Sektormobilitet
En ikke-akademisk karriere er en vanlig og realistisk vei for forskere. Omtrent 50 % av doktorgradsholdere går over i stillinger i industrien – som inkluderer privat, offentlig og frivillig sektor – hvor forskningskompetanse er høyt verdsatt.
Main content
Nøkkeltall fra Doktorgradsundersøkelsen 2019, som ble gjennomført av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser:
- Sysselsetting: 94 % av doktorgradskandidatene var i arbeid ett år etter disputas.
- Sektorfordeling: 58 % jobbet i universitets- og høyskolesektoren, 22 % i instituttsektoren, og 20 % i næringslivet.
Den nye forskriften til UH-loven som trådte i kraft i år, skal sikre at de som tar en forskerutdanning blir bevisst på den kompetansen en doktorgrad gir, også for karrierer "i andre sektorer der det kreves forskerkompetanse".
I et kunnskapssamfunn med høye krav til kompetanse er en forskerutdanning attraktiv innenfor mange sektorer. Som bildet over viser, er det litt ulikt fra disiplin til disiplin, men det generelle bildet er at omlag halvparten av uteksaminerte kandidater jobber i flere ulike sektorer i tillegg til akademia.
For å styrke kandidatenes karrierevalg, har pliktarbeid endret navn til karrierefremmende arbeid. I tillegg skal alle ha tilgang på karrierestøtte og veiledning, samt en karriereplan som strekker seg utover PhD-løpet.
Her inne på UiB Ferd kan du orientere deg i hvilke tilbud UiB Ferd har, samt hva du kan forvente i ditt eget fagmiljø.
Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften)
Har 4 endringer fra tidligere:
- En stipendiatstilling skal føre til oppnådd doktorgrad og bidra til at den ansatte kvalifiserer seg for relevante karrierer ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og andre sektorer i arbeidslivet der forskningskompetanse kreves
- Pliktarbeid heter nå karrierefremmende arbeid
- Alle skal ha tilgang på karriereveiledning
- Alle skal ha en karriereplan
