit masterprosjekt innanfor ordfeltet kan vere ordboksretta, men treng ikkje å vere det. Kunnskap om ord og deira betydningar og bruksmåtar er relevant i alt språkarbeid frå undervisning via offentleg administrasjon til kreativ skriving. Nedanfor er nokre døme på moglege undersøkingar.

1. Ein kan undersøkje éin eller fleire orddanningsmåtar (avleiing eller samansetting).

Døme: Genitivaktige uttrykk av typen toetasjes hus, toetasjers hus og to etasjers hus: Korleis er språkbruken? Sam- eller særskriving? Eintals- eller fleirtalsform? /// Suffiksdanningar på -is og -as: tyggis, frekkis, frekkas, løgnas. Morfologiske og semantiske mønster, produktivitet.

Sjå f.eks. Siri Sofie Ovesen si masteroppgåve frå 2016: «Kakerlakkfrie kantiner og hundeløse hjem». Ei undersøking av proprietiv og privativ adjektivdanning i norsk

2. Ein kan undersøkje korleis eitt eller fleire ord/uttrykk «oppfører seg» syntaktisk.

Døme: Sideordning med ta: Kva betyr ta i uttrykk som Ta og sett deg? Kva verb er ta brukt saman med? Er konstruksjonen negativt ladd? /// Både ... men også: ein feil som er i ferd med å bli rett? Korleis har blandinga av både ... og og ikke bare ... men også utvikla seg?

Sjå f.eks. Elise Midtbø si masteroppgåve frå 2019: «En smule konsentrasjon», «den siste skvetten med kaffe» og «haugevis av spørsmål». En undersøkelse av grammatisk og semantisk variasjon i pseudopartitive konstruksjoner på norsk

3. Ein kan undersøkje fleirtydigheit ved leksikalske eller grammatiske ord, og korleis betydningane står i høve til kvarandre.

Døme: Korleis kan ordbøker best beskrive verb som er både transitive og intransitive, f.eks. koke (potetene koker, jeg kokte potetene) og trille (ballen triller, jeg trilla ballen)? /// Korleis er dei ulike betydningane til ein gitt preposisjon i slekt med kvarandre? Eksempelvis etter i dagen etter ulykka, løpe etter hjelp, gå etter planen, lengte etter sol.

Sjå f.eks. Å. Runde og K.E. Kristoffersen sin artikkel frå 2006: «Preposisjonen til mellom lingvistisk teori og leksikografisk praksis». www.duo.uio.no/handle/10852/26298

4. Ein kan undersøkje ordbruken på eit semantisk felt, ev. med fokus på biletleg språkbruk.

Døme: Korleis brukar ein ord som heterofil, homofil, heteroseksuell, homoseksuell? Blir -fil og ‑seksuell (-fili og -seksualitet) brukte om dei same fenomena? /// Kva bokstavelege og biletlege adjektiv brukar vi til å beskrive smakar? Frisk, tung, pirrende smak?

Sjå f.eks. Tina Kvamme si masteroppgåve frå 2017: «Vi er fulle av sprukne klanger.» En korpusbasert undersøkelse av språkbruk om musikalske og andre klanger: begrepsstruktur, metaforer og metonymier

Mikkel Ekeland Paulsen

1. Metonymianalyse

Sammenliknet med metaforer er metonymi et lite undersøkt fenomen. Jeanette Littlemore (2015) påpeker at metonymi kan spille en stor rolle i mange ulike diskurser, deriblant ironi, evfemismer, overdrivelser, vaghet og politisk retorikk. I tillegg brukes ofte metonymi kreativt innenfor humor, kunst, reklame, film og musikk.

Mulig oppgave: Velg et domene og et tilhørende avgrenset materiale. (For eksempel transkripsjoner av en gruppe stand-up-opptredener, eller et utvalg komiske sketsjer). Analysér metonymibruken i materialet. Er metonymiene konvensjonelle eller innovative? Hva slags effekt har metonymiene i materialet?

Littlemore, Jeanette. 2015. Metonymi: Hidden Shortcuts in Language, Thought and Communication. Cambridge University Press.

