Home
Law, Politics and Welfare

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Menneskerettigheter

Slik vil dommen forandre barnevernet

Norge ble dømt i menneskerettighetsdomstolen i en sak om tvangsadopsjon. Det vil få konsekvenser for barnevernet.

Bildet viser panelet under arrangementet
Photo:
Lawtransform

Main content

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slo nylig fast at Norge har krenket retten til respekt for privatliv og familieliv i en sak om tvangsadopsjon av et barnevernsbarn. Dommen i den såkalte Lobben-saken var den første i en rekke norske barnevernssaker som er tatt til behandling i domstolen.

Dette var bakteppet for arrangementet "Norsk barnevern i menneskerettighetsdomstolen" på Litteraturhuset. Det aktuelle tema tiltrakk seg et stort publikum for å møte internasjonale eksperter og representanter fra barnevernssystemet.

Et forbilde i global sammenheng

Professor Jill Berrick fra UC Berkeley innledet arrangementet med en gjennomgang av hvordan ulike land i verden beskytter barn. Hun minnet publikum på at tross kritikken er de nordiske barnevernssystemene et forbilde for mange andre stater.

- Men det betyr ikke at man skal slå seg til ro. Vi bør alltid lete etter måter å forbedre systemet på, for det handler om beskyttelse av barn og deres velferd, understreket den internasjonalt anerkjente barnevernsforskeren.

Tar kritikken på alvor

Avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Anders Henriksen understreket av de tar signalene fra menneskerettighetsdomstolen på alvor. Han fremhevet at direktoratet ville jobbe systematisk for å forbedre det norske barnevernet i tiden fremover.

- Noe av det viktigste blir å sikre god kompetanse blant de ansatte i barnevernet. Her foreslår vi et ambisiøst kompetanseløft med høyere krav til formell utdannelse.

Behov for mykere tilnærming

Torstein Røed er nemndleder i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, den første behandlingsinstansen for alvorlige barnevernssaker. Røed pekte på at mye av kritikken mot barnevernet handler om bruken av tvang.

Den erfarne nemndlederen mener at den nye prosessformen samtaleprosess som nå benyttes i flere saker kan være en viktig del av løsningen. Samtaleprosess er dialogbasert med elementer av mekling mellom partene, og der også barnet selv kan delta og gi uttrykk for sine synspunkter. 

- Tiden er overmoden for en mykere tilnærming til disse vanskelige sakene. Erfaringen viser at kun en tredjedel av sakene som går som samtaleprosess ender i vanlige forhandlingsmøter. Håpet er at dette tiltaket kan redusere unødvendig tvang og bedre renomméet til barnevernsprosessen.

Må gjøre jobben selv

Professor i rettsvitenskap og ekspert på barns rettigheter Karl Harald Søvig pekte på at dommen i Lobben-saken ikke vil endre norsk barnevern fundamentalt. Han mente likevel at dommen vil få konsekvenser, og særlig for behandlingen av tvangsadopsjon og spørsmål om tilbakeføring i det norske i rettssystemet. Dommen gir også signaler som har betydning for fastsettelsen av samvær.

Søvig var i tillegg opptatt av å få frem at man ikke kan overlate til menneskerettighetsdomstolen å løse problemene i det norske barnevernet.

- Domstolen behandler kun noen utvalgte enkeltsaker, og er heller ingen objektiv fasit på hva som er bra. Det er derfor viktig at vi har en kontinuerlig debatt i Norge om hva som kan gjøres for å forbedre barnevernssystemet.