Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

UiB-forskere vil ha tryggere bruk av nanomaterialer

Ørsmå nanopartikler finnes i alt fra tannkremer til maling, men hvor skadelige er egentlig disse partiklene for mennesker? 30. mars arrangerer UiB en workshop om nanosikkerhet der dette blir satt på dagsorden.

bilder av forskere og studenter på IKO
NANOFORSKERE: F.v. bachelorstudent i nanoteknologi Celine Lundegård, bachelorstudent Kaja Friis Ruud, senioringeniør Ying Xue, stipendiat Victoria Xenaki, forsker Mihaela-Roxana Cimpan og bachelorstudent Xu Ying Li.
Foto/ill.:
Paul André Sommerfeldt

Hovedinnhold

Stadig mer bruk av nanoteknologi har ført til at ulike type nanomaterialer har blitt svært vanlig i Norge og de fleste andre land. De små partiklene finnes i alt fra kosmetiske produkter som tannkrem og shampoo, til elektronikk, tekstiler og emballasje.

Samtidig har ikke testingen som kan avdekke mulige negative helseeffekter holdt samme tempo. Denne utfordringen prøver forskere ved Institutt for klinisk odonotlogi ved UiB å gjøre noe med. 

30. mars arrangeres en internasjonal workshop i Bergen om nanosikkerhet, der hensikten er å samle et bredt spekter av fagmiljøer som jobber med disse problemstillingene. I spissen for workshopen står UiB-forsker Mihaela-Roxana Cimpan ved Institutt for klinisk odontologi (IKO). 

Forskningsmiljøet på nanoteknologi ved UiB ble etablert i 2007 og har ekspandert siden da. Mihaela-Roxana Cimpan har de siste 10 årene vært prosjektleder og koordinator for flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter på nanosikkerhet (les mer om de ulike prosjektene her). 

Kan trenge inn i vev og celler

Hun forteller at man fremdeles har begrenset kunnskap om hvilke uønskede effekter nanopartiklene kan føre med seg for mennesker.

– Bekymringen er at disse partiklene er så små at de kan trenge lettere inn i lungene og cellene våre. Partiklene er kjemisk reaktive og nyere forskning viser at nanopartiker potensielt kan føre til mer skade, sier Cimpan. 

Skadene kan gå ut over både mennesker og miljø. Den mulige helsefaren for mennesker er særlig knyttet til hyppig eksponering for nanopartikler, for eksempel på arbeidsplassen. 

– Uønskede effekter kan være allergiske reaksjoner, pustevansker og kardiovaskulære problemer. 

Dersom nanopartiklene blir værende i lungene kan dette føre til betennelsesreaksjoner i kroppen. Partikler kan også gå over i blodbanen og fraktes til andre organer som hjerte, lever og nyrer. Potensielt kan partiklene forårsake kreftsykdom eller gi skader på DNA

Samler fagmiljøene

Workshopen om nanosikkerhet markerer avslutningen på et større forskningsprosjekt om nanomaterialer og helseeffekter (NanoBioReal). Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og inkluderer partnere fra NILU (Norsk institutt for luftforskning), STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt), NTNU, ICN2, Applied Nano-Particles, Universitet i Gdansk og NorGenotech. 

På konferansen deltar både representanter fra akdemia, produsenter, studenter og tilsynsmyndigheter som Miljødirekrotaret, Mattilsynet og FHI. 

– Her vil vi formidle til et bredt spekter hva som er oppnådd i prosjektet, og relevansen for alle interessentene både i akademia og industrien, forteller Cimpan. 

Vil erstatte dyreforsøk 

Ved Institutt for klinisk odontologi jobbes det med å utvikle metoder som skal kunne gi mer presise og realistiske forskningsresultater på nanomaterialer. Blant annet ønsker man å redusere bruken av dyreforsøk og erstatte dette med avanserte biologiske laboratoriemodeller.

På denne måten kan man få mer kunnskap om giftigheten av nanomaterialer og konsekvenser av eksponering for nanopartiklene for mennesker. 

– Det endelige målet i vår forskning, er å produsere tryggere og mer bærekraftige nanomaterialer som kan komme alle til gode. Vi håper å kunne samarbeide med produsentene, og teste steg for steg mens materialene utvikles. Vi ønsker ikke at det samme skal skje med nanomaterialene som med plasten, sier Cimpan. 

Hun viser til at nanomaterialer kan havne både i lufta, i jorda og i vann. Samtidig er det viktig å understreke at disse gså kan være med på å løse flere medisinske problem. Blant annet brukes disse i visse typer kreftmedisin og i utviklingen av nye vaksiner.

– Vi bør gå frem med forsiktighet på en måte som lar oss dra nytte av dem, men samtidig redusere de uønskede effektene. Vi ønsker ikke å stoppe utviklingen, men å gjøre den tryggere, avslutter Mihaela Roxana Cimpan.

Les mer om forskningen på nanosikkerhet og publiserte artikler her: https://www.nilu.com/project/648258/