2. Leksikografi

Når man som leksikograf skal beskrive et ordforråd, må man uunngåelig ta stilling til de delene av ordforrådet som kan oppfattes som støtende eller nedsettende. I behandlinga av slike ord kan det være utfordrende å avgjøre om det støtende innholdet ligger i ordene selv, eller om ordene snarere brukes på en støtende måte. Det er derfor ikke åpenbart hvordan sensitive ord skal behandles i leksikografisk øyemed.

Mulig oppgave: Velg deg ut et knippe sensitive ord. Til dømes ord som er forbundet med rasisme, sexisme, banneord eller nedsettende betegnelser for mennesker med en diagnose eller utviklingshemming. Hvordan er disse behandlet i ulike ordbokverk? Fins det forskjeller mellom ulike nordiske språk? I hvilken grad stemmer ordbokdefinisjonene overens med den faktiske bruken av slike ord? Er ordbokopplysningene normgivende eller deskriptive? Har leksikografen et etisk ansvar overfor ulike sensitive ord?

Grønvik, Oddrun. 2002. Er det stygt å seie neger? Om konnotasjonar, bruksmarkering og nemne for folkegrupper. I: Lexico Nordica 9, s. 149-172. https://tidsskrift.dk/lexn/article/view/18721/16374

3. Sammensetninger

«Hvis olivenolje er laget av oliven, og solsikkeolje er laget av solsikke, hva er da babyolje laget av?»

Et særtrekk ved norsk og andre nordgermanske språk er et rikt og produktivt tilfang av sammensetninger. Ikke bare er sammensetninger produktive i antall typer og forekomster, de demonstrerer også en forbausende variasjon i den semantiske relasjonen mellom sammensetningsleddene. Tenk bare på forskjellen mellom disse kakene i tabellen. Noen har forsøkt å forklare denne variasjonen med metafor og metonymi (Nesset 2011), andre har forsøkt å lage en typologi over relasjonspolysemien i substantiv-substantiv-sammensetninger (Eiesland 2015).

Mulig oppgave: Velg deg ut en avgrenset og håndterbar samling sammensetninger. Bruk et valgfritt teorigrunnlag for å gjøre rede for relasjonspolysemien i materialet. Vurdér eventuelt hva slags kognitive mekanismer som tillater oss å produsere og tyde såpass forskjellige sammensatte uttrykk. Fins det noen systematikk i materialet? Er noen relasjoner vanligere enn andre? Er det noen sammenheng mellom grad av konvensjonalitet/bruk og semantisk relasjon?

Eiesland, Eli Anne. 2015. The Semantics of Norwegian Noun-noun Compounds: a Corpus Based Study. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo.  

Nesset, Tore. 2011. Metafor og Metonymi: personkarakteriserende sammensatte substantiv i norsk. Maal og minne 1. s. 32-64.

Bokmålsordboka blei utarbeidd ved avdeling for bokmål ved Norsk leksikografisk institutt, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Norsk språkråd. Førsteutgåva frå 1986 har om lag 65 000 oppslagsord. Den faste redaksjonen bestod av Marit Ingebjørg Landrø og Boye Wangensteen. Sjå fororda til dei ulike utgåvene for oversikt over redaktørane av Bokmålsordboka: 

1. utgåve 1986 Universitetsforlaget Forord 

2. utgåve 1993 Universitetsforlaget Forord 

3. utgåve 2004 Kunnskapsforlaget Forord 

3. reviderte utgåve 2005 Kunnskapsforlaget

Nettutgåve 2016

Bjørghild Kjelsvik, redaktør 2016–2018 

Terje Svardal, redaktør 2017– 

Christian-Emil Ore, UiO, IT-format 

Nynorskordboka blei utarbeidd ved avdeling for nynorsk ved Norsk leksikografisk institutt, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Norsk språkråd. Førsteutgåva frå 1986 har om lag 90 000 oppslagsord. Redaksjonen bestod av Marit Hovdenak, Laurits Killingbergtrø, Arne Lauvhjell, Sigurd Nordlie, Magne Rommetveit og Dagfinn Worren. Sjå fororda til dei ulike utgåvene for oversikt over redaktørane av Nynorskordboka: 

