Utenriks og forsvar seiler opp som nye hjertesaker blant norske velgere

Helse, miljø og økonomi har lenge dominert som de høyest prioriterte sakene blant nordmenn. Det gjør de fortsatt, men i 2025 har utenriks- og forsvarspolitikk fått et markant oppsving. 

– Det er påfallende hvor mye vektleggingen av forsvar og utenriks har vokst. Disse temaene har gått fra å være langt nede listen over folks hjertesaker før 2022, til å være på fjerdeplass nå, sier UiB-professor Endre Tvinnereim.

Han er en av forfatterne bak den nye artikkelen som bygger på svar fra titusenvis av nordmenn. Svarene ble samlet inn av Norsk medborgerpanel i perioden 2013-2025.

Kan gi utslag i valgresultatet

Tallene viser at hele to tredjedeler av dem som prioriterte forsvar og utenriks i den seneste datainnsamlingsrunden i 2025, hadde en annen hjertesak bare noen måneder tidligere.

De brå endringene i hva folk er opptatt av kan få innvirkning på stortingsvalget.

– Velgere som ser på utenriks og forsvar som avgjørende for valget, kan tenkes å foretrekke de tradisjonelle styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre, sier Tvinnereim.

Artikkelen peker samtidig på at distrikts- og boligpolitikk har lavere prioritet blant velgerne nå, noe som kan svekke partier som Senterpartiet – med mindre disse sakene er skjult i bredere kategorier som næring og samferdsel.

Tror gjenvalget av Trump påvirker folk

– Jeg tror at den økte vektleggingen av utenriks og forsvar i stor grad skyldes valget av en amerikansk president med autoritære tilbøyeligheter. Folk påvirkes nok av hvordan USA nå møter sine alliansepartnere med toll og trusler, sier Tvinnereim.

Han påpeker at verden plutselig er blitt farligere, ikke bare for folk der ute, men for folk i Norge. 

– Vår største allierte er blitt både internt ustabil og mindre pålitelig.

Miljø taper terreng – økonomi vokser

Artikkelen viser også at miljø ikke lenger er like dominerende som politisk hjertesak, særlig blant yngre velgere, mens økonomi har økt betydning.

– De unge prioriterer fremdeles miljø, men i noe mindre grad enn tidligere. Dette skyldes antagelig den økonomiske turbulensen som begynte under Covid-19-pandemien, som blant annet omfattet økt inflasjon og høye energipriser, sier Tvinnereim.

Han understreker at selv om hjertesaker gir innsikt i hva folk er opptatt av, sier de lite om hvilken politisk retning velgerne ønsker eller hvilket parti de faktisk vil stemme på. For eksempel kan både tilhengere og motstandere av vindkraft oppgi «miljø» som hjertesak. Likevel gir tallene et hint om hvilke saker som bli avgjørende i stortingsvalget.

– Det blir interessant å analysere valgresultatet og undersøke effektene av endringene i hva folk er mest opptatt av. 

• Les artikkelen i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift her: Hva opptar norske velgere? Bevegelser i nordmenns hjertesaker 2013-25

Personer som ønsker å bruke tallene til masteroppgaver eller vitenskapelige artikler kan ta kontakt med Endre Tvinnereim.