Hjem

Det humanistiske fakultet

SKEIVT ARKIV

Klart for dypdykk i seksualitetshistorien

Skeivt arkiv har den største samlingen av (skeiv) seksualitetshistorie i hele Norden. Nå ligger alt til rette for folk som vil utforske materialet.

Fra bokomslaget til "Følelsers forvirring"
LESBEROMAN: I 1937 gir Borghild Krane ut det som trolig er den første norske romanen i norsk litteratur som åpent skildrer lesbisk identitet og lesbisk liv, Følelsers forvirring.

– Seksualitetshistorie er et «hot» forskningsfelt for tiden, både i Europa og USA. I Norge er vi derimot på etterskudd, det har lenge vært et tabu-emne og har kanskje blitt sett på som en litt tvilsom karrierevei. Men med Skeivt arkiv har Universitetet i Bergen muligheten til å bli det beste universitetet i Norden på feltet, sier professor i kulturvitenskap, Tone Hellesund.

I kjelleren på HF-bygget finnes nemlig Nordens største samling av skeiv historie. Omfanget er enormt, her finnes alt fra fotografier og selvbiografiske tekster til organisasjonsmateriale, tidsskrift, bøker og brosjyrer. Samlingen, som åpnet i 2015, forteller om skeiv historie i både nær og fjern fortid.

– Arkivet er interessert i den skeive historien fra 1950-tallet og framover, men også i skeiv historie så langt tilbake som vi har kilder. Vi har Skeivopediaartikler som går 1000 år tilbake i tid, sex mellom menn er for eksempel tema på flere runepinner, forteller Hellesund.

Et mangfold av historier

– Materialet i arkivet kommer fra både privatpersoner og organisasjoner, vi har fått inn alt fra et enkelt fotoalbum til flere hyllemeter fra HIV Norge. Slik får vi innblikk både i lesbiske hytteturer på 1970-tallet og hvordan kampen mot aids startet på 1980-tallet.

Hellesund er initiativtakeren bak arkivet og er nå leder for rådgivningsgruppen, mens historiker Runar Jordåen er daglig og faglig leder for arkivet.

– I Skeivt arkiv er det mange spennende historier å hente. Media har skjønt det – de bruker oss mye. Nå ønsker vi at også forskerne skal få øynene opp for samlingen og alle mulighetene som ligger der. Vi trenger mer kunnskap på dette feltet.

Historiker Birger Berge er en av seks masterstudenter ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap som hittil har benyttet kildemateriell fra Skeivt arkiv i masteroppgaven sin. Han undersøkte hvordan temaet «familie» har blitt forstått og diskutert i homobevegelsen, og hvordan det har endret seg over tid.

– Jeg brukte et par måneder på å bla gjennom og lese aviser og magasiner som Fritt Fram, Blikk og Løvetann. Det var fascinerende å benytte kilder som er mer eller mindre ubrukte i akademisk sammenheng, forteller han.

Bare fantasien setter grenser

Arkivet er ikke bare aktuelt for historikere, det finnes materiell og tematikker som er aktuelle for de aller fleste fagområder. Hellesund har utallige forslag til mulige prosjekter.

– En kan for eksempel skrive om den moderne homoorganiseringen fra 1950-tallet og fram til i dag, eller om sammekjønnssex i Norge før begrepet homoseksualitet var oppfunnet. Hva med et etymologisk prosjekt om alle skjellsordene og kallenavnene som har vært brukt om seksuelle avvikere opp gjennom tidene? Eller kanskje et litteraturprosjekt om homsecowboy-pocketbøker?

– Her er også masse materiell til juridiske prosjekter, og til prosjekter om medisinens og psykologiens historie knyttet til homoseksualitet. Det er bare fantasien som setter grenser, mener Tone Hellesund.