Home
Education

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Hvem passer juss for?

- På juss er det plass til alle typer mennesker

– Du trenger ikke å komme fra en bestemt type bakgrunn for å lykkes på jusstudiet, men du bør være løsningsorientert og glad i å hjelpe mennesker, sier Nina Azimi (24).

Nina forteller hvem jusstudiet passe for
– Studentmassen består ikke av en homogen gruppe slik jeg hadde fått inntrykk av på forhånd. Mange tror at alle her er like og at alle har samme bakgrunn, men her er det virkelig plass til alle typer mennesker.
Photo:
Veronica Ljosheim

Main content

Nina fra Arendal er nå på sitt fjerde studieår av masterstudiet i rettsvitenskap. Å satse på jusstudiet var et stykke utenfor komfortsonen, men hun er lært opp til å aldri være redd for å satse for høyt.

– Jeg har alltid tenkt at hvis andre klarer det så klarer jeg det. Det handler om hvor sterk vilje man har, og hvor mye man er villig til å jobbe for å oppnå det målet man har satt seg. Det er også helt greit å mislykkes i noe så lenge man klarer å komme seg opp igjen. Et femårig studium gir rom for å feile, og erfaringene kan man dra nytte av senere i studieløpet, påpeker Nina.

– Jusstudiet er for alle
Nina, som er født og oppvokst i Iran, husker godt bekymringene hun hadde før hun flyttet til Bergen for å starte på studiet. Redselen for å ikke passe inn i miljøet viste seg imidlertid raskt å være grunnløs.

– Studentmassen består ikke av en homogen gruppe slik jeg hadde fått inntrykk av på forhånd. Mange tror at alle her er like og at alle har samme bakgrunn, men her er det virkelig plass til alle typer mennesker, smiler hun.

Hun kjente ingen i Bergen da hun flyttet til byen for å studere, men opplevde raskt at hun ikke var alene om det. Fadderuken var til god hjelp, og et mangfold av arrangementer både på og utenfor jussen gjorde det lett å bli kjent med andre.

– Jeg opplevde at alle var interessert i å bli kjent med hverandre, så jeg synes ikke det var vanskelig å få venner. Det er alltid sosiale arrangementer å delta på, så du trenger egentlig bare å bestemme deg for at du vil bli kjent med noen, så blir du det! lover hun.

Nysgjerrig på samfunnet
For mange kan overgangen fra videregående skole til universitetet føles stor, men for Nina var dette små endringer sammenlignet med hva hun har måtte tilpasset seg tidligere i livet. Da familien flyttet til Norge fra Iran var Nina 12 år, og forskjellen på norsk skole og pikeskolen hun kom fra var stor. Hun sammenligner likevel denne erfaringen med det å begynne på et nytt studium.

– Det beste er egentlig å bli kastet ut i det! På universitetet er du mer «alene» enn du var på videregående skole, og det er forventet at du er mer selvstendig. For noen er det kanskje et større sjokk enn for andre, men det var ikke så skummelt som jeg trodde det kom til å bli. Vi blir fulgt opp ukentlig av arbeidsgruppeledere de første årene, og det er lav terskel for å ta kontakt med foreleserne, forteller Nina.

Erfaringene Nina gjorde seg da hun flyttet til et nytt land gjorde henne nysgjerrig på samfunnet rundt seg fra tidlig alder. Både kulturen og hverdagslivet var helt annerledes enn hva hun var vant til, og hun fant det fascinerende at to land kunne være bygget på såpass ulike systemer. I løpet av den videre skolegangen utviklet hun en særlig interesse for norskfaget, og det var i læren om litteratur fra 1800-tallet hun for alvor begynte å interessere seg for juss.

– Litteraturtimene gjorde meg interessert i Norge og norsk historie, men det var egentlig også der interessen for juss ble vekket. Det var fascinerende å lese om hvordan forfattere som Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen på et vis bidro til å bygge opp Norge som en felles nasjon ved å fremme grunnleggende verdier som fortsatt står gjeldende i dag, forteller hun.

Stortrives i Bergen
Som den samfunnsengasjerte ungdommen Nina var, var hun synlig i lokalmiljøet i Arendal. Hun kom med tiltak for å forbedre integreringen av ungdom med minoritetsbakgrunn, og som 18-åring holdt hun et innlegg på Stemmerettsjubileet i Vest-Agder kommune i forbindelse med at det var 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Interessen for juss fortsatte å vokse, og hun jobbet målrettet for å komme inn på studiet. Undervisningsopplegget i Bergen med obligatorisk undervisning og tett oppfølging i arbeidsgrupper gjorde at valget falt på Universitetet i Bergen, et valg hun aldri har angret på.

