Valgte fag med hjertet

– Jeg må nesten gi mamma litt kred for at jeg kom meg raskt i jobb. Hun pisket meg i gang med søknad og CV, forteller meteorolog Isak H. Slettebø hos værselskapet StormGeo i Bergen.

Han legger til med et smil:

– Men uten min egen interesse for vær og klima, hadde nok mammas innsats vært forgjeves.

Lurt å tenke fremover 
Som student er det lurt å tenke jobbmarked allerede når du er i gang masteren, mener Slettebø bestemt.

–  Mitt råd er å tenke fremover i god tid før studenttilværelsen avsluttes, sier han og utdyper:

– Jeg tror tanken på jobb dukker opp enten man vil eller ikke det siste året man studerer. Det var i hvert fall tilfelle hos meg. I tillegg hadde jeg litt flaks, for å være helt ærlig. Stillingen i StormGeo dukket opp akkurat i rett tid for en nyutdannet meteorolog.

– Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

– På tidligvakten gjelder det å få oversikt over værsituasjonen og skrive ned varselet for hele landet. Jeg tar som regel også en prat med presentatørene i TV 2 for å oppklare misforståelser hvis jeg har skrevet noe som er uklart i varselet.

Opptatt av ferieværet
Slettebø må også kunne orientere om været når journalister slår på tråden.

– Spesielt når det er ferietid, er det mange journalister som ringer. Jeg får telefoner fra BT, VG, Nordlys og andre aviser, forklarer Slettebø.

Han har også som oppgave å varsle om været i fjernere himmelstrøk.

– Vi har mange kunder i shipping- og offshorebransjen. Jeg lager detaljerte varsler om vær og bølger i farvannet utenfor Norge, men også for havområder i andre deler av verden. I det siste har jeg for eksempel hatt et skipsvarsel i Middelhavet.

Bergen var førstevalg
- Jeg ville studere i Bergen av flere årsaker. Broren min hadde studert på Norges Handelshøyskole, og søsteren min tok russisk på UiB i sin tid. De skrøt veldig av Bergen, sier han og trekker frem tungen på vektskålen i valget av studieby:

– Mor er bergenser, og bestemor bor i Bergen. Da ble valget enkelt.

Permafrost og klima
Interessen for vitenskapen bak vær og vind, våknet sent hos Slettebø.

– Jeg begynte ikke å måle nedbør allerede som fireåring, som sikkert er tilfelle for mange meteorologspirer. Interessen kom først på videregående.

Slettebø tok avgjørelsen om videre utdanning da faren forslo meteorologi som studieretning på universitetet. I desember 2018 leverte han masteroppgaven i meteorologi og oseanografi med tittelen: «Peak-summer energy and carbon fluxes on a thawing permafrost site».               

 –  Jeg tok målinger av CO₂-balansen over en myr på Finnmarksvidden gjennom en måned om sommeren. Studieområdet lå i utkanten av permafrostsonen der vi forventer at klimaendringer kan ha stor innvirkning på frigjøringen av karbongass, forklarer Slettebø.

– Er du fremdeles opptatt av hva som skjer med klimaet?

– Jeg var nok mye mer opptatt av klimaendringene under studiene. I dag tenker jeg mindre på det, for jeg orker rett og slett ikke å gå rundt å bekymre meg for fremtiden hele tiden, sier han.

Med hjerte for faget
Slettebø opplevde årene på Geofysisk institutt som en god tid, både faglig og sosialt. Han tror det er lurt å lytte til eget hjerte når man skal velge studieretning.

– Mange går nok i fornuft-fellen når det gjelder studier og fremtidige jobbmuligheter. Men jeg tror det fort kan gå dårlig hvis man ikke er grunnleggende interessert i et fag, sier han og gir følgende råd:

– Velg fag med hjertet. Da har du garantert bedre mulighet til å fullføre og bli god på ditt felt.

Geofysisk institutt er også flink på utveksling. Det utnyttet Slettebø til fulle. I løpet av bacheloren tilbragte han to år i Bergen og ett år ute.

– Jeg var først på Svalbard og deretter i Nederland. Det er gode muligheter for spennende utvekslingsopphold, noe jeg anbefaler på det varmeste for kommende studenter. Du får nye venner og garantert opplevelser for livet.

– Er masteren din relevant for jobben du gjør nå?

– Godt spørsmål. Teamet i masteren er ikke relevant, isolert sett, i jobben jeg gjør i dag. Men faget, metoden og måten å jobbe på er i høyeste grad relevant. Jeg tror mange glemmer at man kan mer enn man tror etter at masteren er levert, sier han og utdyper:

– En master er jo per definisjon en smal oppgave. Da er det lett å glemme den faglige brede grunnmuren man har opparbeidet seg gjennom et langt studieløp.

– Trives du i jobben?

– Ja, det gjør jeg virkelig. Jeg har interessante arbeidsoppgaver, og heldigvis er alle opptatt av været, avslutter Slettebø.