"Nú rekumst við á" - Krisehåndtering i post-krisetid, Island 2012
Main content
Av Espen Kjelling
Veileder: Førsteamanuensis Mary-Bente Bringslid
Jeg har har med denne oppgaven undersøkt den islandske erfaringen av finanskrisen fra 2008, og hvordan befolkningen lever videre med konsekvensene av den. Ved å vende seg til statistikken ser man en av de største økonomiske kollapsene i verdenshistorien. Jeg ønsket å se på virkeligheten bak tallene, da jeg er opptatt av den islandske krisen fra 2008 som en sosial realitet i større grad enn som en rent økonomisk.
Erfaringene fra krisen er mangfoldige, og forståelsene av disse likeså. Jeg vil vise hvordan et utvalg av befolkningen håndterer hverdagen i kjølvannet av krisen på ulike måter, hvordan de forstår og gjør mening ut av krisen, og hvordan dette påvirker valgene deres.
Som en inngang for å gjøre dette, har jeg valgt å fokusere på ulike former for tillit. Det har blitt snakket om rekordlav tillit til myndighetene landet etter krisen. Jeg vil vise hvordan dette bare dels stemmer, og dessuten hvordan (mis)tillit kommer til uttrykk. Jeg vil også vie mye plass til befolkningens mangfold av forklaringer og fortellinger fra krisen, for å belyse kompleksiteten i situasjonen, samt vise at deres valg i hverdagen baserer seg på faktorer som langt overskrider rene politisk- økonomiske hensyn. Et historisk vedvarende fokus fra befolkningen på individuell og nasjonal autonomi, sammen med landets lave innbyggertall og isolerte beliggenhet, vil utgjøre to bakenforliggende faktorer jeg stadig vil komme tilbake til gjennom oppgaven.
Tekstens tittel – Nú rekumst við á – er hentet fra en samtale med en av mine informanter. Det var noe som ble sagt i familien hans når tilværelsen ble oppfattet som vanskelig, og kan oversettes til Nå kolliderer vi. Uttrykket ble brukt i betydningen at islendingene nå gjør erfaringer som de lærer av. Den islandske krisen representerer både et problem og en mulighet for landet på samme tid, og den innebærer en stadig pågående læringsprosess.