– Ryggen er robust

De aller fleste som finner veien inn på klinikken hvor Kjartan Fersum jobber, sliter med smerter i ryggen. Svært ofte dreier det seg om langvarige eller kroniske smerter, som heller ikke har en klar medisinsk årsak.

– I 80-90 % av tilfellene med ryggsmerter kan man ikke finne en klar medisinsk årsak, forteller Fersum

Han nevner diagnosen prolaps som eksempel. Prolaps er en diagnose som gir symptomer som ryggsmerter, som forplanter seg nedover et eller begge bein. Tar man imidlertid MR eller røntgen av mennesker både med og uten symptomer på prolaps, så vil man se at veldig mange lever med prolaps, uten smerter.

– Det er nemlig ikke et en-til-en-forhold mellom det man ser på bildet og det pasienten opplever, sier fysioterapeuten.

 – Smerte er et sammensatt problem

Han tok en doktorgrad nettopp på temaet ryggsmerter ved UiB, og jobber nå delvis som førsteamanuensis i fysioterapivitenskap ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og delvis på klinikk.

Han kaller smerter et sammensatt fenomen, som blant annet henger nøye sammen med pasientens sensibilitet, men også med ytre forhold, som pasientens relasjoner til andre og måten man blir møtt på i helsevesenet. Fersum holder fast på viktigheten av å lytte til pasienten, og å ta vedkommende på alvor:

– All smerte er ekte, det er det viktig å få fram. Man må tro på pasienten selv om man ikke har funnet en spesifikk årsak til at pasienten har det vondt. I samfunnet finnes det altfor mange merkelapper for de som har smerter uten diagnose, som at de late eller ikke vil sitt eget beste. Slike forestillinger bidrar til stigma og er ikke til hjelp, sier Fersum.

Spiralen kan snus

Å ha ryggsmerter fører ofte til et nedadgående spiral. For pasienten knyttes smerte til sykdom, og som følge av det så lar man være å gjøre det som gir en mening i livet, for å unngå å utløse smerten. Det kan være å være fysisk inaktiv, slutte å jobbe eller jobbe mindre:

– Smerter kan føre til at pasienten forstår seg selv som syk, og som et resultat av dette, beskytter man seg for mye, sier Fersum.

Som behandler ser han at det er mange faktorer som hjelper inn på pasientens opplevelse av smertene. Hvordan han møter dem, at de blir sett, hørt og forstått, men også faktorer som om de beveger seg, eller er inaktive. Eller om de er stressede, sover godt eller er sosialt aktive.

Han er opptatt av å få frem at dette er en nedadgående spiral som man kan snu, selv om det ikke nødvendigvis betyr at man er 100 % smertefri:

– Hva liker du å gjøre? Bevegelse hjelper, men man trenger ikke trene styrke. En gåtur er nok, om det gir deg glede og mening. Mange blir også sykere av å slutte å jobbe, fordi mange knytter sin identitet opp mot jobben og følelsen av å være nyttig og meningsfull for andre, sier han.

Hjelper trening?

– Å forebygge ryggsmerter med trening er litt som å forebygge for en forkjølelse, sier Fersum tørt.
Uansett hvor «flink» man er, så er man neppe immun.

– Jeg har lite tro på at trening kan forebygge for den smerten som er en naturlig del av livet, men den aller mest alvorlige formen for smerte kan man kanskje forebygge, sier fysioterapeuten

– Det er imidlertid ingenting som tilsier at å trene kjernemuskulatur hjelper, selv om mange er av den oppfatningen. Selv har han mer tro på allsidig aktivitet enn timevis i styrkesalen på treningssenteret.

Kjartan Fersum sine tre råd til deg som har ryggsmerter:

1. Håp. Vær optimistisk. Det er alltid noe du kan gjøre og noen som kan hjelpe deg til å få et mer verdig liv, selv om du ikke blir 100 % smertefri.
2. Sørg for å ha et godt team rundt deg. Det kan være lege, fysioterapeut, familie og venner.  
3. Vær tålmodig. Det er veldig krevende å gå gjennom en rehabilitering. Vær god mot deg selv.

Kjartan Fersum sitt råd til deg som er pårørende med en med ryggsmerter:

1. Ikke kom med «gode råd» hele tiden. Det kan oppleves som ekstra slitsomt for en som har mye smerter.

Se Kjartan Fersum og de andre ryggekspertene, og få mulighet til å stille de spørsmål, på Litteraturhuset i Bergen, torsdag 19. september kl. 19.00: https://www.uib.no/med/129614/styggen-i-ryggen