1. utgåva 1986 Det Norske Samlaget Forord Innleiing Forord til 3. opplaget 

2. utgåva 1993 Det Norske Samlaget Forord 

3. utgåva 2001 Det Norske Samlaget Forord 

4. utgåva 2006 Det Norske Samlaget Forord 

Nettutgåve 2012 Forord 

Oddrun Grønvik, redaktør 2012–14 

Terje Svardal, redaktør 2017– 

Christian-Emil Ore, UiO, IT-format 

Sjølv om det inntil nyleg ikkje har vore løyvd pengar til omfattande revidering av Bokmålsordboka og Nynorskordboka, har det i dei seinare utgåvene av dei trykte ordbøkene likevel kome inn ein del nye ord, fleire tydingar og fleire døme på korleis orda blir brukte. Då 3. utgåve av Bokmålsordboka kom i 2005, var oppslagsord og bøyingar ajourførte i samsvar med rettskrivingsendringane som tok til å gjelde i bokmål same år. Etter at det kom ny rettskriving i nynorsk i 2012, skjedde det ei tilsvarande ajourføring av nettutgåva av Nynorskordboka. Alle oppslagsord, også samansetjingar, fekk no ordklasse og full bøying. Ordboka blei kopla til Norsk ordbank, slik at all rettskrivingsinformasjon blir henta derfrå. Bokmålsordboka har vore kopla til Norsk ordbank sidan 2015. 

Det har dessutan skjedd mykje på den datatekniske sida. Christian-Emil Ore og kollegaer ved eining for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo utforma databaseformatet og tilpassa ordbøkene for nettpublisering. Dei første nettutgåvene av Nynorskordboka og Bokmålsordboka kom i 1994. Ordbokportalen ordbok.uib.no tillèt både felles og separate søk, og ein kan òg nå portalen gjennom dictionaryportal.eu. 

I 2016 blei ansvaret for Nynorskordboka og Bokmålsordboka overført frå Universitetet i Oslo til Universitetet i Bergen, framleis med Språkrådet som medeigar. Revisjonsprosjektet tek seg no av innhaldet i ordbøkene, medan ansvaret for databasane og nettpubliseringa ligg hos Universitetsbiblioteket og IT-avdelinga ved Universitetet i Bergen. 

Revisjonsprosjektet blei innleia med eit førebuingsprosjekt i januar–juni 2018. Tilsette der var Oddrun Grønvik, Bjørghild Kjelsvik og Margunn Rauset, i tillegg til at Christian-Emil Ore fungerte som støttespelar for IT-avdelinga ved Universitetet i Bergen. Det var eit viktig ledd i kunnskapsoverføringa mellom universitetsmiljøa og for å få tilrettelagt for oppstarten av sjølve prosjektet 1. september same år. I same periode fekk Rune Kyrkjebø oppdraget med å vere dagleg leiar for revisjonsprosjektet.  

Redaktørane i Revisjonsprosjektet arbeider materialbasert. Sentralt står dei vitskaplege språksamlingane ved Universitetet i Bergen, som delvis ligg opne på usd.uib.no. I tillegg bruker vi søkjeverktøy for å analysere tekst på ord- og setningsnivå. Tekstkorpus er ei god empirisk kjelde når ein skal vurdere kva oppslagsord som bør vere med i ordbøkene, kva dei betyr, korleis orda oppfører seg syntaktisk, for å finne illustrative døme på korleis orda blir brukte og frasar og fleirordsuttrykk som orda inngår i. 

Redaktørane brukar m.a. verktøy for språkanalyse som er tilgjengelege via språkinfrastrukturen CLARINO (http://clarin.w.uib.no/). Til dømes er Korpuskel (clarino.uib.no/korpuskel) ein reiskap for å søkje på ord og fraser. Hausten 2018 vart han utvida og vidareutvikla, slik at redaktørane i Revisjonsprosjektet kan søkje i fleire korpus samtidig. Vårt utval av korpus inneheld kvalitetssikra materiale som til saman gjev eit materiale på nesten 2,85 milliardar ord, jf. tabellen under. 

