Tilrettelegging for læring i fysikk

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål:

Emnet har som mål å dyktiggjera studenten til å kunne undervise i fysikk og naturfag på fagleg engasjerande og lærerike måtar.

Emnet skal formidle forståing for viktigheita av å ta utgangspunkt i elevane sine forkunnskapar og at utvikling av kompetanse i fysikk krev tilrettelegging for observasjon, refleksjon, språksetting og fagleg dialog knytt til ulike former for problemløysing.

Innhald:

Emnet tar opp tema som analyse av læreplanar, planlegging av undervisning, fagsyn, utforskande og elevaktive arbeidsmåtar, vurdering for læring og sluttvurdering samt refleksjon over eigen undervisningspraksis. Innan læringsteori vil teori og metodar knytt til fagleg dialog, lesing, skriving, problemløysing og bruk av informasjonsteknologi og ulike representasjonsformer bli tatt opp. Studenten vil også verta kjent med omgrepa allmenndanning, undervisning for berekraftig utvikling, utforskande arbeidsmåtar, modellbygging, og utfordringar og moglegheiter knytt til bruk av demonstrasjonar og praktiske arbeid i fysikk.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten har

  • inngåande kunnskap om sentrale læringsteoriar og overordna grunngjevnader og målsetningar for skulefaga naturfag og fysikk og korleis måla kan realiserast
  • avansert kunnskap om bruk av ulike elevaktive arbeidsmåtar, læring gjennom samarbeid, og utvikling av elevane sin innsikt i naturvitskaplege tenkemåtar og ferdigheiter i skriving, lesing, rekning og teikning i fysikk og naturfag
  • kan anvende kunnskap om faglege sjangrar, prinsipp og metodar for tilrettelegging for læring, utvikling av kompetanse i problemløysing, kritisk tenking, utforsking av faglege fenomen og kontroversielle tema, og vurdering av elevarbeid.

Ferdigheiter

Studenten kan

  • identifisere faglege kjerneidear og elevar sine faglege utfordringar, samt praktisere elevaktiverande framlegging av fagstoff med bruk av enkle demonstrasjonar
  • planlegge, grunngje, gjennomføre og vurdere undervisningsøkter som fremmer utvikling av kompetansar hos elevar med ulike interesser og føresetnader
  • kommunisere med elevane inn mot deira nivå både generelt, om fagstoffet og om deira læring, og praktisere aktiverande fagleg dialog og undervegsvurdering
  • anvende elevaktive og utforskande arbeidsmåtar og leggja til rette for utvikling av miljømedvit, handlingskompetanse og kritisk tenking.

Generell kompetanse

Studenten kan

  • søke opp relevant fag- og forskingslitteratur og bruke denne i skriftleg og munnleg argumentasjon om didaktiske val og vurderingar
  • undersøke og reflektere innsiktsfullt over undervisning og deltakarars responsar på denne alene og i samarbeide med kollegaer og medstudentar
  • identifisere og kommunisere usikkerheit i resultat ifrå utdanningsforsking
  • formidle fagdidaktiske problemstillingar og teoriar til kollegaer og til allmennheita.

Fulltid/deltid

Fulltid

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Vår
Krav til forkunnskapar

PEDA131, REALDI200 og langpraksis i 5. semester.

Emnet skal normalt tas parallelt med langpraksis i 8. semester

Tilrådde forkunnskapar
Kampuspraksisdag 5, 6 og 7
Studiepoengsreduksjon
10 studiepoeng overlapp med PHYSDID220
Krav til studierett
Studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet sitt lektorprogram i naturvitskap og matematikk
Arbeids- og undervisningsformer
Det vert brukt arbeids- og undervisningsformer som inneber diskusjon av faglege problemstillingar i grupper og plenum, arbeid med case- og problembaserte oppgåve i grupper og seminar med krav til forberedt deltaking.
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Tre obligatoriske skriftlege innleveringar inkludert innleveringar undervegs og deltaking i responsgrupper.

Fem munnlege oppgåver med framlegging på seminar

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i 3 påfølgande semester etter godkjenninga.

For å kunne ta eksamen i PHYSDI300 må normalt langpraksis i 8. semester vere bestått.

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

  • Munnleg eksamen
Karakterskala
Bokstavkarakterar med skalaen A, B, C, D, E, F
Vurderingssemester
Haust/Vår
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. juli
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Programansvarleg
Lektorutdanningsutvalet ved MN og UiBs sentrale programstyre for lektorutdanning har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. Matematisk institutt har det administrative ansvaret for programmet.
Emneansvarleg
Institutt for fysikk og teknologi
Administrativt ansvarleg
Institutt for fysikk og teknologi