Fortsatt stort engasjement rundt Plasthvalen

En undersøkelse utført av Opinion for Universitet i Bergen i forbindelse med treårsdagen for funnet av Plasthvalen, viser at befolkningen fortsatt blir inspirert av skjebnen til hvalen som strandet på Sotra med magen full av plast:

• 8/10 husker Plasthvalen godt tre år etterpå.
• 7/10 mener Plasthvalen har økt befolkningens bevissthet om marin forsøpling.
• Rundt halvparten av de spurte mener at Plasthvalen ble en vekker for dem personlig.
• Nesten annenhver nordmann har fått økt miljøengasjement på grunn av Plasthvalen.
• 4/10 svarer at Plasthvalen har endret deres vaner knyttet til plast.
• 8/10 er villige til å plukke opp plastsøppel i strandkanten for miljøet.

Terje Lislevand ved Universitetsmuseet i Bergen sier til NRK at vi kan snakke om et «før» og «etter» plasthval-funnet.

– Da vi åpnet hvalen, skjønte vi at det ville bli mye interesse rundt den. Men ingen forutså at det kom til å bli så mye. Hver gang det snakkes om plastforurensning, er det Plasthvalen som er referansepunktet, sier han til NRK.

Under arrangementet «Plasthvalen – 3 år etter» på Universitetsmuseet i Bergen 28. januar, gav Lislevand, sammen med postdoktor Christoph Noever, et blikk bak kulissene om det som skjedde dagen de fant plasten i hvalen, og hvordan de opplevde det store engasjementet som fulgte.

Bygger opp sterkere plastmiljø

"Hav" er et viktig strategisk område for UiB, som også har fått et ledende ansvar for bærekraftmål 14, Liv under vann. 

Marin dekan Nils Gunnar Kvamstø trakk linjene herfra til forskningen ved Universitetet i Bergen rundt plastproblematikken. Blant annet kunne Kvamstø fortelle at fagmiljøet nå styrkes med flere doktorgrader rundt plastutfordringene.

Han brukte også anledningen til å invitere ansatte og studenter til en felles dugnad mot plastforsøpling, under den årlige Strandryddedagen som organisasjonen Hold Norge Rent arrangerer i starten av mai. 

Plastforsking

To stipendiater var tilstede på markeringen for å presentere sine prosjekter.

Linn Merethe B. Olsen ved K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning og Institutt for geovitenskap fortalte om sin egen forskning på plast i dyphavet. Hun fortalte også hvordan plasten sine positive egenskaper, som at det er billig, lett, og tåler mye - også er en stor del av problemet, ved at man har utviklet en bruk-og-kast-kultur, plast blir fraktet store avstander, for eksempel i havstrømmer og at plastsøppel vil eksistere i naturen i svært lang tid. Globalt forverres problemet ved at mange land har dårlige mekanismer for avfallshåndtering.

Benuarda Toto tar doktorgraden ved Senter for ernæring, Klinisk institutt 1. Hun presenterte sitt prosjekt, som omhandler hvordan mikroplast blir tatt opp i næringskjeden til dyr og mennesker, og i hvilken grad dette er skadelig. Hun var klar på at dette er et tema det fremdeles er behov for mye forskning rundt.

Engasjerte studenter

Under markeringen fikk publikum også møte engasjerte studenter, som Anna Abrahamsen, som gav en smakebit på arbeidet med «Operasjon Plast».

Her var et tverrfaglig team av studenter og forskere samlet på Makerspace på Marineholmen i 48 timer, for å komme frem til en løsning på spørsmålet: Hvordan hindrer vi at det kommer mer plast ut i havet? 

• Les mer om Operasjon Plast her: Slik vil realfagstudenter løse plastproblematikken

Etter foredragsserien arrangerte bærekraftpilotene ved UiB quiz og konkurranser, mens kunnskapsverter på Universitetsmuseet inviterte til jakt på mikroplast og samtaler rundt plastproblematikken i laben.