Bendelorm-kur bekjemper prostatakreft
Medisin mot parasitter som bendelorm og Giardia inneholder et stoff som dreper prostata- og tykktarmskreft.
Hovedinnhold
Forskere ved Universitetet i Bergen har eksperimentert med hundrevis av kjente medisiner, for å finne ut hvordan de påvirker kreftceller.
Nylig fant forskerne ut at et stoff som finnes i medisin gitt mot parasitter som Giardia og bendelorm, virker som skreddersydd medisin mot prostata- og tykktarmskreft.
– Vi så at stoffet hemmer signalveiene til kreftcellene slik at de slutter å vokse. Det er sjelden at forskere finner stoff som treffer molekyler så presist som dette, sier professor Karl-Henning Kalland ved Klinisk institutt 2, som leder forskergruppen.
Studien er publisert i Nature Chemical Biology.
Hyperaktive celler
Forskerne Yi Qu og Xisong Ke i Kallands forskningsgruppe så at kreftceller i tykktarmskreft og prostatakreft inneholder mye aktivert Beta-catenin. Aktivering av dette proteinet gjør at kreftcellene går amok og deler seg i høyt tempo. I tillegg gjør Beta-catenin kreftcellene mer motstands- og overlevelsesdyktige.
I eksperimentet fant Qi og Ke at det var det bestemte stoffet NTZ (nitazoxanide), som er et kjent og godkjent antiparasittmiddel, som bryter ned det aktiverte Beta-catenin i kreftcellene, som dermed hemmes.
– Vi er de første som har klarlagt de komplekse molekylære mekanismene som er involvert, sier Kalland.
Gjenbruk av godkjent medisin
Eksperimentene med kjente medisinske stoffer, viser at en medisin kan ha ulike og tidligere ukjente angrepsmål i cellene.
– Fordelen med å teste ut stoff i allerede godkjente legemidler, er at vi vet at medisinen distribueres i menneskekroppen og at man lettere unngår alvorlige bivirkninger.
– Dette betyr at en fremtidig behandling med dette stoffet kan skje raskere enn med nye og ukjente stoffer, sier Kalland.
Styrker immunforsvaret
NTZ angriper kreftceller gjennom hemming av aktivert Beta-catenin. Det viser seg at hemming av Beta-catenin også stimulerer sentrale deler av immunsystemet som angriper kreftceller.
– Vi arbeider derfor med å forsterke vår pågående immunterapi mot prostatakreft med de mekanismer som NTZ har avdekket, sier Kalland.
Kalland og hans forskergruppe er nå i første fase av en klinisk utprøving av immunterapi mot prostatakreft (CryoIT).
Studien er finansiert av Givergruppen: Einar Galtung Døsvig, Espen Galtung Døsvig, Jan Einar Greve, Bjarne Rieber, Herman Friele, Trond Mohn med tilrettelegging ved Thorstein Selvik og Kåre Rommetveit. Ellers støtte fra Tordis og Fritz C. Riebers legat, Bergens forskningsstiftelse, Helse Vest og CCBIO Centre of Excellence og Bergen Stem Cell Consortium.
