Hjem

Styre og ledelse

Etikk ved UiB

"All vår forskning skal holde høy etisk standard og vise tydelig samfunnsansvar" Strategi for UiB 2016-2022 Hav, Liv, Samfunn

Forskningsetikk

Forskningsetikk er et vidt begrep som viser til et sett av verdier og normer for vitenskapelig virksomhet. I arbeidet med ny forskningsetikklov er forskningsetikkens formål beskrevet slik i Prp. 158 L (2015-2016):«Forskningsetikkens formål er å bevisstgjøre forskerne selv og samfunnet generelt om de etiske problemstillinger som oppstår som følge av moderne forskning, knyttet både til resultatene av forskning og forskning som prosess. Forskningsetikk omfatter etiske aspekter ved forskerrollen og utøvelsen av forskningsarbeidet. Begrepet omfatter mye: Det handler om lover og regelverk og om bevisst uredelighet og juks. Men det handler kanskje like mye om holdninger, kultur og om god vitenskapelig praksis.»
UiBs ansvar og den enkelte forskers ansvar
Forskningen ved UiB skal foregå etter anerkjente forskningsetiske normer. Forskningsetikk skal være integrert i forskningen vår. UiB som institusjon har ansvar for at kandidater og ansatte får nødvendig opplæring i anerkjente forskningsetiske normer og at alle som utfører eller deltar i forskningen er kjent med anerkjente forskningsetiske normer. Den enkelte forskeren skal opptre med aktsomhet for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.

Anerkjente forskningsetiske normer
Universitetsstyret vedtok i 2006, 10 etiske regler for Universitetet i Bergen. Reglene omtaler blant annet faglig frihet og ansvar, kompetanse, integritet og etterrettelighet, faglig veiledningsansvar, åpenhet, prosjekter som vedrører flere, flere forfattere, interessekonflikter og konflikthåndtering. Reglene viser til de etiske retningslinjene som er utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene: https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/. Komiteene har utarbeidet både generelle og fagspesifikke retningslinjer og retningslinjene viser til internasjonale normer. Vitenskapelig arbeid ved Universitetet i Bergen skal respektere og følge disse retningslinjene.

Saker om mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer
Dersom det er mistanke om at det i et konkret tilfelle er brudd på anerkjente forskningsetiske normer, skal UiB sørge for at saken følges opp. Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven)  har bestemmelser om hvordan institusjonene skal behandle slike saker. I de nye interne retningslinjene for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer legges det opp til arbeidsdeling mellom grunnenhetene og Redelighetsutvalget, jf. styresak 133/17. Utgangspunktet er at sakene skal behandles så tidlig som mulig på så lavt nivå som mulig. De alvorligste sakene behandles av Redelighetsutvalget.

Redelighetsutvalget
Redelighetsutvalget er oppnevnt av universitetsstyret og består av prorektor som leder og fire andre medlemmer med kompetanse innen forskningsetikk og jus. Ett medlem er eksternt. Utvalgets mandat er todelt: forebyggende arbeid og behandling av enkeltsaker.

Vitenskapelig uredelighet
De alvorligste bruddene på anerkjente forskningsetiske normer kalles vitenskapelig uredelighet. Disse sakene skal alltid behandles av Redelighetsutvalget. Dersom utvalget konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, er det klagerett på uttalelsen til Granskingsutvalget. Med vitenskapelig uredelighet menes «forfalsking, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettelig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.», jf. forskningsetikkloven § 8 annet ledd.

Etikk i utdanning

Etiske normer på studieområdet er todelt.  Etiske normer som skal beskytte studentene og etiske normer som stiller krav til studentene. 

Etiske retningslinjer som skal bestytte studentene omfatter retningslinjene for relasjonen mellom veileder og kandidat og retningslinjer for håndtering av konflikter mellom studenter . Retningslinjene slår fast at det er Universitetet i Bergen som har det overordnede ansvaret for at studenten/kandidaten får god og profesjonell veiledning. Ledelsen på alle nivå har et særlig ansvar dersom det skjer noe uønsket i veiledningsrelasjonen og ledelsen blir gjort kjent med dette. I løpet av 2017 skal UiB etablere et "Si fra"-system som vil gjøre tilbakemeldinger enklere. 

Retningslinjer for håndtering av konlikter mellom studenter og ansatte ble vedtatt av læringsmiljøutvalget i juni 2016. Tillit mellom studenter, ansatte og institusjonene er avgjørende for et godt læringsmiljø og for at ansatte skal kunne utføre pliktene sine unødig.

Når det gjelder etikk som stiller krav til studentene, er det redelighet som har vært mest i fokus gjennom mange år, og særlig det som gjelder fusk, både veiledning og forebygging og reaksjoner. Dette er beskrevet i større detalj på samlesiden Etikk i utdanningen.

