Matrescence blant unge mødre; En etnografisk studie om morskap i Wāhi Matapō, Aotearoa New Zealand

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, vår 2025.

Av: Tonje Juvik
Veileder: Førsteamanuensis Geir Henning Presterudstuen

Denne avhandlingen er en antropologisk studie av unge mødres opplevelse av å bli mor i ung alder i den anonymiserte byen Wāhi Matapō i Aotearoa New Zealand. Det etnografiske feltarbeidet er utført i perioden januar til juni 2023. Oppgaven tar utgangspunkt i begrepet matrescence, slik det først ble introdusert av Dana Raphael (1975), og senere videreutviklet av Lucy Jones (2023), som en analytisk inngang til å forstå morskap som en livsendrende transformasjon. Jeg kombinerer dette med teorier som rite de passage (van Gennep 2019[1960]; Turner 1969) og front stage/backstage (Goffman 1956), som nyttige analytiske hjelpemidler sammen med matrescence for å utforske de kroppslige, psykologiske og sosiale endringene unge kvinner gjennomgår i møte med morsrollen. Jeg vil starte med å
gjennomgå hva det vil si å bli mor, og bruke matrescence som rammeverk for å forstå overgangen til morskap for en ung mor i New Zealand. Gjennom denne prosessen blir vi kjent med mødre gjennom empiriske eksempler om identitetsendring knyttet til overgangen til å bli mor. Deretter vil jeg komme inn på hvordan private og veldedige organisasjoner i New Zealand bidrar som støtte for unge mødre. Dette bringer oss videre til mors mentale helse, en viktig faktor og hvor jeg går igjennom ulike elementer som kan påvirke mors psykiske helse for det bedre eller verre. Videre vil jeg knytte inn amming, som er en dualistisk situasjon hvor kroppen endelig er kvinnens igjen etter fødsel, men likevel ikke. Jeg vil også trekke frem viktige arenaer innenfor amming, slik som amming i offentlig rom, fravær av amming og hvordan det er tett knyttet til psykisk helse. Mot slutten, og i siste steg, vil jeg komme inn på perspektiv om tid og håp. Tid, hvor mødre i 30-40 årene ser tilbake på tiden når de ble gravide i tenårene og kan se livet i et annet perspektiv enn mødre som står i det nå med små barn. Samtidig er håp et viktig element. Mødre forteller om hvordan ønsket om en bedre fremtid endret seg betraktelig når de ble gravide og de ønsket å bedre den for barnet sitt. Alle nevnte steg er en del av matrescence, og bidrar sammen med rite de passage til å gi en større holistisk analyse av individuelle opplevelser, men også til en forståelse i samfunnsperspektiv. Et sentralt funn er viktigheten av sosial støtte hvor betydningsfull faktor det er for en vellykket overgang til morskap. Dette kommer frem i empiriske historier og er sterkt knyttet til den individuelle mors håp om fremtidsutsikter og forteller mye om deres personlige reise inn i matrescence.