Home
Department of Social Anthropology

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Å leve for og av musikken

Frilansmusikernes strategier for å overleve

Main content

Veileder professor Anne Karen Bjelland

Tittelen på avhandlingen antyder at det i utgangspunktet er vanskelig å kunne leve av å være frilansmusiker i Norge i dag, og studien har vært et forsøk på å beskrive de strategier og valg frilanserne gjør for å prøve å leve som musiker. Jeg har sett på hvordan frilanserne får spilleoppdrag når jobbene ikke annonseres i stillingsannonser; Hvordan fungerer denne formen for arbeidsformidling? Avhandlingen har avdekket at spillejobbene distribueres gjennom frilansernes sosiale nettverk. Den enkelte aktør er avhengig av å besitte sosial kapital i form av bekjentskaper og et bredt sosialt nettverk, og gjennom disse kanalene få informasjon og tilgang på jobber.

Gjennom å dele frilansernes karriere inn i tre analytiske stadier, har jeg sett på hva som er de mest essensielle strategiene i de ulike fasene av karrieren. I utprøvingsfasen er det viktig å begynne arbeidet med å etablere relasjoner. Da er en avhengig av å ha inntrykkskontroll og gi et godt inntrykk til de ulike aktørene, og spille rollen som er forventet ut fra de sosiale kodene som gjelder. I etableringsfasen jobber aktørene videre med å bygge opp sitt sosiale nettverk og posisjonere seg i nettverket. Her finnes det ulike strategier å ta i bruk, men viktigst er det å ha relasjoner til ulike aktører, slik at muligheten for å aktivisere en relasjon er der om vedkommende skulle ha behov for det. Det er også vesentlig å ha flere bein å stå på som uttøver, både i form av flere kontakter, men også ved kunne spille flere instrumenter eller ha andre tjenester å tilby nettverket.
Jeg har sett på frilansernes utveksling av tjenester, og det har kommet frem at frilanserne ofte må investere både tid og penger for å bygge opp sin posisjon i nettverket. Frilanseren har ingen garanti på at han eller hun vil få igjen for investeringene, men de er nødt å ta sjansen hvis de skal kunne lykkes. I vedlikeholdsfasen forsøkte jeg å vise at det er vanskelig å komme i en etablert posisjon som frilanser. Selv om en aktør er etablert, er vedkommende fortsatt avhengig av å vedlikeholde relasjoner. Forskjellen er at i vedlikeholdsfasen går vedlikeholdet mer av seg selv ved at aktørene er i jobbsirkulasjon og gjennom spillejobbene får pleiet relasjoner med andre aktører i bransjen.
I tillegg har jeg beskrevet avskallingsprosessen; Alle aktørene som faller fra underveis. Det er blitt avdekket at det forgår en tvungen og en mer frivillig avskalling fra frilansfeltet. Noen faller fra av rent økonomiske årsaker, da de ikke klarer å tjene nok på det å være utøvende musikere. Noen i denne kategorien velger å jobbe deltid, mens andre får musikken som hobby og blir vanlige lønnsmottakere. Den frivillige utskillingen er det jeg i avhandlingen har kalt det fjerde stadiet: Nemlig veien ut av frilanslivet og over i andre jobber innen musikkfeltet.

Mitt fokus har vært å beskrive ulike strategier frilansere har benyttet for å etablere seg som musikere, vedlikeholde og bygge sitt nettverk, og ulike utfall av disse prosessene. Frilansmusikerne står i en spesiell situasjon, det er få ”normale” arbeidstaker-relasjoner tilgjengelig for dem. Som frilansere har de få formelle rettigheter. Jeg vil påstå at norsk musikk- og kulturliv er basert på idealistiske sjeler som går inn i en usikker bransje der det forventes at de selv skal bære all risiko.