Hjem

Geofysisk institutt

Studer meteorologi og oseanografi

- Første steg mot drømmejobben

Etter masteren på Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, har Lisbeth Håvik både tatt en doktorgrad og fått flere relevante jobber.

Lisbeth Håvik jobber som rådgiver innen meteorologi og oseanografi på marinebasen Haakonsvern i Bergen
Foto:
Ove Sjøstrøm, UiB

Oseanograf Lisbeth Håvik (31) myser mot den lave vintersolen utenfor kafevinduet i Bergen sentrum. Hun nipper til kaffen og kan slå fast at solen spiller på lag før søndagsturen på Fløyen.

Hun kommer opprinnelig fra Almenningen ved Måløy i Sogn og Fjordane, og er bosatt i Bergen med samboer og en liten datter på to år. Håvik nøler ikke med å anbefale UiB og Geofysisk institutt som første steg mot drømmejobben.

– Har du masteroppgaven i boks, er det mulig å få en relevant jobb. På mitt kull fikk alle en jobb der de fikk bruk for utdanningen fra Geofysisk institutt, sier Håvik.

Ny jobb

Hun jobber som rådgiver innen meteorologi og oseanografi på marinebasen Haakonsvern. Hun har akkurat begynt i den nye stillingen i Forsvaret.

– Det er en veldig spennende jobb for en oseanograf, sier hun. 

I Forsvaret skal Håvik jobbe med fagfeltene meteorologi og oseanografi.

– Jeg får bruk for mye av kunnskapen fra UiB i jobben. Forvaret trenger god informasjon og prognoser før de setter i gang operasjoner og forbereder tokt og øvelser, forklarer hun.

Byttet fag

Håvik begynte å studere fysikk i 2006, og byttet til Bachelorprogram i klima, atmosfære og havfysikk etter halvannet år.

– Jeg studerte med flere som tok meteorologi og oseanografi, og jeg bestemte meg for å bytte fra fysikk til det mer anvendelige faget som handlet om vær og vind, sier hun og utdyper:

– Fysikken ble litt for teoretisk og litt for lite praktisk, etter min smak. I 2007 byttet jeg til meteorologi og oseanografi. Det har jeg ikke angret på.

– Ble studieprogresjonen forsinket på grunn av fagbyttet?

– Nei, fysikkfaget ble en del av bacheloren. Det fine er at bacheloren favner så pass bredt at du lett kan hoppe til andre deler av naturfagene hvis du ombestemmer deg underveis i studieløpet.

Til Svalbard

Siste semestret på bacheloren i «Klima, atmosfære og havfysikk» ble tatt på Svalbard i 2009.

– Turinteressen min våknet for alvor på Svalbard for ti år siden. Det ble et fantastisk opphold der alle studentene bodde tett i brakker like utenfor Longyearbyen.

Foruten å oppleve fantastisk natur og mye friluftsliv, får du venner for livet ved å studere meteorologi og oseanografi, skal vi tro Håvik.

–  Oppholdet på Svalbard kan jeg anbefale til alle studenter, sier hun og trekker samtidig frem hele studietiden på Geofysisk institutt.

– Jeg hadde det i grunnen veldig morsomt i studietiden. Det er et lite institutt med et veldig godt sosialt og faglig miljø. Jeg fikk mange gode venner fra dag én som jeg har beholdt.

Jorden rundt

Håvik rakk også en tur jorden rundt sammen med en venninne før hun begynte på masteren i 2010.

– Det var ikke bare reising. Det ble også tid til fag. Det ble jorden rundt og 20 nye studiepoeng.

Håvik leverte masteren etter planen i 2011.

– Har du gode råd til dem som vurderer samme studieløp?

– Rent faglig anbefaler jeg ikke skippertak. Det handler om å jobbe jevnt og trutt gjennom hele studiet, sier hun og utdyper:

– Jeg gikk på alle forelesninger og deltok på alle øvelser. Jeg gjorde med andre ord hjemmeleksen min. Men man må selvfølgelig også ha andre ting å holde på med i tillegg til en studiehverdag med mye lesing. Det er viktig å koble ut faget med jevne mellomrom og ha det gøy mens man studerer.

Fikk jobb i Storm

Etter masteren i «Fysisk oseanografi» vurderte Håvik å ta fatt på doktorgraden.

– Det var den gode opplevelsen fra masteroppgaven som gjorde at jeg vurderte sterkt å søke om et doktorgradsprosjekt med en gang. Men det dukket selvfølgelig opp en jobbmulighet jeg ikke klarte å styre unna, forteller hun.

Det var værselskapet StormGeo i Bergen som søkte etter en meteorolog. Håvik fikk jobben.

– En mer relevant jobb var vel ikke mulig å få?

– Nei, det har du rett i. Jeg trengte litt jobberfaring, og dette var midt i blinken, sier hun og forteller om en variert arbeidsdag:

– Jeg jobbet med varsling for oljeindustrien og for TV 2-været. Det ble også en del varsling for shippingbransjen, forteller hun.

Doktorgrad på havstrømmer

Etter noen år bestemte hun seg for å gjennomføre doktorgradprosjektet. I desember 2018 disputerte hun for ph.d.-graden på Geofysisk institutt.

– Doktorgraden min handler om Østgrønlandsstrømmen. Den arktiske havstrømmen går gjennom Framstredet mellom Grønland og Svalbard, og er hovedvei for polarbassengets vann- og ismasser.  I tillegg studerte jeg havstrømmen i Danmarkstredet mellom Island og Grønland.

– Hvordan forsket du?

– Jeg jobbet mye med strømdata, og så på værets betydning for hvordan havstrømmen oppførte seg. Vi fikk nye gode data fra vinteren, noe som det er sjelden vare. Tidsserien min med data går over ett år.

– Hvorfor er akkurat dette fagfeltet interessant for deg?

– Det har også jeg lurt på, men jeg tror det handler om at jeg forklarer naturen med fysikk. Og når jeg i tillegg får jobber hvor jeg bruker denne kunnskapen daglig, kan det jo ikke bli bedre, avslutter Håvik.