Hjem
Det humanistiske fakultet
Nyhet

HumSam-prisen 2021 til Ingvild Sælid Gilhus

– Å motta denne prisen er først og fremt veldig oppmuntrende med tanke på videre forskning og som stimulans til å gå gang med nye spennende prosjekter, sier Ingvild Sælid Gilhus, professor i religionsvitenskap.

Portrett av Ingvild Gilhus
HUMSAM-PRISEN 2021 - Ingvild Sælid Gilhus er et utmerket eksempel på den nysgjerrighetsdrevne forsker som brenner for sitt fag og som samtidig er åpen for innsikter fra andre fagområder, sier leder for priskomiteen i Det norske Videnskaps-Akademi som har tildelt Ingvild Sælid Gilhus HuMSam-prisen 2021.
Foto/ill.:
UiB

Ingvild Sælid Gilhus er tildelt Det Norske Videnskaps-Akademis pris for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap, HumSam-prisen 2021. Priskomiteen trekker blant annet frem Gilhus sine analyser fra tidlig egyptisk kristendom, manuskripter fra senantikkens Egypt og Nag Hammadi-kodeksene i sin begrunnelse.

Latter i religion

– Ingvild Sælid Gilhus er et utmerket eksempel på den nysgjerrighetsdrevne forsker som brenner for sitt fag og som samtidig er åpen for innsikter fra andre fagområder. Gilhus evner å kombinere fagområder på nyskapende vis, sier leder for priskomiteen Gunn Elisabeth Birkelund i Akademiets pressemelding om tildelingen.

"Det er derfor liten tvil om at hun har hatt meget stor innflytelse på utviklingen av religionsvitenskapen som disiplin i Norge", skriver komiteen i sin begrunnelse.

Gilhus sin forskning spenner over et vidt felt. Temaet til doktorgrad var gnostisisme og Nag Hammadi tekster. Etter hvert har hun også blitt en toneangivende forsker innenfor nyreligiøsitet i Norge.

Det er liten tvil om at Gilhus har hatt meget stor innflytelse på utviklingen av religionsvitenskapen som disiplin i Norge

– Jeg ble etter hvert mer interessert i temaer som spente videre, slik som latter i religioner og endring av syn på dyr i senantikken, forteller Gilhus.

Fruktbare samarbeid

Hun innledet etter hvert et samarbeid med forskerkollegaene Lisbeth Mikaelsson, Torunn Selberg og Bente Alver.  Ett samarbeid som har resultert i flere prosjekter og et fruktbart samarbeid gjennom flere tiår.

– Jeg har jobbet spesielt nært med Lisbeth Mikaelsson og vi har også publisert mye sammen opp gjennom årene, sier Gilhus.

Gilhus har hele tiden vekslet litt i forhold til om det har vært antikken eller nyreligiøsitet som har stått i sentrum for forskningen.

– Når det gjelder de tingene som jeg har vært opptatt av, så er fellesnevneren at det har vært noe ved dem som har fanget interessen min, og som gjør at jeg har hatt lyst til å bore dypere, uten at det har vært planlagt så nøye på forhånd at forskningen min skulle ta den retningen den gjorde, sier Gilhus.

Roser fagmiljøet

I de siste årene har hun vært tilbake i antikken og i asketiske miljøer i Egypt i 4. og 5. århundre. Gilhus roser miljøet hun er en del av ved Universitetet i Bergen og sier religionsvitenskap har et inspirerende og internasjonalt fagmiljø.

– Både fagmiljøet generelt og antikkforskningen spesielt har betydd og betyr veldig mye for meg. Det har også hatt mye å si at både antikke religioner og nyreligiøsitet er emner der det er mange og interesserte studenter, det bidrar sterkt til å holde disse emnene levende og aktuelle, sier Gilhus.

Snåsamannen og engler

Priskomiteen fremhever også Gilhus sin evne til å velge fra et overraskende kildemateriale når hun forsker på nyreligiøsitet. I begrunnelsen skriver de at hennes teoretiske innfallsvinkler er innovative – noe hun blant annet viser i sine studier av fenomenet Snåsamannen og den moderne troen på engler.

På spørsmål om hvorfor disse fenomenene har fått en spesiell plass i hennes forskning, svarer Gilhus:

– Når det gjelder Joralf Gjerstad, eller Snåsamannen, synes jeg det er interessant å se hvordan media bidrar til «religionifisering» og endring i synet på hvem som er religiøse autoriteter i Norge i dag.  Hvordan får Gjerstads karismatiske autoritet legitimitet i kirken? spør hun.

I forhold til englene har hun blant annet vært opptatt av å se hvordan deres betydning har utviklet seg og endret seg over tid.

– Engler har vært viktige fra oldtiden og til í dag, men de skifter karakter og endrer seg med de kulturer de er en del av. Dette gjør det spennende å sammenligne engler i forskjellige perioder og se hva endringene består i og hva dette sier om religion, sier Gilhus. 

Klær i tidlig klosterliv

I mars gir Gilhus ut en bok om tidlig klosterliv i det gamle kristne Egypt. Boken tar blant annet for seg askese og bruk av klær i senantikkens Egypt. Gilhus sier hun vil fortsette å jobbe   med klosterliv og askese.

– Jeg holder på å arbeide meg inn i et nytt prosjekt der et hovedtema er hvilke følelser som ble aktivert og spilt på i de asketiske religiøse bevegelser i Egypt i senantikken og hvilken variasjon det er i disse bevegelsenes emosjonelle profiler, sier Gilhus

Komplett akademiker

Jan Heiret, instituttleder ved AHKR mener Gilhus er en komplett akademiker som virkelig har gjort seg fortjent til denne prisen.

– Ingvild er en intellektuell nysgjerrig og kreativ forsker. Hun er en inspirerende lærer, veileder og formidler. Og hun er en ansvarsbevisst kollega som gjennom et langt liv ved universitetet både har vært dekan og tatt på seg tunge styreverv. For en instituttleder er hun en drøm, fordi hun alltid sier ja når små som store oppgaver skal utføres. Jeg er derfor veldig glad for at akkurat Ingvild har fått HumSam-prisen, sier Heiret.