Hjem

Det medisinske fakultet

FRIMEDBIO 2018

Forskningsråds-millioner til tre medisinforskere

Per Eystein Lønning, Stian Knappskog og Anders Molven fikk tildelinger gjennom Forskningsrådets FRIMEDBIO.

FREIMEDBIO 2018
TILDELINGER: I 2018 fikk (f.v) Per Eystein Lønning, Stian Knappskog og Anders Molven FRIMEDBIO-midler.
Foto:
UiB

Tre prosjekter ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen fikk tildelinger i årets Fri prosjektstøtte for medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) fra Forskningsrådet. 

Til sammen har de søkt om rundt 30 millioner kroner. Den nøyaktige summen er først klar når tildelingsbrevet foreligger. 

Sammenligner brystkreftsgener

Forsker Stian Knappskog ved Klinisk institutt 2 søkte om 10 millioner kroner for å utføre storskala genanalyser som sammenligner friske og syke celler hos brystkreftpasienter i prosjektet Genetic alterations governing response to breast cancer therapy. Målet er å finne ut av hvorfor noen har god effekt av cellegiftbehandling mens andre ikke har det.

– Storskalatester er svært dyre, så pengene kommer til å gå med til disse testene. Håpet er at man i fremtiden kan bruke gentester for å finne ut hvilken medisin og dose som vil være best for hver enkelt pasient, sier Knappskog.

Studerer kreftcellens av- og på-knapp

Professor Per Eystein Lønning ved Klinisk institutt 2, har søkt om cirka 10 millioner kroner til prosjektet Prenatal BRCA1 methylation and breast and ovarian cancer risk. Prosjektet går ut på å forske videre på et spesielt gen (BRCA1) som spiller en stor rolle for om man har risiko for å få eggstokkreft og brystkreft eller ei. I tillegg til selve genet finnes det en av- og på-knapp, i BRCA1, som også påvirker om man har økt risiko for kreft eller ei. Har man feil i denne knappen, så viser nye data at man har økt risiko for eggstokkreft. 

– Med FRIMEDBIO-midlene skal vi undersøker genets av- og på-knapp i en stor populasjonstudie, for å finne ut eksakt hvor farlig det er å ha denne genfeilen, samt finne ut om den også gir risiko for brystkreft, sier Lønning.

Hvordan betennelse blir diabetes 

Professor Anders Molven ved Klinisk institutt 1, søkte om 9,9 millioner kroner til prosjektet Proteotoxicity in Chronic Pancreatitis and Diabetes.

I prosjektet skal forskerne undersøke hvorfor betennelse i bukspyttkjertelen oppstår når proteiner felles ut i cellene som produserer fordøyelsesenzymer. Videre skal de prøve å forklare hvordan denne betennelsen etter hvert vil føre til diabetes.

– Med FRIMEDBIO-midlene skal vi lage modellsystemer for å studere disse sykdomsprosessene. Dette vil være cellelinjer som vi dyrker i laboratoriet og musestammer som uttrykker de sykdomsfremkallende proteinene, sier Anders Molven.