Grunnstoffenes kjemi

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Emnet har som mål å gi et grunnleggande introduksjon til uorganisk kjemi. Emnet omhandlar grunnstoffa sine kjemiske eigenskapar og korleis dei er plassert i Det periodiske system. Typiske trekk og slektskapsforhold mellom grunnstoffa og deira kjemiske sambindingar er vektlagt. Vidare inngår oppbygging og eigenskapar til sambindingane, mellom anna bindingsforhold mellom atom i molekyl, metall, salt og mineral. I emnet inngår rolla uorganiske sambindingar har i miljø og industri samt metalliona si naturlege rolle i biologiske system.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har brei kunnskap om grunnleggjande uorganisk kjemi, spesielt samanhengen mellom atoma sin elektronstruktur, plassering i Det periodiske system og forventa eigenskapar åleine eller i sambindingar.
• kjenner til korleis elementa er funne i naturen, korleis dei er produsert og kva eit gitt element kan nyttast til.
• kjenner til dei grunnleggjande og mest relevante sambindingar som vert danna av elementa, deira struktur og kjemiske og fysiske eigenskapar.

Ferdigheiter

Studenten

• kan forklare og samanlikne dei kjemiske og fysiske eigenskapane til elementa i det periodiske system og deira sambindingar.
• kan knyte strukturen av ei uorganisk sambinding til sine eigenskapar.
• kan diskutere elementa og deira sambindingar på basis av kjemiske bindingslære.
• kan beskrive uorganisk kjemiske reaksjonar og sette opp tilsvarande balanserte reaksjonslikningar.
• kan utleie namn frå formelen på kjemiske sambindingar og vise versa.

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle dei sentrale innhaldet i faget både skriftleg og munnleg og ved hjelp av typiske uttrykksformer i faget (f.eks. kjemiske reaksjonslikningar og strukturteikningar).
• kan identifisere og assimilere relevant kunnskap fra undervisningsmaterialet gjennom førelesningar, gruppearbeid og på egen hand.

Krav til forkunnskapar

KJEM110

Studiepoengsreduksjon

K102: 10 stp

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, 4 timer i uken i 14-15 uker.

Kollokvier, 2 timer i uken i 12 uker.

Oppgaveløsing (digitalt innlevering), 6 à ~40 minutter

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Obligatorisk deltaking på minst 8 kollokvium.

Godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet er gyldig i 5 påfølgande semester etter godkjenninga

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

• Midtsemestervurdering (2 timar). Utgjer 30% av karaktergrunnlaget.
• Skriftleg digital slutteksamen (4 timar). Utgjer 70% av karaktergrunnlaget

Utfyllande eksamensregler:

1. Midtsemestervurdering er gyldige i 1 påfølgande semester.

2. I semester med undervisning:

Studentar med godkjend obligatoriske undervisningsaktivitet frå tidlegare semester kan gå opp til midtsemestervurdering og avsluttande eksamen.

3. I semester utan undervisning:

a) Studentar med godkjend obligatorisk innlevering kan ta avsluttande eksamen, som då utgjer heile karaktergrunnlaget.

b) Studentar utan godkjend obligatorisk innlevering frå tidlegare kan ikkje avleggje eksamen.

Hjelpemiddel til eksamen

• Periodesystemet i samsvar med versjonen lastet opp til MittUiB (kan printes ut og tas med på begge eksamensdagene)
• Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med modeller angitt i fakultetets regler

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Oversikt over tidegare emneevalueringar:

https://kvalitetsbasen.app.uib.no/?faknr=12&instnr=31