Hjem
Realfag – et smart sted å begynne
#RealfagUiB

8 viktige yrker for fremtiden

Noen yrker forsvinner. Og helt nye kommer til. Skal du sikre deg de mest spennende jobbene i tiden som kommer, er det kombinasjonen teknologi og grønn omstilling som er nøkkelen.

Fremtidens jobber blir en kombinasjon av realfag og grønn omstilling, spår forskerne.
Fremtidens jobber har stort behov for realfaglig og teknologisk kompetanse.
Foto/ill.:
Unsplash

Hovedinnhold

Å spå fremtiden er vanskelig. Likevel er det en del vi med sikkerhet kan si om arbeidsmarkedet som venter fremtidens studenter, og utfordringene vi kommer til å måtte løse – sammen.

Vi vet for eksempel at en varmere klode kommer til å påvirke alt fra værforhold til grunnvann. Vi vet at vi fremover vil måtte tenke mye smartere rundt grønne løsninger enn det vi gjør i dag. Og vi vet at vi må bli flinkere til å utnytte ressursene våre bedre enn det vi gjør nå – også de vi ikke vet om.

– Yrker som jobber med bærekraft, fornybar energi og grønn omstilling vil virkelig være fremtidsjobber, sier Kikki Flesche Kleiven, geolog og førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen (UiB).

Kleiven tror at det i overgangen til et mer bærekraftig samfunn vil være viktig med tverrfaglig realfagskompetanse. Hun trekker frem kunstig intelligens, stordata og koding som eksempler på kompetanse som etterspørres, og som i fremtiden vil være viktig på tvers av de ulike realfagene.

En utdannelse innen realfag er et smart sted å begynne for å skaffe seg en interessant, fremtidsrettet og, ikke minst, meningsfull jobb. Vi har fått eksperter fra noen av fagmiljøene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB til å peke ut det de mener er noen av fremtidens viktigste yrker. 

For én ting er sikkert – verden trenger tankene dine.

1: Geologer, matematikere og fysikere med kunnskap om karbonlagring

– I fremtiden vil mange geologer jobbe med karbonlagring, som er en av satsingene vi har i forhold til Paris-avtalen og Norges forpliktelser opp mot denne, sier Gunn Mangerud, professor i geologi, visedekan og ansvarlig for satsingsområdet Klima og energiomstilling ved Universitetet i Bergen.

Oljebransjen har lenge vært en hovedsektor for norske geologer geofysikere, matematikere og fysikere. Fremover vil kunnskap om jordens sammensetning også bli brukt til å nå klimamålsetningene våre. Mangerud trekker frem Northern Lights, et enormt demonstrasjonsprosjekt for transport og lagring av CO2, som et eksempel på denne utviklingen. Når CO2 skal lagres permanent i et geologisk reservoar på havbunnen, er det nemlig helt essensielt med kloke hoder.

– Dette kan være en stor fremtidig næring for Norge, derfor vil både geofaglig, matematisk og fysisk kompetanse være veldig viktig.

2: Fysikere, geologer og geofysikere innen vindkraft

– I dag er det økende interesse for havvind, sier Gunn Mangerud.

Når verden fremover skal bruke mindre fossil energi, vil mer av energibehovet vårt måtte dekkes av grønne, bærekraftige energikilder. En av disse er vind. Når det gjelder havbasert vindkraft, er vi foreløpig i startgropa her i Norge. Potensialet er stort. Det samme er behovet for kloke hoder med kunnskap om meteorologi og vindressurser, undergrunn, topografi og og nye materialer.    

– Som geolog må jeg jo legge til at vindmøllefundamentet må ankres i havbunnen selv om det er flytende, så det vil også her være behov for geologisk kompetanse når vi i fremtiden skal bygge ut havvind som en ny næring for Norge, sier Mangerud.

3: Programmerere

– IT-eksperter som er skikkelig gode til å programmere, som kan lage store systemer og passe på store datasystemer, de tror jeg det vil være veldig, veldig trygge jobber for i mange år fremover, sier Pinar Heggernes, professor i informatikk ved Universitetet i Bergen.

Teknologisk kompetanse blir viktig i fremtidens jobber.

Kompetanse innen teknologi blir mer og mer viktig fremover.

Foto/ill.:
Unsplash

De fleste systemene vi lener oss på i hverdagen – fra nettbank til nettleie – er store og komplekse. At det er jobbmuligheter knyttet til utvikling og vedlikehold av disse er ikke bare noe Heggernes antar. Som leder ved Institutt for informatikk er hun jevnlig i kontakt med bedrifter som klager over mangel på flinke informatikere. De fleste masterstudentene ved instituttet mottar jobbtilbud før de har fullført graden.

4: Helseteknologer

– Informasjonsteknologi kommer inn i en mer og mer sentral rolle når det gjelder medisin, behandling av pasienter og forskning på nye medisiner og behandlinger, sier Pinar Heggernes.

Hun ser at IT-kompetanse de siste årene har blitt viktigere og viktigere i de fleste sektorer. I fremtidens arbeidsmarked tror hun derfor at det vil være gode muligheter for IT-eksperter med kombinerte fagbakgrunner. Noen av de mest spennende og sikre jobbene fremover vil være i skjæringspunktet mellom IT og helse. 