Foto/ill.:

Revisjonsprosjektet

Til dømes kan vi gjere komplekse søk i Nynorskkorpuset, Norsk aviskorpus og dei frie tekstane til Nasjonalbiblioteket samtidig. Søkjetreffa kan sorterast etter frekvens over tid og distribusjon i ulike korpus, noko som i høg grad lettar det empiriske arbeidet til redaktørane.

Infrastrukturen INESS (clarino.uib.no/iness) lar oss søkje etter syntaktiske konstruksjonar som ikkje er så lette å søkje etter i eit tradisjonelt tekstkorpus. NorGramBank inneheld syntaktisk analysert materiale for norsk (til saman rundt 80 millionar ord). Der kan vi hente ut «word sketch»-liknande informasjon, som til dømes kva slags ord som knyter seg til ulike verb (sånn som gifte seg, gifte bort, gifte seg til) eller typiske døme på korleis at-setningar blir styrte av preposisjonar (etter at, utan at).

I tillegg til kjeldene nemnt ovanfor, brukar vi óg til dømes desse:

• Nasjonalbiblioteket sine n-gram og ordgalaksar
• Retriever (Atekst)
• Universitetet i Oslo sitt webkorpus HaBiT
• Andre ordbøker og oppslagsverk

Etter at vi har sett ein svak nedgang i bruken av nettordbøkene på ordbok.uib.no i nokre år, parallelt med at fleire har teke i bruk appen Ordbøkene, var det ein pen vekst i antal søk i nettordbøkene på 12,5 % i 2020 (frå 33 528 665 til 37 728 162). Auken omfattar både dei som vel å berre bruke éi av ordbøkene (altså søk i enten Bokmålsordboka eller Nynorskordboka) og bruk av standardoppsettet med søk i begge ordbøkene samstundes (i figuren kalla fellessøk på nett).

Apputviklaren har grunna ein feil i overgangen til nytt analyseverktøy ikkje tal på kor mange søk som blei utført i appen Ordbøkene, så eit forsiktig overslag er at bruken var om lag som i 2019. Ser ein på veksten frå 2018 og 2019, blei appen truleg brukt meir i 2020 enn som så. På tvers av plattformer blir det i snitt utført nærare 160 000 søk i døgnet i dei to ordbøkene. 

Foto/ill.:

Revisjonsprosjektet

Dei tre nedste felta i kolonnene viser søk på nettsida ordbok.uib.no. Det lyseblå feltet nedst i kolonnene viser søka der brukarane har valt å berre få treff i Bokmålsordboka, det oransje feltet viser søka berre i Nynorskordboka og det grå feltet viser fellessøka i begge ordbøkene – som er standardoppsettet på nettsida. Det blå feltet på toppen viser søk i appen Ordbøkene. Der har vi ikkje tilgjengeleg statistikk som skil mellom om brukarane søkjer i éi eller begge ordbøkene.

På denne sida finn du løpande oppdatert statistikk for nettsida til Bokmålsordboka og Nynorskordboka: https://ordbok.uib.no/perl/ordbokstatistikk.cgi 

Under finn du meir informasjon om søk og ulike teljemåtar for ordbokbruken før og etter 2016. Bokmålsordboka og Nynorskordboka har vore digitalt tilgjengelege sidan 1994. Det er viktig å vere klar over at bruksstatistikk generert før 2016 (dvs. medan ordbøkene låg ved Universitetet i Oslo) ikkje er direkte samanliknbar med bruksstatistikk generert etter at ordbøkene blei overførte til Universitetet i Bergen.  

Bruksstatistikk t.o.m. 2016 

Brukstal for dei digitale ordbøkene ligg føre frå og med 2000, slik Ottar Grepstad ved Nynorsk kultursentrum har oppsummert i tabellen under, henta frå Språkfakta 2015. 

