Får åtte millioner til å gå i dybden på norske genvarianter
Det UiB-styrte prosjektet «People of Norway» har som mål å bidra til bedre folkehelse gjennom omfattende forskning på nordmenn sine gener.
Hovedinnhold
Kan genetiske mønstre i den norske befolkningen si noe om hvorfor folk rammes av enkelte sykdommer? Dette er ett av spørsmålene som skal undersøkes i et nytt og tverrfaglig forskningsprosjekt ved Klinisk institutt 2 som nylig fikk støtte på 8,4 millioner kroner fra Norges Forskningsråd.
Prosjektet «People of Norway» vil gå i dybden på norske befolkningsmønstre, der ett av målene er å finne ut mer om hvilke genetiske varianter som kan gjøre det mer sannsynlig at man får ulike sykdommer. Forskerne vil i hovedsak bruke data fra Mor-far-barn studien (MoBa), som er en av verdens største helseundersøkelser.
– Folk fra forskjellige steder har forskjellige genetiske mønstre. Vi ønsker å se på dette i detalj, og mer nøye enn hva som er gjort før, sier prosjektleder og forsker Ellen Christine Røyrvik ved Klinisk Institutt 2 og FHI.
Tverrfaglig forskning
Prosjektet springer ut fra Det medisinske fakultet, men har også forgreininger inn i arkeologien og språkhistorien. Ellen Christine Røyrvik har allerede lang erfaring med genforskning, og har tidligere sett på den genetiske sammensetningen til folk i Norge og Storbritannia.
– Det vi håper er å kunne finne genetiske varianter som gjør at det er mer sannsynlig å utvikle en kompleks sykdom. Dersom vi kan gjøre bedre analyser av befolkningsstudier, kan vi kanskje finne indisier på at enkelte genvarianter er viktige, forklarer hun.
Prosjektet vil også undersøke om enkelte sykdommer kan ha såkalt geografiske opphopninger. Dette skjedde for eksempel i Setesdal på slutten av 1800-tallet da «setesdalrykkja» (Huntingtons sykdom) spredte seg i flere familier. Sykdommen er arvelig og viser seg ved ufrivillige bevegelser og uhelbredelig demens. Det finnes per i dag ingen behandling som kan helbrede sykdommen.
– Tilsvarende kan man se en opphopning av sykdommer som er genetisk betinget i kulturer der søskenbarnekteskap er vanlig, sier Røyrvik.
Lyser ut flere forskerstillinger
Med støtten på 8,4 millioner fra Forskningsrådet, kan prosjektlederen også ansette flere folk og samarbeide med forskningsmiljøer og partnere som var med å utforme søknaden. Utlysningene vil bli lagt ut så snart som mulig, mens selve oppstarten vil tidligst bli i august neste år.
– Jeg tenker at dette er til interesse for genetiske forskere, medisinere, folk i humaniora og den jevne nordmann. Det er mange som er interesserte i dette, påpeker forskeren.
Norges Forskningsråd gav i høst støtte til flere forskningsprosjekter ved UiB og Det medisinske fakultet. Klikk her for å lese mer om alle prosjektene som fikk støtte.
