Hjem
Senter for kvinne- og kjønnsforskning

Forskningsprosjekter ved SKOK

Her finner du informasjon om pågående forskningsprosjekt ved Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning. Noen forskningsprosjekt har også egne prosjektsider hvor du kan lese mer om hvert enkelt prosjekt. Du finner også lenke med kontaktinformasjon til prosjektleder for alle prosjekt i listen under.

I arkivet
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Pågående prosjekt

Få en oversikt over de pågående forskningsprosjektene ved SKOK. Nederst på siden finner du også en lenke til avsluttede prosjekter.

WAIT: I vente på en usikker fremtid: temporaliteter rundt irregulær migrasjon

Prosjektleder: Professor Christine M. Jacobsen (Sosialantropologi)
Forskere ved SKOK: Mary-Anne Karlsen, Kari Anne Drangsland, Randi Gressgård
Eksterne forskere: Shahram Khosravi (Stockholms Universitet), Karl Harald Søvig (UiB), Thomas Hylland Eriksen (UiO), Odin Lysaker (UiA).

WAIT-prosjektet tar utgangspunkt i teorier om tid og begrepet "waitinghood" som redskap for å produsere ny og kritisk kunnskap om de kulturelle forutsetningene for, og implikasjonene av, migrasjon i vår tid. Waitinghood, som kan oversettes med "venten" på norsk, handler om den tilstanden av langvarig venting, usikkerhet og midlertidighet som kjennetegner irregulær migrasjon.

Prosjektet undersøker hvordan lovverk, kulturelle normer og maktforhold strukturerer tid på bestemte måter, og hvordan disse strukturene virker på subjektive erfaringer og livsprosjekter. Prosjektet fokuserer på fire europeiske byer – Oslo (Norge), Stockholm (Sverige), Marseille (Frankrike) og Hamburg (Tyskland).

LES MER

 

Irregulære migranter i Hamburg

Tittel: WAIT- I vente på en usikker fremtid: temporaliteter rundt irregulær migrasjon
Forsker: Stipendiat Kari Anne Drangsland
Periode:
Finansiering:

Stipendiatprosjektet er en del av "WAIT Waiting for an uncertain future: the temporalities of irregular migration (Research Council of Norway). Drangslands prosjekt er en undersøkelse av spørsmål knyttet til tid og irregulær migrasjon i Hamburg, basert på ti måneder etnografisk feltarbeid.

WAIT-prosjektet tar utgangspunkt i teorier om tid og begrepet "waitinghood" som redskap for å produsere ny og kritisk kunnskap om de kulturelle forutsetningene for, og implikasjonene av, migrasjon i vår tid. Waitinghood, som kan oversettes med "venten" på norsk, handler om den tilstanden av langvarig venting, usikkerhet og midlertidighet som kjennetegner irregulær migrasjon.

Prosjektet undersøker hvordan lovverk, kulturelle normer og maktforhold strukturerer tid på bestemte måter, og hvordan disse strukturene virker på subjektive erfaringer og livsprosjekter. Prosjektet fokuserer på fire europeiske byer – Oslo (Norge), Stockholm (Sverige), Marseille (Frankrike) og Hamburg (Tyskland).

Sikring av framtiden: Resiliente byer relatert til migrasjon

Forskere: Ph.D-kandidat Anders Rubing og professor Randi Gressgård
Prosjektperiode: 2019-2023
Finansiering: Universitetet i Bergens strategiske satsningsområde "SDG Bergen": Bærekraftsmålene 

I det som hevdes å være en stadig mer kompleks og usikker verden, ser vi et økende krav om langsiktige resiliensstrategier. For eksempel heter det i FNs rapport om global bærekraft, "Resilient People, Resilient Planet", at resiliens er et svar på komplekse problemer i en kompleks verden, der en antar at framtiden er uforutsigbar og usikker. UiBs tverrfaglige satsning på globale utfordringer og forpliktelser i forhold til FNs bærekraftige utviklingsmål understreker ytterligere et slikt framtidsengasjement. 