– Nå er det jo trygt å utdanne seg innen helse uansett, men har du en bakgrunn i biologi og informatikk, eller medisin og informatikk, så har du en veldig uslåelig kombinasjon, sier Heggernes.

– De siste nyvinningene innen medisin er jo egentlig gjort ved hjelp av informasjonsteknologi.

5: Spesialiserte bærekrafteksperter

– Selv om det er mye snakk om bærekraft i dag, så tror jeg at bærekraftbegrepet bare kommer til å bli viktigere og viktigere, sier Ørjan Totland, professor i biologi og leder for Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen.

I fremtidens arbeidsmarked ser Totland et stort behov for bærekraftbevisste realister som er spesialister på ett felt, men som også har evne til å sette sammen og syntetisere kunnskap fra andre viktige fagfelt. Realfagstudenter som kan tenke bærekraft – i bred forstand.

– Jeg ser for meg at mange bedrifter vil begynne å ansette bærekrafteksperter, for de vil bli mye mer presset på bærekraft. Å gå med bærekraft-pins på jakken vil ikke holde lenger. Man vil måtte ha kompetanse in-house, sier Totland.

6: Biologer

– Yrker som handler om å skape verdier fra biologiske ressurser i bred forstand – og på en bærekraftig måte – vil være viktige fremover, sier Ørjan Totland.

Etter hvert som verden trenger mindre fossil energi, vil Norge måtte finne andre næringer å tjene penger på. Med lang kyst og store land- og havområder har Norge store muligheter. Noen av disse kjenner vi godt, andre er på utforskningsstadiet. Og noen vet vi ennå ikke om.

Det blir viktig å utnytte naturressursene på en bærekraftig måte fremover.

Fremtidens jobber innebærer teknologi og grønn omstilling, spår forskerne.

Foto/ill.:
Unsplash

– Det vil komme yrker basert på biologiske ressurser som vi enda ikke kjenner til at vi har, sier Totland.

– Den teknologiske utviklingen, for eksempel innen molekylærbiologi, vil de neste ti årene vil føre til at vi ser et potensiale for verdiskaping som vi i dag nesten ikke aner noe om, sier Totland.

Med en utdanning innen biovitenskap og ressursforvaltning kan man posisjonere seg for jobber i næringer som vi i dag ikke en gang vet at eksisterer, men helt sikkert blir nyttige. Norske biologer går, med andre ord, en spennende fremtid i møte.

7: Grunnvannseksperter

– Det er en endring på vei med tanke på bærekraftig bruk av grunnvann, sier Kikki Flesche Kleiven, geolog og førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap.

Kleiven forteller at de ved Institutt for geovitenskap nettopp ansatte en grunnvannsekspert. Et endret klima fører med seg såkalte klimaeffekter – økt nedbør og mer ras, for eksempel – som igjen gir endrede rammer for beskyttelse av blant annet verdifullt drikkevann. Behov knyttet til håndtering av ulike klimaeffekter vil i årene fremover skape flere stillinger i stat og kommune. Og økt behov for beskyttelse av drikkevannet vårt, gir nye jobbmuligheter for geologer.

Mann på snøscooter

Det blir viktig å utnytte naturressursene på en bærekraftig måte fremover.

Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

­­– I et mer ekstremt vær så er det drikkevannet vårt som skades mest. Og vi tenker at drikkevann er en uuttømmelig ressurs, men det er det ikke, sier Kleiven.

Som forsker jobber Kleiven selv med klimaproblemstillinger, og hun har blant annet sett på fremtidsscenarier for drikkevannsforekomster når klimaet endres.

– Et annerledes klima gir mer avrenning i vann, og mer forurensning i fjorder og langs kysten, sier Kleiven.

8: Marinbiologer og oseanografer

– I dag henter vi for lite mat fra havet sett opp mot potensialet som er knyttet til akvakultur og utvikling av den sektoren, sier Nils Gunnar Kvamstø, professor og marin dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Akvakultur er et annet ord for oppdrett og dyrking av levende organismer i vann. Kvamstø er sikker på at vi i fremtiden vil se oppdrett og dyrking av flere arter og organismer enn vi gjør i dag.

Havet er en stor ressurs med mange muligheter.

Ny innovasjon trengs for å løse fremtidige problemer.

Foto/ill.:
Unsplash

–  Det må bli mer enn bare laks. Vi må se på alger og andre typer mat som man dyrker i havet, sier Kvamstø. 

– Det er noe som vi tror vil tvinge seg frem. Det å posisjonere seg for å utvikle og jobbe med dette tror jeg blir viktig, fortsetter han.

Fremtidens akvakultursektor vil blant annet trenge marinbiologer, marinteknikere, oseanografer og matematikere. Utforskningen av Norges kommende oppdrettseventyr er allerede i gang. Kvamstø forteller at alger, reker og sekkedyr er organismer man allerede i dag eksperimenterer med. Bruksområdet er ikke bare menneskemat. Sekkedyrene, for eksempel, vil kunne brukes til å mate oppdrettsfisk og husdyr på land.

– Dette er en business som har kommet i gang, men som er i sin spede begynnelse, sier Kvamstø.