Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Behandling rettet spesielt mot kvinner hadde god effekt

Kjønnsspesifikk behandling av alkoholavhengighet hadde god effekt på kvinnenes risiko for å bli sykemeldt fra jobb, over 20 år etter behandlingen.

Kvinne sitter med hånden i hodet, har et glass rødvin foran seg. Ser oppgitt ut sliten ut
Kvinnene som deltok i programmet var gjerne ressurssterke, og hadde ofte omsorg for andre. Det kan ha gjort det enda vanskeligere for dem å søke hjelp.
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

På åttitallet ble det igangsatt et pionerprosjekt for kvinner med alkoholproblemer ved Karolinska sjukhuset i Sverige - EWA-programmet. Gjennom rekruttering av kvinner som tidligere ikke hadde vært i behandling for misbruk av alkohol ville man forsøke å bedre prognosen. 

– Bakgrunnen var at kvinner behandlet i kjønnsblandede institusjoner på den tid hadde svært dårlig prognose og enda høyere dødelighet enn menn. Kvinnene var fåtallige innen behandlingsprogrammene og ble ofte partnere til de mannlige alkoholmisbrukerne, noe som forverret prognosen ytterligere, forteller Line Iden Berge, psykiater og postdoktor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.

Hun er bare en av mange forskere som har sett på hvordan det gikk med disse kvinnene.

Forskningsprosjektene startet med ulike informasjonskampanjer, som satte søkelys på hvordan alkoholavhengighet hos kvinner kunne arte seg. På dette viset rekrutterte i 1983 og 1984 i alt to hundre kvinner inn i to ulike behandlingsprogram ved universitetet.

I et av dem skulle kvinnene følge et eget skreddersydd behandlingsprogram over to år, som var kun for kvinner, i det andre mottok kvinnene "standard" behandling for alkoholavhengighet.

Alle kvinnene som ble inkludert, omtrent 100 i hver gruppe, var «tidlig i løpet» i sin alkoholavhengighet. Det vil si at de fungerte relativt fint i sine arbeids- og omsorgsoppgaver tross stort konsum av alkohol. Hovedformålet var å senke terskelen for at disse kvinnen oppsøkte behandling før avhengigheten fikk større konsekvenser.

Lavere dødelighet og sykelighet

Det forskerne ønsket å undersøke, var om det var mer effekt av behandlingen om kvinnene fikk sitt eget, skreddersydde behandlingsopplegg.

– I ettertid har man blant annet sett at gruppen som fikk den kjønnsspesifikke behandlingen hadde lavere sykelighet og dødelighet, forteller postdoktor og psykiater Line Iden Berge, ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB

Selv så Berge på andre sider ved deltagernes liv etter behandlingen: Nærmere bestemt om det var forskjell mellom gruppene med tanke på hvor mye sykemeldt de var, hvor høy lønn de hadde og om de pensjonerte seg tidligere.

Mindre sykemelding hos de som fikk tilpasset behandling

Berge brukte tall fra ulike arbeidslivsregistre i Sverige og fulgte kvinnenes arbeidsliv i disse registrene i opptil 25 år.

Hun fant ut at den gruppen som hadde mottatt den skreddersydde, tilpassede behandlingen, hadde en mindre økning i sykefraværet, opptil 21 år etter behandlingen.

De som mottok den kjønnsspesifikke behandlingen hadde også en bedre lønnsutvikling i inntil åtte år etter behandlingen, sammenlignet med kontrollgruppen.

Forskeren fant ingen forskjell i arbeidsløshet eller pensjonsalder mellom disse to gruppene.

Likhet gir trygghet

Berge tror at de trygge rammene innenfor det kjønnsspesifikke programmet, kan ha bidratt til at det var mer virkningsfullt enn "standardforløpet":

– Hvis man i et slikt behandlingsforløp blir plassert sammen med mennesker man ikke identifiserer seg med, er det lett å tenke "denne behandlingen passer ikke for meg". Det er lettere å åpne seg for de man oppfatter som likesinnede, det oppleves tryggere og kan gjøre behandlingen mer effektiv, sier Berge.

– Det handler om å skape trygghet i en liten gruppe for på denne måten å komme i posisjon for å kunne tilby god behandling, sier postdoktoren. 

