Sikkerhet og beredskap – tankestrømninger, kriser og det liberale demokratiets fremtid (VIT219)

Vi lever i en tid der stadig flere samfunnsområder forstås gjennom begreper som sikkerhet, risiko, beredskap, sårbarhet og krise. Klimaendringer, krig, pandemier, kunstig intelligens, digitalisering, helseovervåking, psykisk helse, utdanning og geopolitisk uro gjør at sikkerhet og beredskap står høyt på den politiske dagsordenen.

Men hva skjer når sikkerhet blir en stadig viktigere måte å forstå samfunnet på? Gjør mer sikkerhet oss nødvendigvis tryggere? Hvilke verdier settes i spill når samfunn, institusjoner og individer organiseres rundt beredskap, overvåking, kontroll og forebygging? Og hvordan påvirker dette universitetet, demokratiet og vår rolle som studenter, forskere og borgere?

I dette emnet undersøker vi sikkerhet og beredskap som både nødvendige samfunnshensyn og som idéhistoriske, politiske og kulturelle fenomener. Vi spør hvordan sikkerhetstenkning former kunnskap, politikk, institusjoner og hverdagsliv — og hvordan den kan komme i spenning med verdier som frihet, åpenhet, tillit, rettssikkerhet, autonomi og demokratisk deltakelse.

Emnet tar utgangspunkt i et grunnleggende paradoks: Samfunn trenger sikkerhet og beredskap for å håndtere kriser og beskytte liv, helse og grunnleggende institusjoner. Samtidig kan jakten på sikkerhet også føre til nye former for kontroll, ekskludering, overvåking og innskrenking av demokratisk handlingsrom. Dette paradokset utforskes gjennom konkrete temaer fra ulike samfunnsområder.

Blant spørsmålene vi arbeider med er:

• Hvordan påvirkes skole, universitet og kunnskapsinstitusjoner når utdanning blir et spørsmål om nasjonal sikkerhet, konkurransekraft eller ideologisk kontroll?
• Hva skjer med demokrati, rettsstat og internasjonal orden når gamle og nye sikkerhetstrusler utfordrer etablerte institusjoner?
• Hvordan kan kunstig intelligens, autonome systemer og digital suverenitet endre forholdet mellom stat, teknologi, individ og samfunn?
• Hva lærte pandemien oss om helseberedskap, unntakstilstand, tillit, overvåking og forholdet mellom individuell frihet og kollektivt ansvar?
• Hvordan håndterer samfunnet personer og grupper som forstås som potensielt farlige — for eksempel i skjæringspunktet mellom psykiatri, jus, politikk og sikkerhet?
• Når blir beredskap klok samfunnsplanlegging, og når blir den uttrykk for frykt, kontroll eller politisk styring?

Noen spørsmål er så sammensatte at de ikke kan forstås fullt ut fra ett faglig perspektiv alene. På dannelsesemnene forsøker vi å møte denne utfordringen ved å skape en møteplass der studenter og forskere fra ulike fag sammen kan undersøke store samfunnsspørsmål. Emnet er derfor ikke lagt opp som en innføring i ett bestemt fagfelt, men som en tverrfaglig utforskning av sikkerhet og beredskap som samfunnsfenomen.

Gjennom forelesninger, samtaler, seminarer og tekstarbeid møter du perspektiver fra blant annet humaniora, samfunnsvitenskap, jus, teknologi, medisin, psykologi og politisk teori. Målet er ikke å gi enkle svar, men å øve opp evnen til å stille bedre spørsmål: Hva slags kunnskap trenger vi for å forstå kriser? Hvem definerer hva som er en trussel? Hvilke løsninger fremstår som nødvendige — og hvilke alternativer blir usynlige?

I emnet leser vi blant annet Fredéric Gros’ The Security Principle (2013), der han skisserer ulike måter å forstå sikkerhet på. Disse sikkerhetsbegrepene brukes som en kritisk ressurs når vi diskuterer hvordan sikkerhetstenkning virker innenfor ulike samfunnsområder.

På dette dannelsesemnet får du mulighet til å

• utforske sikkerhet og beredskap i historisk, idéhistorisk, politisk og samfunnsmessig perspektiv
• undersøke hvordan sikkerhetstenkning gjør seg gjeldende innen stadig flere områder av samfunnet
• diskutere forholdet mellom sikkerhet, frihet, demokrati, kunnskap, teknologi og ansvar
• arbeide kritisk med konkrete problemstillinger knyttet til blant annet utdanning, kunstig intelligens, pandemier, internasjonal orden, helseovervåking, psykiatri og rettsstat
• øve opp evnen til å se komplekse samfunnsspørsmål fra flere faglige perspektiver
• reflektere over skillet mellom hva vi kan gjøre, hva vi bør gjøre, og hvem som får definere hva som er nødvendig
• utvikle ferdigheter i forskningsbasert, tverrfaglig samtale og kritisk refleksjon
• bli mer bevisst din egen faglige bakgrunn, dine egne antakelser og din rolle som student og samfunnsborger

Lenke til emnebeskrivelsen: Sikkerhet og beredskap – tankestrømninger, kriser og det liberale demokratiets fremtid (VIT219). 

Generelt om dannelsesemnene ved UiB

Dannelsesemnene ved UiB legger til rette for tverrfaglige møteplasser for studenter og forskere fra ulike fagmiljø. Emnene er åpne for studenter fra alle fakulteter. Kritisk refleksjon, faglig nysgjerrighet og mot til å ta stilling er sentrale omdreiningspunkter for undervisningen.

Tidligere studenter på dannelsesemnene rapporterer at slike læringserfaringer har endret hvordan de ser verden, sitt eget fag og andre faglige perspektiver. Dette er ikke alltid behagelig: Emnet kan utfordre dine grunnantakelser. Men nettopp derfor kan det også gi et viktig rom for akademisk dannelse, tverrfaglig innsikt og selvstendig refleksjon.

Undervisningen foregår på ettermiddag- og kveldstid slik at den i minst mulig grad skal kollidere med annen undervisning. Det er obligatorisk oppmøte til undervisningen, minimum 80 prosent.