Hjem

Det medisinske fakultet

Forskning | Mageproblemer

– Det er ikke farlig å ha mageplager

Om lag en million nordmenn har til enhver tid mageplager. Trygve Hausken forsker på hvorfor og hva vi kan gjøre med det.

trygve_hausken.jpg

Trygve Hausken

– Forskning som ser på overlevelse i befolkningstudier viser at at de som har mageproblemer ofte lever lengre enn de som ikke har det, forteller gastroenterolog Trygve Hausken ved Klinisk institutt 1.

Mageplager, som forstoppelse, magesmerter, løs mage eller luftproblemer, er en av de aller vanligste lidelsene nordmenn sliter med. De aller fleste opplever noe av dette en eller flere ganger i uken, men hos så mange som én av fem nordmenn er plagene så ille at de oppsøker lege for det.

Etter at man har utelukket alvorlig sykdom som Crohns sykdom, ulcerøs colitt, cøliaki eller kreft havner mange av dem i sekkebetegnelsen «irritabel tarm syndrom», også kalt IBS.

Det er denne pasientgruppen som er i fokus for Hauskens forskning. For selv om det ikke er farlig å ha slike mageplager, opplever mange at det reduserer livskvaliteten deres i veldig stor grad.

Magen og hjernen «snakker» sammen

De fleste kjenner vel til uttrykket å ha «sommerfugler i magen», eller de kan kjenne igjen følelsen av at vrir seg i magen når de ser eller opplever noe ubehagelig. Dette er fordi magesekken og hjernen er koblet sammen av en nerve som heter «vagusnerven». Forskerne ser at hos de med mageproblemer er det ofte en ubalanse på nerven:

– I vår forskningen ser vi nå på hjerne-tarmaksen og vi bruker avanserte teknikker slik som avansert MR, genetikk og avansert undersøkelse av tarmflora for å belyse dette, forklarer Hausken.

Om det er mageproblemene eller hjerneaktiviteten som skaper ubalansen, er kanskje vanskelig å vite, men funnene gir god grunn til å anta at pasienter med mageplager vil ha god nytte av å behandle hodet også.

– Det er viktig å redusere stress, for eksempel gjennom kognitiv terapi, eller gjennom andre teknikker som meditasjon og mindfullness. Hypnoseterapi kan også være også et alternativ, sier forskeren.

Sult ut de «slemme» bakteriene

Hva bør du unngå å spise hvis du sliter med magen? Mange er redde for gluten og melkeprodukter, men nyere forskning viser at det ikke nødvendigvis er gluten som har skylda for magebesværet. Bakteriefloraen i tarmen din er nemlig sammensatt av både «snille» og «slemme» bakterier. De «slemme» elsker noe som heter FODMAP, det vil si tungt fordøyelige karbohydrater.

Søtstoffer som de du finner i lettbrusen eller tyggegummien din er FODMAP. Tradisjonelt «sunne» matvarer som epler, pærer, hvitløk, honning og linser er også fulle av tungt fordøyelige karbohydrater. Så vil du bli kvitt de «slemme» bakteriene, kan en strategi være å «sulte dem ut» og droppe disse matvarene. Mat må man likevel ha – så hva bør man spise istedenfor?

Fermentering av matvarer er i vinden for tida og ifølge Hausken kan det ha noe for seg. Fermenterte matvarer er nemlig lave på FODMAP. Derfor vil surdeigsbrød være bedre enn vanlig kneipp hvis du sliter med magen:

– Inntak av «snille» probiotiske bakterier, som du finner for eksempel i Biola, vil i alle fall ikke gjøre noe skade, mener Hausken.

Bæsjtransplantasjon

Forskerne har sett at tarmsystemet er nært knyttet til immunforsvaret og driver også å undersøker effekten av såkalt «fekal transplantasjon», det vil si en behandling hvor de transplanterer sunne tarmbakterier fra én pasient over til en annen.

Håpet og målet er at disse sunne tarmbakteriene skal forskyve balansen i tarmen i de gunstige bakterienes favør.

– Utfordringen er å finne gode donorer, sier Hausken, og bedyrer at donoren, i tillegg til å være frisk, også skal ha en uforstyrret tarmflora, ubesudlet av tidligere inntak av for eksempel antibiotika.

Genetiske variasjoner

Genene dine spiller også en rolle for om du er plaget med magen eller ikke. Forskerne har sett at det er en genetisk variant som gir mageplager som ligner på IBS og Crohns sykdom. I fremtiden vil det kanskje være mulig å tilpasse dietter til ulike typer av genvarianter, og kanskje skru gener av og på.

En annen måte å behandle mageproblemer på er med antibiotika. Ulempen med denne behandlingen er kanskje åpenbar.

– Antibiotikaen skjelner ikke mellom «snille» og «slemme» bakterier, og dreper alle. I tillegg vil vi nå helst bruke minst mulig antibiotika på grunn av resistensutvikling, sier Hausken.

God behandlig i mestring

 «Alle» sliter med mageplager i større eller mindre grad. Hausken vil anta at de som faktisk oppsøker lege for mageproblemer utgjør om lag halvparten av de som faktisk har plagene.

– Alle føler seg ugne i magen etter en stor julemiddag, minner han oss om.

Hausken understreker, nok en gang, at mageproblemer ikke er farlige, bare plagsomme og i mange tilfeller må man bare lære seg å leve med dem. Det er derfor han arrangerer en «pasientskole» ved Lærings- og mestringssenteret ved Haukeland universitetssjukehus. På det 2-dagers lange kurset lærer pasientene både om stressmestring og de får råd fra ernæringsfysiolog om godt kosthold. Kurset er populært, med flere hundre påmeldte hver gang, og de er i gang med å evaluere den medisinske effekten av ordningen.

– Det er mye god behandling i mestring, mener gastroenterologen.