Home
News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
150 år siden oppdagelsen av leprabasillen

– Kampen mot lepra er ikke over

Med over 200 tilhørere i salen ble det tirsdag 28. februar markert at det er nøyaktig 150 år siden Gerhard Armauer Hansen oppdaget leprabasillen. Publikum fikk sterke vitnesbyrd som minnet om at det fortsatt er en lang vei å gå mot full utryddelse av sykdommen.

Lepramarkering i Universitetsaulaen
MÅ FORTSATT BEKJEMPES: Generalsekretæren i Verdens Helseorganisasjon (WHO) var blant flere som holdt appell under jubileumsmarkeringen for oppdagelsen av leprabakterien i universitetsaulaen. I forkant er kopier av de gamle lepraprotokollene.
Photo:
Eivind Senneset/UiB

Main content

Den 28. februar 1873 gjorde Bergens-legen Gerhard Armauer Hansen en historisk oppdagelse i mikroskopet som skulle forandre måten man så på sykdom og smitte for alltid. Oppdagelsen representerte et medisinsk paradigmeskifte da den for første gang viste at en bakterie er årsak til kronisk sykdom.

150 år senere inviterte Universitetet i Bergen til en storstilt jubileumsmarkering for å markere betydningen av Armauer Hansens oppdagelse, og ikke minst sette søkelys på hvilke utfordringer leprarammede møter i dag. UiB-rektor Margareth Hagen sa la i sin velkomsttale vekt på Armauer Hansens ulike roller og leprasykdommens komplekse historie. Hun oppfordret til å lære av historien for å bidra til meningsfulle samtaler om lepramedisin- og behandling. 

Generalsekretær i WHO, Tedros Ghebreyesus, holdt deretter en appell på videolink som ble etterfulgt av en videohilsen fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. 

– Kampen mot lepra er ikke over. Vi trenger fortsatt mer forskning og nye talenter, oppfordret Kjerkol. 

– Sprer kunnskap og håp 

Hun ble etterfulgt av Bergens-ordfører Linn Kristin Engø som minnet om betydningen av modige forskere som tør å utfordre etablerte sannheter. Det var nettopp dette Armauer Hansen gjorde da han i 1873 hevdet at lepra måtte skyldes en smittsom bakterie. 

– Vi må fortsette å kjempe for akademisk frihet. Lepra er fremdeles en utfordring i deler av verden. Konferanser som denne er med å spre kunnskap, og derfor også håp, understrekte Engø. 

Som et overraskende innslag deltok Armauer Hansens oldebarn, Abbi Patrix, med levende historiefortelling. Han trakk linjer mellom den store historien om lepra og ned til den lille historien om menneskets frie tanke og vilje til å få slutt på den grusomme sykdommen. 

Jubileumsprogrammet fortsatte med en interessant samtale mellom professor emeritus Lorentz Irgens og Baard Skogrand fra Bymuseet i Bergen.

– Intense fordommer og stigma

Etter et musikkinnslag fra Griegakademiet, ble ordet gitt til WHOs goodwill-ambassadør Yohei Sasakawa. Han minnet om at lepra fremdeles rammer om lag 200.000 mennesker årlig på verdensbasis, men også at over 8 millioner har blitt kurert for sykdommen. 

– Likevel finnes det mange skjulte tilfeller og pasienter som ikke opplever smerte eller feber i det tidlige stadiet. Leprasyke har vært utsatt for intense fordommer, diskrimerinering og stigma. Vi må fortsette å spre budskapet om at lepra ikke må neglisjeres, sa Sasakawa og trakk fram "Don't forget leprosy"-kampanjen, som han selv dro i gang under covid-19 pandemien. 

President i IDEA Ghana, Kofi Nyarko, inntok podiet ved å uttrykke sin glede over å komme til Bergen mens byen bader i solskinn. Han fortsatte å fortelle om sin egen sterke historie som leprasmittet. 

– Denne markeringen er en viktig mælepæl. Jeg håper at mange vil få en dypere forståelse av lepra og hjelpe oss, sa Nyarko. 

Globale utfordringer 

Avlsutningsvis fikk publikum flere vitnesbyrd på videolink etterfulgt av to innlegg fra Ole Frithjof Norheim (BCEPS) og Jostein Hole Kobbeltvedt fra Rafostiftelsen.

Norheim trakk fram noen av de globale utfordringene, som for eksempel mangel på unversell helseforsikring i land som India, Nepal og Brasil. Slike goder vil også ha stor betydning i den globale bekjempelsen av lepra. 

Kobbeltvedt fra Raftostiftelsen satte lepra inn i et menneskerettighetsperspektiv og reflekterte rundt sosiale normer, etikk og medmenneskers behandling av leprarammede. 

Arrangementet ble rundet av med stødig sang fra Studentersangforeningen før gjestene fikk servert lunsj. 

Klikk her for å lese mer om Hansen-jubileet, arrangementer og planer fremover: https://hansen2023.org/