Det som står på spill i sikkerhetspolitikken, endrer seg i tråd med at nye oppfatninger om framtiden og liv som sådan vokser fram – idet liv (både menneskeliv og natur) antas å være full av uforutsigbare og iboende farer så vel som muligheter. Når liv i mindre grad antas å være styrbart eller kontrollerbart, får den usikre framtiden direkte innvirkning på nåtiden: den setter rammene for hvordan globale sikkerhetsutfordringer diskuteres. 

For å få bedre innsikt i hvordan resiliens-orienterte sikkerhetssystemer setter rammene for og former globale utfordringer tilknyttet migrasjon, retter prosjektet søkelyset mot den semantiske produksjonen av urbane sikkhethetsproblematikker på dette styringspolitiske feltet. Det empiriske søkelyset er på transnasjonale møteplasser eller nettverk der sikkerhetsutfordringer formes og sirkuleres i form av for eksempel gode erfaringer ("best practices") eller "smarte" sikkerhetsteknologier. Prosjektet er spesielt opptatt av nye, mer subtile former for kjønnede og rasialiserte utfordringer åpnet opp av framtidsskapende praksiser i nåtiden.   

FEMSAG

Tittel: Feminist theory after sex and gender: The nature-nurture complex in feminism reconsidered in light of the Developmental Systems Theory approach to the philosophy of biology
Prosjektleder: Dr. Claus Halberg (filosofi)
Prosjektperiode: 2017 - 2020
Finansieringskilde: Europakommisjonen

Feminist theory after sex and gender(FEMSAG) er et tverrfaglig og metodologisk nyskapende forskningsprosjekt som vil sette veltablerte og stadig operative antakelser angående arv vs. miljø-komplekset i feministisk teori under lupen. Prosjektets betimelighet er gitt ved den stadige interessen, både i forskning og i samfunnet forøvrig, for «essensielle» kjønnsforskjeller i tenkning, emosjon og atferd og deres antatte biologiske basis. FEMSAG tar først og fremst sikte på å stramme opp det begrepslige rammeverket som typisk legges til grunn når feministiske vitenskapskritikere går løs på «født sånn»-tilnærminger til dette spørsmålet.

LES MER 

Native/Immigrant/Refugee: Crossings and Divides

Tittel: Native/Immigrant/Refugee: Crossings and Divides
Prosjektleder: Professor Christine Jacobsen, SKOK
Prosjektmedarbeidere: Marry-Anne Karlsen, SKOK; Beth Piatote, Native American Studies,UC Berkeley; and Leti Volpp Robert D. and Leslie Kay Raven Professor of Law Director, Center for Race and Gender UC Berkeley
Prosjektperiode: 2019
Finansieringskilde: Peder Sather senteret ved UC Berkeley

Our project is called Native/Immigrant/Refugee: Crossings and Divides, and it explores the interrelationships of the categories “native,” “immigrant,” and “refugee” at a time of tightening borders.  Refugees, immigrants, and natives—whether indigenous persons or not—are typically constructed as separate categories, and thus studied in isolation from one another.  But each term is entangled with the others.  These identities can serve as the basis of claims and entitlements, or be used to cast persons outside borders of belonging.  Our key questions look to the interrelated legal and cultural construction of these three groups. 

Anticipate visits to exchange research and a workshop to be held in Norway in the fall.  

#MeToo

Redi Koobak gjer eit postdoktorprosjekt om #metoo rørsla i akademia.

