Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Nyheter

Fann armfotingen sin stamfar

Forskarar frå Universitetet i Bergen har funne armfotingane sin urgamle forfar, og provar at skalet og busten på skjella har eit mykje eldre opphav enn ein har trudd. Resultata er publiserte i det anerkjente vitskaplege tidsskriftet PNAS.

Brachiopod i mikriskop
LARVE MED LØYNDOM: Forskarar ved SARS-senteret ved UiB har funne forfaren til denne brachiopoden. Biletet er av ei larve, som er forstørra i eit elektronmikroskop.
Foto/ill.:
SARs-senteret, UiB.

Hovedinnhold

Brachiopodar, eller armfotingar, ser ved første augekast ut som muslingar, men er ganske forskjellige anatomisk. Som larver lever dei eit svært mobilt liv, og symjer rundt i kaldt vatn. Når dei vert vaksne, derimot, veks skjella deira seg tyngre , dei synk ned til havbotnen og flytter aldri på seg att.

No har forskarar funne molekylære prov på at dei harde veva i børsteormar, blåskjell og og brachiopodar deler eit felles opphav ein kan spora tilbake til Kambrium, ein periode som byrja kring 540 millionar år sidan.

Resultata er publiserte i det vitskaplege tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS) av forskarar frå Sars International Centre for Marine Molecular Biology ved Universitetet i Bergen (UiB).

Undersøkte urgamle gener

– Ein finn slike skjell frå Kambrium-perioden, og dei har ikkje endra seg. Vi ville sjå nærare på ei særskilt gruppe gener i brachipodane, seier Andreas Hejnol, forskar ved Sars-senteret.

Ved å sjå på HOX-gener fann forskarane ut at desse genene også formar dei harde veva, det vil seie skjell og bust, i armfotingane. HOX-gener er ei gengruppe som formar den grunnleggjande strukturen og retninga i dyr frå hovud til hale.

Gjennom å sjå nærare på brachiopodane og dei harde veva deira, oppdaga forskarane noko nytt i genene deira.

– Vi fann fantastiske likskapar mellom brachipodane, sniglane og børsteormane og korleis HOX-genene deira fungerer, seier biologen.

Fann urgammal forfar

HOX-genene kontrollerer korleis skjella og dei harde veva til armfotingane veks når dei utvikler seg som larver.

– Vi konkluderte med at brachipodane måtte måtte vere etterkomarar av ein fossil som hadde både chaetae og skjell, seier Hejnol.

Forfaren viste seg å vera Wiwaxia, eit tre til fem centimeter langt dyr som levde i Kambium, rundt 500 millionar år sidan.

– Wiwaxia var dekka av skjell og hadde store bustar av hardt vev. Denne forfaren er modellen til korleis armfotingane sin bust og skjell veks i dag. Det gjev Wiwaxia ein tydeleg plassering innan ei viss gruppe dyr, seier Hejnol.