Tal på søk i nettutgåvene av Nynorskordboka og Bokmålsordboka 2000–2014   

Kjelde: Språkfakta 2015, tabell 13.2.1. Publisert første gongen i Språkfakta 2015. Sist oppdatert 27.8.2015 

Som det går fram av tabellen over, gjekk bruken av dei digitale ordbøkene markant opp i perioden 2010–2014. Språkrådet har med søkjestatistikk for Bokmålsordboka og Nynorskordboka i rapporten Språkstatus 2017 s. 80 og i somme av årsrapportane sine frå 2008 til 2016. Tabellen under er basert på desse, og der kan ein kan sjå utviklinga år for år. Har vi hatt tilgang til dei presise tala, er dei brukte, andre er avrunda.  

Tal på søk i nettutgåvene av Nynorskordboka og Bokmålsordboka i utvalde enkeltår 2008–2015 

Kjelde: Språkrådet og Eining for digital dokumentasjon ved UiO 

I årsrapporten til Språkrådet for 2016 s. 29 står det at tala på oppslag i Bokmålsordboka og Nynorskordboka for 2015 ikkje er samanliknbare med tidlegare år, fordi dei frå og med dette året fjerna såkalla robotsøk frå bruksmålingane.  

Ved Universitetet i Oslo skilde dei mellom to kategoriar: søk i Bokmålsordboka og søk i Nynorskordboka. Det vil seie at eit fellessøk i begge ordbøkene blei logga som eitt søk i Bokmålsordboka og eitt søk i Nynorskordboka. I nettordbøkene finst det ein funksjon kalla autocomplete, som gjer at brukaren får opp forslag til oppslagsord når hen skriv inn (delar av) eit ord. Resultatlista frå den automatiske ordfullføringa blei lagt til som éi linje i søkjeloggen for kvar ordbok. Argumentet for å gjere det slik, er at brukarane somme gonger er tilfredse med å sjå at ordet finst i ordbøkene. Vidare blei søk i bøyingsopplysingane rekna som eigne søk. 

Alt dette kan sjølvsagt kallast reelle søk i ordbøkene. Likevel har vi ved Universitetet i Bergen valt å rekne annleis. Sidan teljemåtane som er brukte, er så ulike, er ikkje søkjetala frå dei to universiteta direkte samanliknbare, og det lèt seg difor ikkje gjere å leggje inn tal frå før og etter 2016 i same tabell. Samla søkjetal for 2016 manglar, for ordbøkene blei overførte frå Universitetet i Oslo til Universitetet i Bergen på sommaren det året. IT-avdelinga ved UiB gjorde likevel ein test på å telje både med UiB-metode og UiO-metode i siste kvartal i 2016:  

Ulike utrekningsmåtar for søkjestatistikk i siste kvartal 2016 

Kjelde: IT-avdelinga ved Universitetet i Bergen 

Legg ein saman søkjetala rekna med UiB-metode for dei tre månadane, utgjer det 11 164 901 søk, medan samla tal med UiO-metode er 23 409 937 søk. Gangar ein UiO-summen med fire kvartal (sjølv om bruken ikkje er statisk gjennom året), er vi oppe i eit overslag på 93,6 millionar søk med UiO-metode for 2016, og det stemmer godt med utviklinga i tabellen Tal på søk i nettutgåvene av Nynorskordboka og Bokmålsordboka i utvalde enkeltår 2008–2015 over. Det er verdt å merke seg at søkjetala basert på UiB-metoden berre utgjer 48 % av søkjetala ein får i siste kvartal i 2016 med UiO-metoden. 

Bruksstatistikk f.o.m. 2016 (då ordbøkene kom til UiB) 

IT-avdelinga ved Universitetet i Bergen har valt ein framgangsmåte for teljing som vi meiner gjev oss og omverda presis informasjon om korleis ordbokbrukarane slår opp i og nyttar ordbøkene – vel vitande om at det ved første augekast kan sjå ut til at bruken av Bokmålsordboka og Nynorskordboka har falle dramatisk etter overføringa til Bergen. 

Dette er dei viktigaste metodiske endringane:  

• Vi skil mellom a) søk i Bokmålsordboka, b) søk i Nynorskordboka og c) fellessøk i begge. Fellessøka tel altså ikkje lenger som to søk.  

