Kartografi og makt

Men for et spennende feltarbeid likevel! Det innledende arbeidet har foregått på Stadsarkivet i Bergen, og på Kartverkets arkiv på Hønefoss. Denne uken har jeg tilbragt i Oslo og København, med avtaler på henholdsvis Nasjonalbiblioteket og Det kongelige bibliotek/"Den sorte diamant".

Norsk kartografi i perioden 1750-1850

Jeg skriver masteroppgave om norsk kartografi i perioden 1750-1850, med vekt på maktmotivene bak kartene. Kart sees ofte på som objektiv sannhet, og derfor har de så stor påvirkningskraft. Både kirkelige og verdslige herskere har derfor ofte hatt en baktanke med kartleggingen.

Jeg prøver å finne ut hvorfor kartene ble laget, hvilket motiv oppdragsgiver hadde, og hvilke virkemidler kartografen hadde for å få virkeligheten til å fremstå slik han eller oppdragsgiver ønsket.

Kartografisk spionavdeling

Dette er et utrolig interessant tema, og i løpet av feltarbeidet har jeg kommet over mye spennende informasjon. Blant annet ser det ut til at Sveriges utenriksdepartement hadde en egen kartografisk "spionavdeling" i studieperioden min, med en seksjon for Norge og en for Finland, der de prøvde å "snik-kartlegge" sine naboer.

Da Norge ble overført fra unionen med Danmark til Sverige i 1814 fikk svenskene endelig full tilgang til landet vårt, og resultatet ble et kart over Norge med ekstremt detaljert informasjon om alt fra grenseområdene, festningsanlegg, hele vårt militære system ned til den minste soldat og kanon, og ikke minst informasjon om jordbruksressurser/næringsliv. Kunnskap er makt, og mye av denne makten manifesterer seg via kartografi.

Godbiter fra arkivet

Jeg har vært heldig å treffe på engasjerte og kunnskapsrike mennesker hele veien, alt i fra mine egne kollegaer i Kartverket, til kartsjefen på Nasjonalbiblioteket som gravde frem noen skikkelige kartografiske godbiter fra arkivet sitt. Utfordringen videre blir å få satt det hele i system, og ikke minst å begrense seg.