Informasjon om hvordan man skal jobbe redelig med kilder, om søk og skriv, som en bibliotekressurs, om plagiering, klagenemda og de alminnelige etiske reglene for UiB er beskrevet i større detalj på sidene "Etikk-informasjon for studenter og ansatte".

Fusk er et alvorlig tillitsbrudd overfor medstudenter, univesitetet og samfunnet.
Universitetet vil reagere strengt mot fusk og forsøk på fusk i alle deler av den akademiske virksomheten. For studenter vil det være aktuelt ikke bare i eksamenssituasjonen, men også i annet arbeid som inngår i "gjennomføring av vedkommende kurs" (som er lovens formulering). For å lese mer om fusk og eksempler på fusk klikk her.
For ansatte ved UiB finnes det en veiledning for "ABC ved mistanke om fusk".

Etikk og ansatte

Ansatte ved UiB forventes å rette seg etter Etiske retningslinjer for statstjenesten, som er utformet for å øke bevisstheten til alle arbeidstakerne i staten når det gjelder etisk kvalitet på de tjenestene som ytes og den myndighet som utøves. Ledere, undervisningspersonale og veiledere ved UiB har et spesielt ansvar når det gjelder å videreformidle en høy etisk standard til kolleger og studenter.

Ansatte ved UiB må ikke ta imot gaver og andre fordeler til seg selv eller andre som strider mot lov, forskrifter, etiske retningslinjer eller andre regler som gjelder for ansatte ved UiB. Det må vises særskilt aktsomhet med gaver og andre fordeler som tilbys i tilknytning til forhandlinger, inngåelse eller gjennomføring av avtaler.Dersom en tilbys gaver og andre fordeler skal det meldes ifra til nærmeste overordnede, og de vil behandle saken i henhold til Regler om gaver og andre fordeler for ansatte

Det skal være åpenhet om ansattes sidegjøremål som kan ha betydning for arbeidet ved UiB. Ansatte skal på eget initiativ melde fra til arbeidsgiver om sidegjøremål. Les mer om prinsipper for sidegjøremål her. Formålet med prinsippene for sidegjøremål er å klargjøre rammer for adgangen ansatte har for å ta på seg sidegjøremål, legge opp til åpenhet om mulige interessekonflikter og håndtering av aventuelle slike. Prinsippene for sidegjøremål skal verne om UiBs omdømme og de tilsattes tillit og integritet.

Ved UiB er det i tillegg utformet særlige retningslinjer for relasjonen mellom veileder og kandidat og for håndtering av konflikter mellom studenter og ansatte.

Gjennom retningslinjer for varsling er ansatte både en plikt og en rett til å varsle om staffbare eller kritikkverdige forhold ved UiB.

I tillegg til de generelle retningsnlinjene for ansatte i staten, gjelder Etiske retningslinjer for statsansatte mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester.

Etikk i anskaffelser

Samfunnsansvaret i anskaffelser har vært forankret i universitetets policy og tiltaksplan for innkjøp siden 2007, med egne retningslinjer for etisk handel siden 2012, og nå vedtatt som ett av fire delmål i ny anskaffelsesstrategi. Å stille etiske- og sosiale krav i offentlige anskaffelser er viktig for å fremme anstendige arbeids- og miljøforhold i produksjonskjeden. Universitetet arbeider også for å redusere sosial dumping i tjenesteleveranser. Videre har universitetet markert seg som et Grønt universitet med egen strategi og tiltaksplan for det ytre miljø og fra 2015 sertifisering som miljøfyrtårn.

Universitetet ønsker å unngå handel med leverandører som gjennom sin virksomhet har svært høy risiko for å medvirke til brudd på menneskerettigheter eller alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, jf. Geneve-konvensjonene og FN-resolusjoner. Universitetet vil vurdere krav til leverandørene innenfor dette feltet når det er relevant, basert på en risikovurdering. Kravene som Seksjon for innkjøp stiller, gjelder leverandørens oppfølgning av egen produksjonskjede og viser til ILO-konvensjonene om tvangsarbeid, fagorganisering, barnearbeid, diskriminering, brutal behandling, HMS, lønn, arbeidstid og regulære ansettelser. Som del av satsingen på etisk handel, er universitetet medlem i Initiativ for etisk handel.

Universitetet i Bergen har videre som målsetning å bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger i anskaffelser der dette er relevant. Dette gjøres blant annet ved å stille konkrete miljøkrav til varer som kjøpes, kjøpe varer med god kvalitet og lang levetid, og stille krav om miljømerking der det er hensiktsmessig.