• UiB nyttar brukaragent (namnet på nettlesaren) for å ekskludere søk utført av robotar, som webcrawlarar frå Google, Bing med fleire. Robotsøka kan utgjere ein stor del av trafikken på ei nettside om filtera ikkje er effektive nok, og lista over robotar som no blir ignorerte, er langt meir utfyllande enn lista som blei brukt tidlegare.  

• Resultatlistene som kjem opp ved såkalla autocomplete, tel ikkje lenger som eigne søk. Frå brukarperspektiv meiner vi at resultatlista ikkje er å rekne som eit oppslag. 

• Bøyingsopplysningane i Bokmålsordboka og Nynorskordboka er henta frå Norsk ordbank for bokmål og Norsk ordbank for nynorsk, og dei blir genererte ved eit ekstra klikk i ordbøkene. Søk i bøyingsopplysingane tel ikkje lenger som eigne søk i ordbøkene, men blir skilde ut i ein eigen statistikk. 

Med denne teljemåten hadde ordbøkene i 2019 til saman nærare 54 millionar søk på tvers av plattformer, det er i snitt nærare 150 000 søk per døgn. 

Tal på søk på nettsida ordbok.uib.no og i appen Ordbøkene 

Kjelde: IT-avdelinga ved UiB og app-utviklaren Giant Leap 

Appen Ordbøkene blei lansert i september 2017, og eit estimat er at det var rundt 2 millionar søk dei første månadane. Giant Leap har grunna ein feil i overgangen til nytt analyseverktøy ikkje tal på kor mange søk som blei utført i appen Ordbøkene, og for å vere på den sikre sida har vi anslått at bruken var om lag som i 2019. Basert på auken i 2018 og 2019 trur vi det reelle talet på søk i appen er monaleg høgare. 

I tillegg kjem søka i bøyingsinformasjonen, som fordeler seg slik i nettordbøkene: 

Tal på søk i bøyingsopplysingane i ordbøkene på nettsida ordbok.uib.no 

Kjelde: IT-avdelinga ved UiB 

For dei som har litt kjennskap til den norske språksituasjonen, er det kanskje ikkje overraskande at det er såpass mange fleire som søkjer informasjon om bøyingsmønstera i nynorsk enn bokmål. Samanhalde med den rekordstore bruken av ordbøkene når det er eksamenstid (sjå meir detaljert statistikk her: https://ordbok.uib.no/perl/ordbokstatistikk.cgi), kan det nok seie oss noko om at mange elevar og studentar nyttar ordbøkene og bøyingsopplysingane ekstra flittig når dei skal skrive på sidemålet sitt, som for dei fleste er nynorsk. Her finn du bruksstatistikk for maidagane 2019 då det blei gjennomført norskeksamen i grunnskulen og vidaregåande skule: https://ordbok.uib.no/stats/h/eksamen_2019/ 

Samanlikna med statistikken frå Universitetet i Oslo er det likevel påfallande at Nynorskordboka dei to siste åra har vore såpass mykje meir brukt enn Bokmålsordboka blant dei som vel å søkje i berre éi av standardordbøkene på nett. Ein kan ikkje sjå vekk frå at lanseringa av det store dokumentariske ordbokverket for bokmål og riksmål, Det Norske Akademis ordbok på naob.no i januar 2018 kan spele inn i den samanhengen. Eit anna moment er at om ein brukar ein liten skjerm til å søkje i nettordbøkene, sirka 1/3 av trafikken på nettsida ordbok.uib.no er framleis frå handhaldne einingar (mobiltelefonar og nettbrett), blir dei to målformene lagt under kvarandre. Dei blir viste i alfabetisk rekkefølgje, slik at Bokmålsordboka kjem over Nynorskordboka. Dette kan medføre at brukarar som søkjer informasjon i Nynorskordboka på mobiltelefon og nettbrett, får eit ekstra insitament for å berre søkje på nynorsk, slik at dei slepp å skrolle ned for å sjå innhaldet.  

Internasjonale undersøkingar fortel ei tydeleg historie om at mange språkbrukarar i dag heller søkjer på ord i ulike nettlesarar enn å gå inn på ordboksider. Sett i det lyset er det ekstra gledeleg at brukstala for standardordbøkene totalt sett stig.