– Jeg liker at undervisningen er lagt opp slik at vi fokuserer på ett fag av gangen. Fagene er ofte små, noe som gjør det greit å feile uten at du føler at det får for store konsekvenser, forklarer hun.

Selve byen er hun også storfornøyd med. Et rikt kulturliv i kombinasjon med nærhet til fjell og natur gjør Bergen til en fantastisk studentby, synes hun.

– Jeg liker at byen er såpass liten at man føler seg trygg som hjemme, men samtidig stor nok til at man kan finne sitt eget miljø. Bergen er en veldig kulturell by, og jeg følte meg hjemme med en gang jeg kom. I stressende tider er det deilig at du bare trenger å gå et lite stykke før du er på fjellet, og naturen har hjulpet meg mye gjennom studiet, forteller hun.

– Det finnes ikke ett svar
Etter snart fire år som student, har Nina ikke bare utviklet seg faglig, men også personlig.

– Det viktigste jussen har lært meg er at livet ikke alltid er svart og hvitt. Det finnes sjelden bare ett svar på et spørsmål, og gjennom studiet har jeg lært meg å se på ting fra ulike vinkler og perspektiver. Dette er spesielt viktig i Norge, hvor lovene og reglene ikke er like firkantete som de gjerne er i mange andre land. Rimelighetsvurderinger står sentralt, og for å kunne mestre jussen er det derfor viktig nettopp å kunne se saker fra ulike perspektiver. Denne lærdommen har gjort at jeg har utviklet meg som menneske, og det har hjulpet meg både i relasjon til venner og som selger i butikk, forteller hun, og tilføyer:

– Juss handler i stor grad om mellommenneskelige relasjoner!

Trenger ikke å kunne alt i pensum
Som student opplever Nina en stor frihet til å legge opp sin egen hverdag, men hun er klar på at det krever en stor grad av selvdisiplin for å få det til å fungere. Hun erkjenner at det er mye å gjøre på studiet, men hun opplever likevel å ha god tid til både jobb, fritidsaktiviteter og organisasjonsarbeid ved siden av studiene. Det tok likevel en stund før Nina innså at man ikke trenger å kunne alt som står i pensum for å gjøre det bra på eksamen.

– Gjennom det første året brukte jeg veldig mye tid på å lese; jeg trodde at jo mer jeg leste, desto bedre ville det gå. Etter hvert innså jeg at det ikke handler om å studere hardt, men om å studere smart. Jeg liker for eksempel å legge forskjellige sosiale aktiviteter til kveldene, slik at jeg blir tvunget til å lese effektivt på dagtid for å få tid til planene jeg har lagt, smiler Nina, og fortsetter:

– Det er heller ikke meningen at du skal pugge og lære alt som står i pensum. I stedet skal du kunne vise at du tenker selvstendig. Siden det ikke finnes ett fasitsvar, så har det i de fleste fag ikke så mye å si hvilken konklusjon du faktisk kommer frem til. Det handler mer om hvordan du argumenterer deg frem til svaret ditt, og hvordan du bruker de juridiske verktøyene du har fått tildelt. Du blir utfordret til å tenke kritisk og selvstendig, sier hun.

«Det handler ikke om å studere hardt, men om å studere smart.»

Viktig med multikulturell kompetanse
Til tross for et rikelig utvalg av studentorganisasjoner og klubber ved Det juridiske fakultet, fant ikke Nina noe som appellerte til henne i starten. Sammen med venner på jusstudiet startet hun derfor like greit opp en ny forening ved fakultetet, Mino.jur Bergen, som en søsterorganisasjon til Mino.Jur ved Det juridiske fakultet i Oslo. Foreningen ble først startet av minoritetsstudenter, men alle er velkomne til å delta på både de faglige og sosiale arrangementene gruppen arrangerer. Spesielt jobber foreningen for å fremme viktigheten av multikulturell kompetanse.

– Uansett hvor du ender opp, så er det viktig å ha kjennskap til andre kulturer, understreker Nina.

– Vi lever i et samfunn preget av globalisering og migrasjon, og multikulturell kompetanse blir stadig viktigere. Gjennom vårt arbeid på fakultetet ønsker vi å fremheve verdien av denne kompetansen, og tilrettelegge for en utvikling av studentenes multikulturelle kompetanse før de kommer inn i arbeidslivet som nyutdannede jurister, forklarer hun. 

For de som lurer på om jusstudiet kanskje kan være noe, har Nina et klart råd:

– Om du er usikker så bare begynn! Her er det plass til alle, og du vil bli positivt overrasket! En jussutdannelse kan dessuten brukes til så mye, så du har ingenting å tape på å starte!