Home
News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Gave til Avinor

Et tre alle reisende vil legge merke til

Når du i fremtiden skal ut å fly fra Bergen lufthavn Flesland må du rette blikket mot sør og se på det nydelige lommetørkletreet som er plantet ved terminalinngangen. Treet er en hilsen og takk fra UiB til Avinor for Lyststedet lønningen.

kollage av bilder fra avduking av lommetørkletre på flesland. Rektor Dag Rune Olsen og Helge Eidsnes fra Avinor i midten
Rektor Dag Rune Olsen og lufthavndirekør Helge Eidsnes avduket plaketten for lommetørkletreet på Flesland
Photo:
UiB

Hvis du snur deg mot sør ved ankomst til Bergen internasjonale flyplass, Flesland, skal du umiddelbart få øye på det. Omkranset av en halvsirkelformet voll med hjertetrær står det nydelige lommetørkletreet fra Universitetet i Bergen.

Treet, som ble plantet i november 2019, er i dag bare et lite tre, men om noen år vil det kunne bli opp mot 20 meter høyt.

En takkegave til Avinor

Da UiB mottok Lønningen lystgård fra Avinor i 2018 bestemte de seg for å finne en passende takkegave. Valget falt til slutt på et tre. Et såkalt lommetørkletre eller duetre som det også kalles.

I sin tale under avdukingen av plaketten til treet, trakk rektor Dag Rune Olsen fram hvordan huset nå er til glede for mange, spesielt barn og unge. I tillegg fokuserte han på samarbeid og det langvarige fellesskapet med Avinor som man har fått med Lønningen lystgård.

− Et tre symboliserer gjerne noe større. Det lever som regel lengre enn oss mennesker og kan sånn sett være et symbol som viser at man ønsker å markere langvarige fellesskap, sa Olsen.

Et populært tre som vifter god tur

Lommetørkletreet eller duetreet er et svært populært tre, og når det blomstrer i slutten av mai og begynnelsen av juni valfarter gjerne publikum til botaniske hager for å ta bilder av det.

De to ulike navnene har treet fått på grunn av de store hvite høybladene. De minner gjerne om flagrende lommetørklær som henger over grener og vaier i vinden, men kan også ligne på hvite duer som flakser med vingene sine. Dette var også noe rektor Dag Rune Olsen trakk frem i sin tale.

− I gamle dager viftet man gjerne med et lommetørkle til venner og kjære som skulle ut å reise. Nå vil lommetørkletreet gjøre akkurat det samme her på Flesland. Det vil vifte god tur til de som reiser og ønske velkommen alle som kommer hjem eller besøker byen vår, sa Olsen.  

Lufthavndirektør ved Bergen lufthavn Flesland, Helge Eidsnes, trakk også fram symbolikken i de hvite høybladene da han takket rektor for gaven. Lommetørkletreet vil slå røtter ved flyplassen og minne Avinor om at Lønningen lystgård er vel bevart og har fått nye eiere.

− Vi vinker farvel til Lønningen lystgård, men også til de reisende som kommer her, fastlo Eidsnes. 

Fra Kina via Tøyen til Flesland

Å plante et tre på Flesland kan også symbolisere internasjonale forbindelser. Og da passer et lommetørkletre som selv har reist langt godt som gave.

Lommetørkletreet har sin opprinnelse fra Hubei-provinsen i Kina og er vant til et varmere klima enn det vi har i Bergen. Det er på grensen til hva man kan få til her til lands, men hvis man planter det på en lun plass vil det likevel kunne ha gode vekstvilkår i byen vår, forsikrer førsteamanuensis i botanikk ved Universitetshagene, Heidi Lie Andersen.

− På fagspråket heter treet Davidia involucrata og er oppkalt etter den franske misjonæren, zoologen og botanikeren Armand David som bodde flere år i Kina. Han var den første europeeren til å beskrive treet og sendte også et herbarieeksemplar tilbake til Frankrike. 

Det var imidlertid den britiske plantesamleren Ernest Henry Wilson som førte med seg det første eksemplaret av treet til Europa. Til tross for at skipet han reiste med forliste, greide han å redde seg selv og eksemplarene av denne arten, forteller Andersen.

Hvordan trearten har kommet til Norge er man usikker på, men dette treet stammer fra det store lommetørkletreet som står i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Det samme gjelder de tre søskentrærne som er plantet ved Lønningen lystgård på Milde.

Det vil antakeligvis ta fra 18 til 30 år til lommetørkletreet på Flesland blomstrer, så det blir spennende å følge med på det hver gang du skal ut å fly. Dette påpekte Eidsnes mot slutten av sin tale.

− Vi har forstått det slik at det vil ta noen år før vi får se de hvite lommetørklærne. Så kanskje vi skulle henge opp noen hvite antibacservietter på det i mellomtiden, avsluttet Eidsnes spøkefult til en humrende forsamling i disse koronatider.