CODICUM

Om prosjektet

CODICUM er et tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av det prestisjetunge stipendet ERC Synergy Grant.

Prosjektet skal undersøke hvordan middelalderens manuskriptbøker formet Nord-Europa mellom ca. år 1000 og 1500, og tar utgangspunkt i en unik samling av over 50 000 fragmenter av pergamentbøker funnet i fem nordiske land.

Pergamentbitene gir et enestående innblikk i den litterære kulturen, håndverkstradisjonene og kunnskapsnettverkene som preget Nord-Europa og som knyttet regionen til resten av Europa. Gjennom en kombinasjon av tradisjonelle manuskriptstudier, banebrytende vitenskapelige analyser og nyskapende digitale metoder, har CODICUM som mål å rekonstruere tapte bøker, kartlegge idéstrømmer og avdekke de skjulte historiene fra denne epoken.

Forskningsspørsmål

CODICUM fokuserer på en unik samling av fragmenter av pergamentbøker funnet i Sverige, Finland, Danmark, Norge og Island. Disse fragmentene var en gang komplette bøker som har overlevd ved tilfeldigheter. De gir et unikt innblikk i hverdagslig litterær kultur som i stor grad har gått tapt i resten av Europa.

Prosjektets mål er å forstå hvordan tekstene spredte seg, hvordan de ble brukt, og hvordan de reflekterte de ulike samfunnene og nettverkene som produserte og brukte bøkene.

Forskerne undersøker tre sentrale spørsmål:

1. Hvordan ble de nordligste områdene i Europa inkludert i ulike intellektuelle og utdanningsmessige nettverk, og hvordan overlappet, samhandlet og utviklet disse nettverkene seg – geografisk og kronologisk? Hvordan ble de praktiske og intellektuelle kravene organisert og koordinert i utviklingen av en ny bokkultur?
    
2. Hvordan endres vår forståelse av middelalderens bokproduksjon når vi inkluderer Norden i «kartet» over middelaldersk pergament? I hvilken grad viser bøker produsert i Europas nordligste områder tilpasninger i teknikker, materialer, format eller andre egenskaper som følge av klimatiske forhold og/eller begrensede ressurser (f.eks. kalk, salt)?
    
3. Hvordan kan dette unike, tverrnasjonale arkivet hjelpe oss med å teste ut den nye kategorien «tekstlig kulturarv» i rommet mellom materiell og immateriell kulturarv? Hvilken innvirkning kan dette ha på både litteraturhistorien og kulturarvstenkningen generelt, dersom vi kan vise at «tekstlig kulturarv» utfordrer – i kontrast til nasjonal og institusjonell kuratorpraksis – hvem som «eier» tekstene som fragmentene videreformidler?

Les mer på prosjektets nettside.