IR-Speilrefleksjon
Speilrefleksjon er en overflatemålingsteknikk.
Main content
Speilrefleksjon
Enhver prøve har en brytningsindeks som varierer med frekvensen til den innsendte strålingen. Isteden for å måle energien som går gjennom prøven, måles energien som speilreflekteres fra overflaten av prøven, dvs. prøvens brytningsindeks.
Teknikken gir gode kvalitative og kvantitative målinger. Refleksjon-absorbsjon oppstår når noe av den innsendte infrarøde strålingen trenger gjennom overflaten i prøven, blir delvis absorbert av prøvematerialet og deretter reflektert tilbake til overflaten av et reflekterende underlag plassert like under overflaten. Både speilrefleksjon og refleksjon-absorbsjon kan oppstå samtidig. For kvalitativ analyse utføres Kramers-Krönig korreksjon på det målte spekteret for å fjerne spredningseffekter.
Prøvetyper
Speilrefleksjon brukes for organiske og uorganiske prøver med store, flate og reflekterende overflater;
- metalliske overflater
- silikaplater
- tynne filmer på reflekterende underlag
- laminert materiale på metall
Teknikken er sensitiv og kan påvise Ångströmtynne belegg på metallunderlag. Det kreves lite eller ingen prøve-opparbeiding. Instrument og mikroskop kan nyttes avhengig av størrelsen på prøvene og tjukkelsen på overflatelaget.