Alkoholisme hos kvinner er mer tabubelagt

I tillegg ble det i denne tilpassede kvinnebehandlingen mer lagt vekk på det relasjonelle rundt kvinnene, enn i standardforløpet.

– Disse kvinnene var gjerne ressurssterke, og hadde ofte omsorg for andre, forteller Berge.

Et mål med programmet var også å sette søkelys på at alkoholavhengighet kanskje ter seg på ulikt vis hos kvinner og hos menn. For det første er kanskje avhengighet hos kvinner enda mer tabubelagt enn det er hos menn. Nettopp kanskje fordi kvinner på 90-tallet, men også i dag, blir ansett for å være "hovedomsorgsgiver" for barna sine. Det setter dem i en sosial posisjon som kanskje gjør det ekstra vanskelig for dem å søke om hjelp:

– Samtidig er det påvist at alkohol rammer kvinners kropper hardere enn menns kropper. Et mål med programmet var derfor å sette inn «støtet» mot kvinner som er i faresonen for å utvikle mer omfattende avhengighet sier Berge.

Pionerprogram

Berge sin studie inngår i en lang rekke av publikasjoner fra EWA-enheten.

– Prosjektet har hatt en avgjørende innflytelse på behandlingsopplegget for kvinner med alkoholproblemer, antakelig verden over, særlig ved å påvise behovet for rene kvinneprogrammer. På 1990-tallet var dette pionerprogrammet det mest besøkte blant utenlandske klinikere og forskere, sammenlignet med samtlige andre kliniske behandlingsprogram ved Karolinska sjukhuset, sier Berge

Programmet ble avviklet mot slutten av 90 tallet, men ved Avdeling for Rusmedisin ved Haukeland Universitetssykehus finnes det fortsatt behandlingsprogram delt på kjønn.

 Et eksempel er Kvinneposten, en sengepost med 15 senger og tilhørende poliklinikk, der kvinner med bruk og misbruk av alle typer rusmidler kan få behandling i opptil 3 måneder, og en jobber for best mulig behandler stabilitet og langvarig oppfølging. Denne behandlingsformen har store likhetstrekk med EWA programmet.

– Manglende prioritering av kvinnehelse

Sisteforfatter på artikkelen, professor emeritus Brit Haver ved UiB, videreutviklet programmet på tidlig 90-tallet og har senere fulgt programmet tett i ulike forskningsprosjekter. Hun argumenterer for at flere behandlingstilbud også utenfor rusmedisin burde vært kjønnsspesifikke, og mener det er et eksempel på at en manglende prioritering av kvinnehelse:

– Vi ser det overalt i samfunnet: Fødeklinikker, kvinneklinikker, behandling av kroniske mer diffuse tilstander, som kvinner ofte rammes av, prioriteres ikke, sier hun litt oppgitt.

Både Berge og Haver mener at det er mye å lære av programmer som det ved Karolinska, i behandlingen av både kvinner og menn med ulike psykologiske utfordringer:

– Når man planlegger ny behandling så er det viktig å vite hva som fungerer og ikke. Bare på dette viset kan vi lære og utvikle oss. I dette programmet var de tidlig ute med å tenke mer relasjonelt omkring behandlingen av alkoholisme – og ikke bare fokusere på det medikamentelle. Det er videreført i en del av den måten man behandler disse tilstandene i dag, tror Berge. 

Lenke til artikkel: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36007448/

Forskningen er også omtalt i Forskning.no

Øvrige referanser:

1. Gjestad R, Franck J, Hagtvet KA, et al. Level and change in alcohol consumption, depression and dysfunctional attitudes among females treated for alcohol addiction. Alcohol Alcohol 2011;46(3):292-300. doi: 10.1093/alcalc/agr018 [published Online First: 2011/03/19]

2. Gjestad R, Franck J, Lindberg S, et al. Early Treatment for Women with Alcohol Addiction (EWA) reduces mortality: a randomized controlled trial with long-term register follow-up. Alcohol Alcohol 2011;46(2):170-6. doi: 10.1093/alcalc/agq097 [published Online First: 2011/01/29]

3. Haver B, Gjestad R, Lindberg S, et al. Mortality risk up to 25 years after initiation of treatment among 420 Swedish women with alcohol addiction. Addiction 2009;104(3):413-9. doi: 10.1111/j.1360-0443.2008.02479.x [published Online First: 2009/02/12]