Hjem
Det medisinske fakultet
COVID-19 | FORSKNING

Forsker på sperma fra koronapasienter

Hvordan påvirker Covid-19 menns sædceller og neste generasjons immunforsvar? Det skal UiB-forskere finne ut ved å samle sperma fra koronapasienter.

Sperm og Covid-19.
Sædprøvene er tatt hjemme av Covid-19-pasienter ved tremånederskontroll. Pørvene er tilsatt konserveringsmiddel og sendt i posten.
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Så langt har 50 Covid 19-pasienter i alderen 30-40 avlagt prøve. Neste på listen er studenter. Planen er i første omgang å kalle dem inn igjen etter 12 måneder for nye prøver.

Hensikten er å se hvordan infeksjonen påvirker sædcellenes immunutvikling, samt på lenger sikt, undersøke immunforsvaret i neste generasjon, altså deres fremtidige barn.

– Infeksjoner trener immunsystemet vår. Vi vil vite hvordan dette skjer ved Covid-19 og om det kan tenkes å ha betydning for neste generasjon. Derfor undersøker vi sperma og ikke bare blod, sier professor Cecilie Svanes ved Senter for internasjonal helse og Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen (UiB).

Det er første gang en slik studie er utført på mennesker. Covid-19 gir en ny og unik anledning til å forske på immuntrening og eventuelt hvordan det påvirker neste generasjon. Svanes leder studien sammen med professor Rebecca Cox ved Influensasenteret og Klinisk institutt 2, UiB.

Infeksjoner trener immunforsvaret

Alle infeksjoner vil få immunforsvaret til å reagere. Spørsmålet er om Covid-19 fører til en immunologisk trening på en god eller dårlig måte.

– Tidligere forsøk med dyr har vist at infeksjoner kan påvirke fremtidige generasjoners immunforsvar i både positiv og negativ retning, sier Svanes.

Blant annet viste infeksjon av mikroormer, såkalte helminter, en positiv påvirkning hos musebarn. Blodforgiftning ga derimot en negativ effekt på immunforsvaret til neste generasjon mus.

I studien leter forskerne etter såkalte epigenetiske forandringer, som handler om hvordan arvematerialet skal leses og hvilke deler som brukes og bygges. Forskerne analyserer budbringer-RNA, som er stoffer som oversetter fra DNA til proteiner.

– Hvis man sammenligner arvematerialet med en kokebok, handler epigenetikken om hvilke av oppskriftene som skal leses. Vi tror at en infeksjon kan påvirke dette, sier Svanes.

Bør kanskje vente med å få barn

Forskerne kan ikke vente til de som har hatt Covid-19 får barn, og så undersøke barna. I studien sammenligner de funnene i undersøkelsen med blod og sperma fra en stor gruppe som ikke har hatt Covid-19.

Forskerne ser på kontrollpersoner fra den europeiske RHINESSA-studien, hvor deltakerne fra syv land er fulgt i over 20 år. I denne omfattende databasen har forskerne undersøkt hvordan lungehelse, allergier og assosierte sykdommer har utviklet seg og endret seg over tid.

– Skulle man for eksempel finne betydelige endringer i sperma som ikke er positive, så er det en mulighet for at vi gir råd om at man bør vente et års tid med å få barn etter at man har vært syk av Covid-19, sier Cecilie Svanes.