Planning for pluralism

Tittel: Planning for pluralism
Forsker: Professor Randi Elin Gressgård (Sosiologi)

Prosjektet analyserer også sikkerhetstiltak som retter seg spesielt mot befolkningsgrupper i såkalte utsatte områder. En rekke forebyggingstiltak, der politi, offentlige etater, frivillige organisasjoner og næringsliv samarbeider, er iverksatt for å motvirke kriminalitet og voldelig ekstremisme. I den forbindelse ser vi en gradvis og et delvis skifte i styringspolitikk, fra tradisjonell sentralstyrt sikkerhetstenkning til større vektlegging av lokalsamfunnets ansvar og beredskap. Denne tendensen, som inngår i en internasjonal orientering mot 'resilience'-tenkning i urban sikkerhetspolitikk, er spesielt framtredende i den nasjonale politireformen, som trådte i kraft i 2015. PLANPLUR ser nærmere på hvordan den nye dreiningen skaper nye problemstillinger – og nye løsninger – i forebyggingspolitikken. Men ettersom det kun dreier seg om et delvis skifte, der tradisjonelle og nye styringslogikker opererer samtidig, oppstår nye styringskonflikter og dilemmaer. Og nettopp fordi disse problemene er resultat av motstridende styringslogikker, kan de ikke løses ved hjelp av ordinære problemløsningsverktøyer. Styringskonfliktene kan ikke løses, bare oppløses. Det skjer gjennom nye kommunikasjonsstrategier. Den omfattende satsningen på kommunikasjon handler med andre ord ikke bare om praktisk-politisk koordinering av samarbeid mellom involverte samarbeidspartnere. Det handler vel så mye om historiefortelling og estetisk-affektiv bruk av 'fakta' til å skape felles framtidsvisjoner for byens innbyggere og involverte aktører.

Utopia and Migration

Tittel: Utopia and Migration. The history of Scandinavian mormons and Utah in the 19th Century
Forsker: Førsteamanuensis Hanne Marie Johansen (Historie)

Hold den seksistiske kjeften din igjen!

Tittel: Shut your sexist mouth up! and other travelling discourses. Russian-language Intersectional digital feminist social media on vk.com
Forsker: PhD stipendiat Dinara Podgornova
Periode: - 2021
Finansiering

Dette prosjektet undersøker korleis interseksjonell feministisk diskurs beveger seg over landegrenser og korleis desse vert brukt og tilpassa i russisktalande feministiske nettstader for forum.  Prosjektet tar for seg debattar om kunnskapsproduksjon innanfor kjønnsstudiar og feministisk aktivisme. Gjennom dette diskuterer prosjetet oversetting og transnasjonal formidling av feministiske tekstar, samt teoriar, aktivismen sine rammar og feministiske kritikkar av interseksjonalitet. Doktorgradsprosjektet er vegleia av professor Randi Gressgård. 

Autisme og kjønn

Tittel: Gender trouble in autism: a post human cartography 
Forsker: PhD stipendiat Emily Maddox
Prosjetkperiode: 2019-2023
Finansiering: Universtiy of Bergen

Emily Maddox er doktorgradsstipendiat ved Senter for Kvinne- og kjønnsforskning (SKOK). I prosjektet hennar studerer ho korleis personar med autisme forstår og konstruerer kjønn. Særleg legg ho vekt på korleis desse personane formar identitet møtet mellom kjønn og autisme. Ho har utdanningsbagrunn frå Storbritania med Mastergrad innan kulturstudiar og kritisk teori og bachelorgrad i kulturstudiar frå Universitetet i Leeds.

I doktorgradsprosjektet studerer Emily kva strukturar som ligg til grunn for vår forståing av patologi og korleis desse strukturane verkar på konstruksjonen av autistiske subjekt. Gjennom kvalitative data og analyser framhever Emily korleis personar med autisme og autistisk kultur er ein hensiktsmessig måte å forstå rammene for kva rom kjønn har i vår tid. Dette er eit frigjerande prosjekt som søker å bidra til eit fagfelt med heilskaplege og varierte metodar og analyseteknikk for å betre forstå autisme og autistar. 

Aktivt medborgerskap i Skandinavia: normer, motivasjon og motsetninger

Tittel: Active citizenship in Scandinavia: norms, motivations and contestations
Forsker: Doktorgradsstipendiat Noor Jdid
Prosjektperiode:
Finansiering