Setter bærekraft på timeplanen

Bærekraftige utviklingsmål (SDG - Sustainable Development Goals) er FNs mål for å skape en bærekraftig utvikling. Målet er å sikre behovene til mennesker som lever i dag og som samtidig sikrer fremtidige generasjoner. De nye studieemnene er et direkte svar på FNs forventninger om nasjonalt innsats i de 193 medlemslandene.

– UiB leder norske universiteters SDG-arbeid. Etter den aller første nasjonale SDG-konferansen avholdt her ved UiB er vi også i en posisjon hvor vi må fortsette å være særskilt fremoverlente. Derfor gleder det meg å se disse to nye emnene, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen.

Studentene engasjert

– FNs Agenda 2030 og de 17 bærekraftsmålene setter fokus på viktige globale problemstillinger som vi opplever at også studentene våre er opptatte av. Institutt for biovitenskap har allerede lang erfaring med bærekraftsfokuset og anvendte aspekter både hva gjelder forskning og undervisning, som vi nå bygger videre på, sier instituttleder Ørjan Totland. 

For å styrke bærekraftsfokuset, har instituttet rekruttert to sentrale fagpersoner. Førsteamanuensis Katja Enberg har bakgrunn fra Havforskningsinstituttet.

– For meg er det veldig naturlig at studentene må engasjeres i dagsaktuelle problemstillinger som har betydning for hele samfunnet, og SDG målene er tydelige på disse og fungerer derfor veldig fint som bindende tema, sier Enberg.

Inger Måren er utnevnt som UNESCO Chair i Bærekraftig arv og miljøforvaltning, der kjernefokuset nettopp er bærekraftig utvikling.

– Ved å utvikle disse kursene parallelt ser vi for oss at vi kan dra veksel på erfaringer og undervisningsformer på tvers, understreker Måren.

Utvikler selvstendighet

Bærekraftsmålene har mange utfordringer uten klare fasitsvar. Det er trukket fram at ingen fagdisiplin kan løse målene alene.

Hvilke vurderinger har dere gjort for å få på plass det faglige innholdet?

– Vår ambisjon er å utfordre studentene til å tenke selv, uten at underviserne nødvendigvis serverer ‘riktige’ svar. Samtidig får studentene tilstrekkelig fagkunnskap til å forstå de faglige elementene i problemstillingene rundt livet under vann og livet på land, sier Enberg.

• Les også: UiB blir offisiell FN-partner for bærekraftig hav

Aktive undervisningsformer skal engasjere studentene til å ta eierskap i egen læring og læringsutbytte.

– Vi vil vektlegge det å belyse sammenkoblingene og vekselvirkningene mellom de forskjellige bærekraftsmålene, samt delmålene under SDG14 og SDG15 – for eksempel hvis du skal bevare havet (SDG 14), kan det bli mer utfordrende å utrydde sult (SDG 2). For det tredje ønsker vi at studentene lærer å tenke kritisk og å kunne gjenkjenne motivene til ulike aktører når bærekraft er oppe i samfunnsdebatten, sier Måren.

Emner for alle

Studieemnene har en bred målgruppe og legger til rette for at studentene med ulik bakgrunn og ulike studieløp skal ha utbytte. Også studenter som ikke studerer ved Universitetet i Bergen er velkommen til å melde seg på.

Hva betyr dette i praksis?

– Biologer kan ikke jobbe alene for å oppnå bærekraftsmålene knyttet til hav og land. Dette er i høyeste grad komplekse og tverrfaglige problemstillinger. Vi vil gå mer i dybden på to av målene som ligger nært opp til vårt fagfelt og undersøke trade-offs og synergier opp mot de andre målene. Mange av utfordringene som tas opp av andre fagfelt har også en klar link til biosfære-bærekraftsmålene (SDG 6, 13, 14 og 15). Vi ønsker derfor studenter fra alle fakultetene, samt studenter utenfor UiB hjertelig velkommen på disse to nye emnene, sier Måren.

– Jeg mener at tverrfaglig tilnærming på komplekse problemer bør bli en naturlig måte å jobbe på allerede tidlig i studiene. Mye av læringen på kursene vil skje i mindre grupper, og disse skal utformes slik at vi får delt kompetansen jevnt mellom gruppene, for eksempel ved at ikke alle biologene sitter i en gruppe, eller de som har kommet lengre i studieløpet blir delt mellom forskjellige grupper. Da får vi en arbeidsform tilnærmet den vi ser i dagens arbeidsliv – nemlig heterogene grupper hvor alle har sine egne styrker, samtidig som man jobber mot et felles mål, sier Enberg.

Åpen for alle

– Ved å åpne emnet for alle studenter vil vi også styrke Bergens posisjon som Norges bærekraftsby i et kunnskapsperspektiv, mener Måren og Enberg.

Hva betyr satsingen for UiBs ambisjoner om å være et attraktivt studiested?

– Ambisjonen er at UiB og andre utdanningsinstitusjoner i Bergen etter hvert kommer til å tilby emner som dekker de 17 bærekraftsmålene, og at alle emnene undervises i vårsemesteret og avsluttes med en felles SDG-studentkonferanse hvor studentene presenterer postere som sluttproduktet for sitt emne. Et slikt felles arrangement kommer til å gi enestående muligheter til å se helheten i bærekraftsagendaen og skape samarbeidsånd på tvers av studieretninger, fakulteter og institusjoner, sier Enberg. 

Strategisk viktig

De nye studieemnene er et av de første signalene om at all undervisning ved Universitetet i Bergen skal svare på globale utfordringer som FN ønsker tydeligere svar på.

– Institutt for biovitenskap har gjort et viktig nybrotsarbeid med utviklingen av emnene. Ved UiB har vi et strategisk fokus på at våre studenter skal bli tilbudt utdanning med høy SDG-relevans, men det er fagmiljøenes arbeid nedenfra og opp som er utgangspunktet for en slik satsing. De nye emnene viser nettopp dette, sier rektor Dag Rune Olsen.

Marin forskning er et av de tre satsingsområdene til Universitetet i Bergen.

– Jeg er veldig fornøyd med at bærekraftstenkingen også slår inn i utdanningsveiene på Universitetet i Bergen. Vi tror dette bare er starten, sier Amund Måge, marin direktør og medlem i styringsgruppen for SDG ved Universitetet i Bergen.

Olsen legger til:

– Vi har vært svært opptatt av å fokusere på helheten og sammenhengen mellom bærekraftsmålene til FN. Men man må naturligvis også fordype seg i de ulike målene for å forstå  helheten. Disse  nye emnene er gode muligheter i så måte, med hvert sitt fokus på FNs bærekraftsmål 14 og 15.